Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Shibatispa vår som er ca ett år gammel har den siste dagen fått en veldig stor adferdsendring. Fra å være en hyper liten sak som jasser rundt i full fart, så ligger hun nå bare og sover/slapper av. Løpetid nr.1 kom ved va 6 månder, og sånn sett skal løpetid nr. 2 være rett rundt hjørnet, og hun har markert mye i det siste.

Den siste ukene +- et par dager så har hun kastet opp tre ganger inkludert i dag morges. I tillegg så har hun vært dårlig i magen i dag, og maste seg ut på tur tidlig på morgenen der hun bæsjet en relativ løs bæsj. Vi har vært ute å gått tur, og hun bare daffer etter uten å være spinnvill etter løv og andre ting slik hun vanligvis er.

Jeg merket i sted at hun synest at det er ubehaglig å dekke/sitte, og dette er noe hun ikke vil gjøre på kommando selv med en pølsebit som lokkemiddel (og hun er et matvrak). Det ser ut som hun har vondt i bakparten, og prøver å sette seg ned, men merker ubehaget "på vei ned".

Hun spiser som vanlig, har ingen (som hun gir uttrykk for) når vi tar på henne - selv når vi koser/masserer bakparten.

Hva kan dette være? Bør vi haste av gårde til veterinær?

Skrevet

Jeg har ikke saerlig erfaring med tisper, men ville i hvert fall tatt en tlf til vet i morgen tidlig og hørt hva de synes.

Skrevet

Ingen av de tingene er vel helt unormalt i forbindelse med løpetid, men jeg ville vel ringt vet bare for å utelukke evt (livmor)betennelse og andre ekle ting. Har dere sjekket om hun har noe feber? Siden hun kaster opp/ er slapp...

  • Like 1
Skrevet

I dag er hun bedre, men hun er fortsatt ganske daff, og er forsatt nølende til å sitte selv om det ikke er like ille som i går.

Noe jeg merket etter jeg skreiv første innlegg er at hun hadde mye luft i magen. Jeg la hodet ned til magen hennes og den romla mye! Og i tillegg så lå hun å rapa opp guffen lukt i hele natt.

Jeg ser det ann litt i og med at hun er på bedringens vei, men tar nok en telefon til veterinær dersom hun ikke blir frisk i løpet av dagen.

Skrevet

Det kan være noe så enkelt som uggen mage, eller noe så vanskelig som forstoppelse.. Følg nøye med, og gå heller en tur for mye/lenge enn for lite, iom at det stimulerer tarmene.

  • Like 1
Skrevet

En liten oppdatering for de som måtte være interessert: Kuma er nå frisk som en fisk! Hun var nok rett og slett bare dårlig i magen. Nå er hun tilbake til sitt gamle jeg og har den livsgnisten og energien hun alltid har hatt. :)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...