Gå til innhold
Hundesonen.no

Smak og Behag?


Taz

Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler meg aldri nervøs når jeg skal i ringen, men før jeg debuterte i lydighet var jeg det :oops: Vi var på NKK Kristiansand og jeg debuterte i klasse 1, og skule gå ekstreiør og juniorhandling samme dag. Jeg var så pissnervøs for lydigheten at jeg ble helt kvalm, og bare gledet meg til hvilken lettelse det ville bli når jeg var ferdig med øvelsene... Når jeg avr ferdig var jeg så lettet at jeg så på eksteriør og juniorhandling som bare barnematen i forhold, og etter den gang har jeg aldri vært nevøs før en utstilling :lol: (nå er jeg heller ikke nervøs før jeg skal gå lydighet lenger da, men..)

Så trine, du kan altså prøve å gå LP før du skal i ringen, så kanskje du blir kvitt forbien for å løpe i utstillingsringen :D

Skrevet

Heisann

Skjønner godt at du blir gal, det hender det jeg blir også, jeg er jo ganske fresk på dette med utstilling. Men har jo vært på noen valpeshow. Vi har da også sett litt på andre raser og boxern. Og det er helt ekstremt, dommere har så ekstrem forskjellig smak, og virker som det ikke finnes noe rase standard over hode! Og den ene dagen går de ut med gult og den andre med rødt. Kommer nok til og få mange overaskelser nå som vi skal begynne og stille i voksene klasser. Og folk sier så mye forskjellig at det går helt rundt i hodet mitt noen ganger.

Skrevet
Heisann

Skjønner godt at du blir gal, det hender det jeg blir også, jeg er jo ganske fresk på dette med utstilling. Men har jo vært på noen valpeshow. Vi har da også sett litt på andre raser og boxern. Og det er helt ekstremt, dommere har så ekstrem forskjellig smak, og virker som det ikke finnes noe rase standard over hode! Og den ene dagen går de ut med gult og den andre med rødt. Kommer nok til og få mange overaskelser nå som vi skal begynne og stille i voksene klasser. Og folk sier så mye forskjellig at det går helt rundt i hodet mitt noen ganger.

Du forstår meg. :)

Hehe. Utstilling er til å bli gal av. Hehe

Skrevet
Jeg føler meg aldri nervøs når jeg skal i ringen, men før jeg debuterte i lydighet var jeg det :oops: Vi var på NKK Kristiansand og jeg debuterte i klasse 1, og skule gå ekstreiør og juniorhandling samme dag. Jeg var så pissnervøs for lydigheten at jeg ble helt kvalm, og bare gledet meg til hvilken lettelse det ville bli når jeg var ferdig med øvelsene... Når jeg avr ferdig var jeg så lettet at jeg så på eksteriør og juniorhandling som bare barnematen i forhold, og etter den gang har jeg aldri vært nevøs før en utstilling :) (nå er jeg heller ikke nervøs før jeg skal gå lydighet lenger da, men..)

Så trine, du kan altså prøve å gå LP før du skal i ringen, så kanskje du blir kvitt forbien for å løpe i utstillingsringen :(

Hmm. Hadde kanskje vært en fordel med en hund som kunne startet i LP da.. ;)

Men er faktisk ikke redd sånt, det er noe med utstilling som gjør meg veldig nervøs.. :oops:

Skrevet

Det er mye forskjellig, og mye smak og behag. også en del favorisering. utstillingsmiljøet virker egentlig veldig hyggelig, men det kan være råttent.

Ta feks vårt første valpeshow, kjempebra kritikk, riktignok ingen plasering. Vår første utstilling: dritt-kritikk, hunden ligner visst ikke på en buhund(ja, det stod det ja..) og gul plasering. Den samme dommeren utviste en buhund pågrunn av det hun mente var feil farge. Varglett kalles den. står riktignok ikke så veldig mye om det i rasestandaren, og der komer virkelig smak og behag inn. noen dommere ser forbi fargen, og ser mer på resten. Andre, som hun her, så nesten ikke på bikkja. Wrong coat colour og disk..

still for 5 dommere hvertfall før du gir opp diego. så sjekk om du har flest negative eller positive plaseringer og kommentarer :D

Skrevet
jeg har stilt hund i næremere 10 år å og jeg kan love deg en ting du blir aldri utlært og jeg har no alltid svære sommerfuler i magen hver gang jeg skal i ringen. som jeg sier er du ikke litt nervøs før du skal i ringen så er du meget godt vandt med å stille. :wink:

Hehe ja jeg har sommerfugler men det er mest fordi at jeg gleder meg enn at jeg er redd.

Men jeg er nok nærvøs noen ganger også ja. Men ikke i forhold til det jeg var på de to første utstillingene. Jeg holdt på å gå i bakken!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...