Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor alt-mulig-hund?


potifa
 Share

Recommended Posts

Vi har alltid vært retriever- mennesker, vi er oppvokst med retrievere og golden var et naturlig valg da vi skulle ha vår første hund sammen. Noen hunder senere så er vi på utkikk etter en allsidig "alt-mulig-hund". -Og vi vil gjerne ha hjelp til å kanskje "kikke litt utenfor boksen" denne gangen. Vår

forrige flat mistet vi for tidlig men første valget vårt er en ny flat. En av grunnene til at vi ikke har landet helt på flatten er fordi vi gjerne kunne tenkt oss en rase som ikke hadde like stort behov for å vise sin kjærlighet til alt og alle. Dette ønsket viker vi selvsagt fra for andre egenskaper, det er vanskelig å treffe på alle punkter. Derfor ville vi høre om Sonen hadde noen forslag til andre potensielle raser. :)

Vi ønsker:

- En mellomstor- stor (springer størrelse og oppover, men vi er ikke begeistret for gigantrasene)

- En hund som har lite jakt i seg. Vi ønsker å ha hunden løst uten å tenke på jakt instinkt som tar overhånd.

- En hund som ikke lager mye unødvendig lyd. Å bjeffe fordi det kommer en bil eller noen går rundt huset er okei å varsle om, men ikke utover det.

- Semilanghåret/langhåret o.l. Vi ønsker ikke korthåret hund som f.eks rottweiler. Moderat mengde med pelsstell, heller gjennombørsting eller at alt fester seg i pelsen.

- En hund som vil være ivrig med på agility/lydighet/blodspor o.l aktiviteter på hobbybasis. Dvs. vi ønsker en hund som gir mer av seg enn en golden som deltar fordi du ber om det. En hund som vil være med, den trenger ikke å være super innenfor enhver gren, men gjerne en hund som er naturlig førervennlig og kontaktsøkende.

- En hund som ikke må ha masse mental trening for å trives. De fleste ukene foregår med fysisk mosjon og innslag av mental trening.

- En hund som ikke må hilse på alt og alle,- men som ikke har noe form for frykt, usikkerhet, samkjønnsaggressjon eller lignende.

- En hund som har jevnt over "god helse", vi har mistet for mange hunder til sykdom.

Vi er i skogen daglig, liker å trene lydighet/agility eller en hundesport som både eier og hund synes er gøy, deltar på treff og kurs, har mye familie og venner som har hund og vi er generelt over gjennomsnittet opptatt av hund. Vi ønsker en aktiv familiehund som vil trives godt med noen dager i Setesdalen og noen dager i sofaen.

Raser som vi har snust litt på og som har ingen sammenheng med hverandre i det hele tatt.

- Engelsk springer spaniel. Nydelige og passer på flere områder, men de kan virke en dose for aktive for oss.

- Saluki. Nydelige, sjarmerende hunder. Men det er nok egentlig for å ha noe fint å se på! ;)

- Collie. Virkelig flotte hunder, men mentaliteten skremmer oss veldig og det virker vanskelig å finne et kull som er verdt å satse på.

Kjør på med forslag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ikke velger en annen rase og blir på flat'en vil jeg si at med nøye valg av linjer vil dere kunne få en roligere type som ikke må hilse på alt og som har utgangspunkt for et langt liv. Rasen har jo få sykdommer utenom kreften sånn sett.

Jeg vet mange retrieveremennesker liker/har/skaffer seg senere en spaniel (hovedsakelig ES og WSS har jeg inntrykk av), så det er nok noe i at liker du retrievere kan du lett like dem også :)

Masse lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker:

- En mellomstor- stor (springer størrelse og oppover, men vi er ikke begeistret for gigantrasene)

- En hund som har lite jakt i seg. Vi ønsker å ha hunden løst uten å tenke på jakt instinkt som tar overhånd.

- En hund som ikke lager mye unødvendig lyd. Å bjeffe fordi det kommer en bil eller noen går rundt huset er okei å varsle om, men ikke utover det.

- Semilanghåret/langhåret o.l. Vi ønsker ikke korthåret hund som f.eks rottweiler. Moderat mengde med pelsstell, heller gjennombørsting eller at alt fester seg i pelsen.

- En hund som vil være ivrig med på agility/lydighet/blodspor o.l aktiviteter på hobbybasis. Dvs. vi ønsker en hund som gir mer av seg enn en golden som deltar fordi du ber om det. En hund som vil være med, den trenger ikke å være super innenfor enhver gren, men gjerne en hund som er naturlig førervennlig og kontaktsøkende.

- En hund som ikke må ha masse mental trening for å trives. De fleste ukene foregår med fysisk mosjon og innslag av mental trening.

- En hund som ikke må hilse på alt og alle,- men som ikke har noe form for frykt, usikkerhet, samkjønnsaggressjon eller lignende.

- En hund som har jevnt over "god helse", vi har mistet for mange hunder til sykdom.

Vi er i skogen daglig, liker å trene lydighet/agility eller en hundesport som både eier og hund synes er gøy, deltar på treff og kurs, har mye familie og venner som har hund og vi er generelt over gjennomsnittet opptatt av hund. Vi ønsker en aktiv familiehund som vil trives godt med noen dager i Setesdalen og noen dager i sofaen.

Utenom det som jeg har uthevet, har du beskrevet eurasiergutten min på en prikk!

Nå er ikke eurasier en veldig homogen rase, dvs at det er en del individsforskjeller, så jeg anbefaler ikke nødvendigvis eurasier, men min gutt passer i hvert fall fint inn i det du skriver. Han har lyd, men det er vakt, så han bjeffer ift besøk og sånt, og ikke i tide og utide.

Veldig lite jaktinstinkt, fin med andre hunder, litt reservert overfor fremmede, men ikke sky; dvs han hilser om folk tar initiativ til det, men bryr seg ellers ikke om folk han ikke kjenner. Besøk hjemme eller å treffe på folk han kjenner er alltid gøy, men det var en rimelig enkel jobb å laere han at hopping og slikking i fjes ikke er lov.

Minimalt med pelsstell, jeg børster han en kjapp runde en gang i blant når jeg kommer på det, men han har aldri hatt floker, og jeg har dusjet han med sjampo to-tre ganger, tror jeg, på de snart tre årene jeg har hatt han.

Han trenger ikke egentlig mental stimuli utover det han får "naturlig", dvs av å snuse i skogen, gå tur nye steder en gang i blant, leke med kompisene sine, hilse på nye hunder og få vaere med meg på besøk, på bussen, utekafe osv, han er veldig glad i å gå tur og ser ut som om han trives med å bare få det, men vi har vaert på flere agility- og sporkurs, samt et runderingskurs, og det er åpenbart at han trives med å jobbe. Ift det jeg hadde hørt om eurasier på forhånd, er jeg absolutt positivt overrasket over hvor kjekt det har vaert å gå på kurs med han. Han kommer nok aldri til å gjøre det stort på agilitybanen pga mangel på fart og smidighet, men vi kunne absolutt startet agility uten å drite oss ut om jeg hadde giddet å legge litt mer tid og energi i agilitytreningen. Spor er nok det han synes er kjekkest, jeg tror faktisk det er Det Gøyeste I Verden :D

Vi har kun gått ID-spor, men han ville nok syntes at blodspor er minst like gøy! Vi har som sagt bare vaert på ett runderingskurs, men han jobbet veldig fint, og vi drar gjerne på kurs igjen om vi får sjans. Lydighet synes rett og slett ikke jeg er så gøy, men jeg kjenner mange som har tatt bronsemerke med eurasieren sin, og også et par som starter i lydighet (klasse 1 og 2, så vidt jeg vet).

Det er regnet som en rimelig frisk rase med god gjenommsnittlig levealder. Det finnes HD og patella luxasjon i rasen, men er seff ikke lov å avle på det. Man boer likevel sjekke bakover i linjer, og evt tidligere kull hos foreldredyrene. Ellers står det i avlskravene at avlshunder skal sjekkes for feilstilte øyehår, regner med det betyr at det er noe man boer vaere obs på i rasen, men hvor utbredt det er, vet jeg ikke.

Edit: postet først for tidlig.

Endret av lucy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippe masse fint om eurasieren.

Tusen takk for fyldig informasjon. Dessverre er det noe med rasen som ikke appellerer helt til meg. De individene jeg kjenner er det mye lyd i og dårlige erfaringer gjør det nok lettere å "luke den bort". Men ellers takk :)

spanielene eller langhårsbelgerne kanskje?

I frykt for å få en fisk i panna så har jeg inntrykket av at belgerne krever en hel del og enda litt mer. Særlig mentalt, selv om vi trener en del mentaltrening kan det virke vel ambisiøst. Jeg vet ikke. Jeg kjenner dessverre ikke til noen av dem godt nok.

Første jeg tenkte på var Engelsk springer. Har hatt det før og skal definitivt ha det igjen (dog blir det i tillegg til tollerne). ;)

Så gøy at du tenkte den siden det er en rase vi har tenkt litt på. Slik vi kjenner til rasen så kan det virke som den er i overkant for aktiv. Kunne du fortalt litt om de du har hatt og slik du kjenner til rasen?

Pinscher høres ut som den perfekte hund for dere!

Untatt det med pelsen...

Bare si ifra dersom du vil jeg skal skrive litt om rasen dersom du ønsker det.. :)

Takk for forslag! Den er nok for liten i forhold til hva vi ønsker og så var det det med pelsen...

Endret av potifa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du tenkte den siden det er en rase vi har tenkt litt på. Slik vi kjenner til rasen så kan det virke som den er i overkant for aktiv. Kunne du fortalt litt om de du har hatt og slik du kjenner til rasen?

Jeg har bare eid en selv, men har jo en del bekjentskaper innen rasen, og mitt jevne inntrykk er at dette er svært tilpasningsdyktige hunder. Jeg tror en springer kan fungere som en aktiv konkurransehund som gjerne flyr i fjellet hver eneste dag, men den kan like gjerne være en aktiv familiehund. Ut ifra hva du skisserer i ditt første innlegg, tror jeg dette kan passe fint. Det er flere med springer her som sikkert kan uttale seg om aktivitetsnivå på sine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare eid en selv, men har jo en del bekjentskaper innen rasen, og mitt jevne inntrykk er at dette er svært tilpasningsdyktige hunder. Jeg tror en springer kan fungere som en aktiv konkurransehund som gjerne flyr i fjellet hver eneste dag, men den kan like gjerne være en aktiv familiehund. Ut ifra hva du skisserer i ditt første innlegg, tror jeg dette kan passe fint. Det er flere med springer her som sikkert kan uttale seg om aktivitetsnivå på sine hunder :)

Takk. :) Jeg håper noen stikker innom tråden og kan fortelle litt mer om dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var puddel (men så er jeg puddelfanatiker og venter valp) men pelsen blir jo utelukket her. For selv om man klipper puddelen i en hverdagslig terrierklipp er det jo noe med å ta seg tiden til det. Utover det når jeg tenker litt så kan Tolleren passe. En fantastisk rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I frykt for å få en fisk i panna så har jeg inntrykket av at belgerne krever en hel del og enda litt mer. Særlig mentalt, selv om vi trener en del mentaltrening kan det virke vel ambisiøst. Jeg vet ikke. Jeg kjenner dessverre ikke til noen av dem godt nok.

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk ;) Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer selvsagt :)

Er dere vant med Flat tror jeg ikke dere vil synes at en springer blir 'for mye'. Jeg er vant med dalmis, men valgte og gå ned på størrelse, og endte opp med springer. Nå er han ikke mer enn tre mnd, men han har en helt annen ro i kroppen enn dalmisene hadde på samme alder.

Jeg har vanket i spaniel ( springer ) miljøet de siste par årene, og tror at jeg har funnet den perfekte rasen nå. Jeg hadde vel omtrent akkurat samme ønskeliste som du har skrevet lengre oppe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at springer høres bra ut. :)

Jeg syntes ikke jaktinnstinktet er noe problem. Det er litt der, men det å være sammen med oss veier som regel tyngre. :)

I skogen kan vår finne på å gå lenger og lenger ut, men det holder å snakke til henne / kalle inn når man ser at hun har noe spennende i nesen.

Ellers er vi veldig fornøyde med hvordan hun er. :) Perfekt altmuligrase syntes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller?

Det har absolutt vært diskusjon om tolleren. Men etter å ha møtt for mange usikre, nervøse og dårlige individer føles det litt ut som jungelen av collie og vi ville fort gått oss vill. Den kan også virke noe for reserverte.

Min første tanke var puddel (men så er jeg puddelfanatiker og venter valp) men pelsen blir jo utelukket her. For selv om man klipper puddelen i en hverdagslig terrierklipp er det jo noe med å ta seg tiden til det. Utover det når jeg tenker litt så kan Tolleren passe. En fantastisk rase.

Takk for forslag men puddelen tiltaler oss dessverre lite.

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk ;) Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Ja, jeg leste jo litt i den tråden. Kunne jo kanskje sett litt mer på rasen... Tja... Smake litt på....

Takk! :ahappy:

Springer selvsagt :)

Er dere vant med Flat tror jeg ikke dere vil synes at en springer blir 'for mye'. Jeg er vant med dalmis, men valgte og gå ned på størrelse, og endte opp med springer. Nå er han ikke mer enn tre mnd, men han har en helt annen ro i kroppen enn dalmisene hadde på samme alder.

Jeg har vanket i spaniel ( springer ) miljøet de siste par årene, og tror at jeg har funnet den perfekte rasen nå. Jeg hadde vel omtrent akkurat samme ønskeliste som du har skrevet lengre oppe.

Tusen takk for litt informasjon. Det kan virke som vi har overvurdert springeren litt.- Eller undervurdert oss selv :) De hjemmesidene til oppdrettere jeg har sett litt på virker til å drive med jakt, så vi får litt inntrykket av at det er en rase som vil brukes på det området.

Enig i at springer høres bra ut. :)

Jeg syntes ikke jaktinnstinktet er noe problem. Det er litt der, men det å være sammen med oss veier som regel tyngre. :)

I skogen kan vår finne på å gå lenger og lenger ut, men det holder å snakke til henne / kalle inn når man ser at hun har noe spennende i nesen.

Ellers er vi veldig fornøyde med hvordan hun er. :) Perfekt altmuligrase syntes jeg.

Takk for mer springerinformasjon! Hvordan ser du forskjellene mellom kelpien og spanielen? Altså gruppe 1 vs. gruppe 8? Mht. innlæring, førervennlighet, lydighet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ha lest mye om working springer?

Jeg tror de fleste oppdrettere ønsker at hundene skal brukes, men ikke akkurat hva de skal brukes til. Men det er noe som heter jaktanleggsprøve, og dette er noe mange ønsker at hundene skal delta på. Da får man se om anleggene for jakt ligger i hundene fortsatt. De skal følge et slepespor etter kanin, svømme ut og hente en fuglevinge ( eller dummy ) og gå foran fører og søke gjennom et terreng ( støkke opp fugl ).

Det er ikke så mange 'standard' springere som brukes på jakt, men noen finnes :) Men de aller, aller fleste springere fungerer som aktive familiehunder/ treningskamerater.

Til din bruk holder det i massevis med en 'standard' springer. En working har et par ekstra hakk med energi ;) Og da ligger de minst i samme sjikte som Flatten i aktivitet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mer springerinformasjon! Hvordan ser du forskjellene mellom kelpien og spanielen? Altså gruppe 1 vs. gruppe 8? Mht. innlæring, førervennlighet, lydighet? :)

Kelpien har mye større lekelyst og konsentrasjon, noe som gjør det lettere å trene lydighet.

(Må si at jeg har en veldig god treningshund i kelpien og det takker jeg linjene litt for også, ikke bare rasen.)

Men springeren min har også ganske god lekelyst, og jeg er veldig fornøyd med henne som treningshund. Jeg var utrolig stolt og fornøyd med henne til at hun var min første treningshund og at vi lærte sammen. Da kelpien kom havnet hun litt på siden fordi hun er miljøberørt, noe som gjør at vi har slitt på konkurranser.

Men det er jo henne som individ og ikke som rase, en springer er jo normalt sett en veldig trygg og sosial hund. :)

Jeg tror jeg kunne kommet ganske langt med henne om jeg hadde lagt inn en skikkelig innsats og hun ikke var berørt. Da tenker jeg opp til klasse III hvertfall.

Innlæring: Begge lærer fort

Førervennlighet: Begge er førervennlige men springeren lar seg lettere distahere, feks av lukter og vanskelig miljø.

Lydighet: Springeren har litt mer egne meninger. :P

Merk at jeg sammenligner mine hunder nå, har jo ikke hatt flere individer av hver rase som ville gitt et riktigere bilde.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere faller tilbake på flat så vil jeg bare stemme i at det finnes masse bra oppdrett med litt roligere gemytt i forhold til sin elsk på mennesker. Har sett at majoriteten av jaktavla flatter er litt mer reserverte, bryr seg liksom ikke så mye om folk og andre hunder. Du vil ikke ha det jaktinstinktet i dem som jeg tror du er skeptisk til, som du sikkert vet som erfaren retriever eier så er deres jaktinstinkt ikke til å sammenlignes med f.eks setter, støver, elghund osv. Disse jakthundrasene er opptatt av å støkke, lose, jage og få fatt i viltet mens retrievern er mer opptatt av å markere nedfall, søke og "bring home the bacon" i samarbeid med fører.

Ellers når jeg leser beskrivelsen din så tenker jeg på kelpie, springer spaniel, kooiker. Appenzeller sennenhund skal og være en topp familiehund, brukshund og et normalt aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett neglisjert tråden min. Tusen takk for deres innspill som jeg har lest men glemt å svare på.

Vi gikk litt inn i tenkeboksen mht spanielen, lest og snakket med oppdrette og selv om det høres ut som en flott rase, så faller vi alltid tilbake på flatten.

Kelpien har mye større lekelyst og konsentrasjon, noe som gjør det lettere å trene lydighet.

(Må si at jeg har en veldig god treningshund i kelpien og det takker jeg linjene litt for også, ikke bare rasen.)

Men springeren min har også ganske god lekelyst, og jeg er veldig fornøyd med henne som treningshund. Jeg var utrolig stolt og fornøyd med henne til at hun var min første treningshund og at vi lærte sammen. Da kelpien kom havnet hun litt på siden fordi hun er miljøberørt, noe som gjør at vi har slitt på konkurranser.

Men det er jo henne som individ og ikke som rase, en springer er jo normalt sett en veldig trygg og sosial hund. :)

Jeg tror jeg kunne kommet ganske langt med henne om jeg hadde lagt inn en skikkelig innsats og hun ikke var berørt. Da tenker jeg opp til klasse III hvertfall.

Innlæring: Begge lærer fort

Førervennlighet: Begge er førervennlige men springeren lar seg lettere distahere, feks av lukter og vanskelig miljø.

Lydighet: Springeren har litt mer egne meninger. :P

Merk at jeg sammenligner mine hunder nå, har jo ikke hatt flere individer av hver rase som ville gitt et riktigere bilde.

Ja, jeg mente i din erfaring mht gruppe 8 og gruppe 1 hund :) Takk for svar!

Dersom dere faller tilbake på flat så vil jeg bare stemme i at det finnes masse bra oppdrett med litt roligere gemytt i forhold til sin elsk på mennesker. Har sett at majoriteten av jaktavla flatter er litt mer reserverte, bryr seg liksom ikke så mye om folk og andre hunder. Du vil ikke ha det jaktinstinktet i dem som jeg tror du er skeptisk til, som du sikkert vet som erfaren retriever eier så er deres jaktinstinkt ikke til å sammenlignes med f.eks setter, støver, elghund osv. Disse jakthundrasene er opptatt av å støkke, lose, jage og få fatt i viltet mens retrievern er mer opptatt av å markere nedfall, søke og "bring home the bacon" i samarbeid med fører.

Ellers når jeg leser beskrivelsen din så tenker jeg på kelpie, springer spaniel, kooiker. Appenzeller sennenhund skal og være en topp familiehund, brukshund og et normalt aktivitetsnivå.

Tusen takk for innspill. Ja, de jaktavlede flatene er nok bedre miljøsosialiserte i flere generasjoner og får kanskje rikelig med mosjon i forhold til de som kjøper rasen for å få en "sort golden". Takk for gode forslag, men vi faller kun tilbake på flatten, vi får jobbe med å finne "roligere" linjer å være flinke til å lære hunden av og på knapp :)

Kan du ha lest mye om working springer?

Jeg tror de fleste oppdrettere ønsker at hundene skal brukes, men ikke akkurat hva de skal brukes til. Men det er noe som heter jaktanleggsprøve, og dette er noe mange ønsker at hundene skal delta på. Da får man se om anleggene for jakt ligger i hundene fortsatt. De skal følge et slepespor etter kanin, svømme ut og hente en fuglevinge ( eller dummy ) og gå foran fører og søke gjennom et terreng ( støkke opp fugl ).

Det er ikke så mange 'standard' springere som brukes på jakt, men noen finnes :) Men de aller, aller fleste springere fungerer som aktive familiehunder/ treningskamerater.

Til din bruk holder det i massevis med en 'standard' springer. En working har et par ekstra hakk med energi ;) Og da ligger de minst i samme sjikte som Flatten i aktivitet ;)

Ja! Det var selvsagt working spaniel jeg leste på et par hjemmesider om. Jeg skylder på dårlig google søk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...