Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg overtok en sheltietispe i slutten av januar,og fikk da vite at neste løpetid skulle være i mars/april.

Jeg kjenner ikke såååå godt til oppførsel rett før-under,og etter løpetiden.

Så jeg tenkte jeg skulle spørre..

Vi var med på hundetrening på torsdag,og da merket jeg at det var en hannhund som var veldig interessert i henne.

Hun sa klart ifra at han skulle holde seg vekk.

Men så etter en annen stund,kom en annen hannhunde og "jukket" på henne,og det godtok hun.

Den første var en mellomstor blanding. "jukkehunden" var en tibbe.

Om det er av betydning.

I tillegg så er hun vàr for min andre hund jeg har her hjemme.

En kastrert bc-hanne.

Hvis han nærmer seg meg,skal hun ta han.Hun napper etter han,og er generelt veldig bitchy,

Hun er ikke sånn til vanlig.

I tillegg syns jeg hun virker veldig slapp,innendørs.

Hun ligger på plasser hun normalt ikke pleier å legge seg.

Som ved gangdøren. Der er litt kjøligere enn inne i stua.

Hun sover stortsett hele dagen inne.

Ikke for det.. Hun er generelt rolig inne,men jeg syns liksom hun virker litt "slapp" nå,i forhold til når hun kom hit og de første ukene..

Hva er tegn på løpetid? og at den nærmer seg? :)

Det er ingen "spor" etter henne,enda. Så den har nok ikke kommet.

Skrevet

Er hufsa hoven?

Ta litt toalettpapir og press forsiktig på hufsa, da ser du om det kommer noe blod/farget utflod.

Og btw, noen av våre tisper lukter gooooodt syns gutta allerede en mnds tid før løpetiden virkelig kommer :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei!

Vi har en St. Bernhard tispe. Nydelige jenta<3 Hun har stakkar vært uheldig på sine 16 mnd, med blant annet tidlig operert AD. Hun fikk tidlig sin første urinveisinfeksjon, og har siden har rundt 3-4 stk. Den siste gikk veldig langt før vi oppdaget og hun tok derfor ultralyd som viste en tykk blærevegg. Antibiotikakuren tok det overraskende fort iflg. dyrlege. Dette var for 2-3 mnd siden.

For ca to uker siden begynte hun å slikke seg mye og vi fryktet en urinveisinfeksjon til. Dro til dyrlegen og oppdage der at hun dryppet noe gulgrønt. Ingen utslag på urinprøve, ingen blod e.l. Etter dette hovnet hun veeldig opp og det kom mye gulgrønn utflod som satt seg på gulv og andre steder. Slikkingen trappet seg opp. Nytt dyrlegebesøk etter en uke til med dette. Nå har påsken gått, og for 2 dager siden sluttet utfloden (vi renset med saltvann de to siste dagene). Nå er hun fortsatt hoven, men ingen blod eller utflod. Det skal sies at hun aldri har hatt løpetid, så vi krysser fingere og tror at det er det!

Bekymringen kom i dag da har hatt kraftig diarè. Hun har ikke feber, den har vi målt hver dag. Hun har også hatt oppkast et pr ganger på disse to ukene, men da kun etter å ha spist gress. I går fikk hun kokt fisk og kylling da vi slapp opp før tørrforet, kanskje det er grunnen?

Dyrlegen sa at hun hadde noe utslag på sist urinprøve som lignet noen celleforandringer? Noe unormalt for en så ung tispe da hun, og at det var vanskelig å si hva det var.

Vi har brukt opp hele forsikringen vår, og økonomien makter ikke veldig mange fler ultralyder o.l. Kan noen hjelpe med erfaringer fra første løpetid som kan ligne på dette?

Som sagt kan diareen kanskje forklares, også oppkasten. Men nå er hun så stakkars slapp i sengen sin at matmor og matfar begynner å bli veldig bekymret:(

Hun har forøvrig vært veeldig poppis blant hannhunder. Spesielt de siste mnd. Men hun lar de bare holde på stakkar..

Håper på historier som kan ligne, evt. tips og beroligende råd!

Takk:D

Skrevet

Ble det sagt noe om livmorbetennelse eller vaginitt? Fikk hun noe antiniotika for utfloden sin?

Takk for svar!

De har nevnt vaginitt nesten hver gang vi har vært inne og endt opp med urinveisinfeksjon. Denne gang var ikke annerledes, men skjønner at det er vanskelig for dyrelegene å konkludere med det? Ingen antibiotika. Årsaken var å se om det kom blod, fordi dette kunne tyde på første løpetiden. Fikk selvfølgelig spm om allmenntilstand, matlyst osv. Vanskelig å vite med slapphet, fordi hun har måttet blitt holdt i ro i samme periode, fordi halthet på AD beinet er kommet tilbake litt. Og det skaper jo en lettere deppressiv hund kan du jo tro:(

Livmorbetennelse nevnte hun, men fordi hun ikke har feber eller har andre symptomer så virket det som det ikke var særlig sannsynlig.

Skrevet

Om de tar prøver av utfloden (dype innvendige prøver) så ser de jo hvilke bakterier det er som forårsaker utfloden. Noe utflod er normalt, men så mye at det setter flekker, og atpåtil er grønnfarget tyder på bakterievekst... Og jeg hadde ikke latt det gå over av seg selv, iom at det er nesten umulig for livmora å tømme seg selv (pga utforming og oppoverbakke over bekkenet) uten rier. Ergo kan det ligge å brygge og brygge til det blir virkelig ille.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...