Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av Australian Shepherd med blue merle?


cst90
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Da må du se på foreldrene hva slags farger de kan gi, men det er ikke sikkert det blir den fargen.

Anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben så kan de hjelpe deg. Men svært få seriøse oppdrettere lar deg bestille valp kun pga du vil ha en blue merle.

En god hund er ingen farge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen der ute som vet om en kennel som driver med oppdrett av Australian Shepherd 'blue merle' ?

Er ingen oppdrettere i Europa som avler frem bare blue merle aussier.

Om fargen er det viktigste, vil jeg be deg være veldig forsiktig... Aussien har flere "issues" som gjør at fargevalg ikke burde være 1. prioritet når man skal kjøpe aussievalp. Man burde tenke på mentalitet og helse før fargen på valpen, og man burde tenke på om oppdretteren avler hunder som kan passe inn i ens hverdag.

Aussien er en gjeterhund som tilfeldigvis ser kul ut samtidig, de er avlet for å jobbe på gård og er ofte mye hund. En blå hvilkensomhelst hund kan bli en tikkende bombe, om man ikke vurderer andre ting enn farge før man velger å ta hunden med seg hjem.

om aussien

http://www.lizpalika.com/rightdog.html

http://www.mydogbree...pherd/index.php

om å KJØPE en aussie

http://www.mydogbree...an-shepherd.php

utdrag:

To ensure you buy only the best Australian Shepherd possible, you want to do your homework to understand every aspect of this dog. That way, you are not merely depending on the word of the breeder but can actually check the withers, the hips, the eyes, and so on yourself. In addition, make sure the breeder has had the litter checked for various genetic problems, which would include retinal atrophy and hip dysplasia, both devastating diseases to a working dog.

If you wanted an Aussie for the show ring, which includes appearance and agility showing, then remember that breeders will probably inbreed or line breed as a means of achieving the physical goals, quickly. While a top sire would be chosen, a good breeder would know there is much more to the formula than this. In other words, genetics make a huge difference in whether a dog wins a ribbon or not, which is a complex issue.

The bottom line is that working breeders of the Australian Shepherd should not just turn away from breeders focusing on genetics. You want a breeder that understands the strengths and weaknesses of this breed, being capable of developing litters that are fine specimens, again as close to perfect as possible. Any breeder should be open to answer questions, be willing to show you both mother and father, and have spent ample time socializing the puppies so they are not just excellent working dogs but also gentle, loyal family additions.

Heldigvis er det de færreste oppdretterne av aussie som selger valper basert på valpekjøpernes fargeønsker. Mange vil avfeie folk som har fargeønsker som 1. prioritet som valpekjøpere. Noen kan spørre deg om det er noen spesielle ønsker mtp på farge, men kan ikke love at valpen de mener passer deg har riktig farge.

Sakset fra en oppdretters hjemmeside:

"Interested puppy buyers, please note: Although we will always keep in mind the color preference of our puppy buyers we DO NOT place our pups in homes based solely on color choice. We evaluate the pups from day 1 and puppies are placed based on a wide variety of things including temperament, natural instinct, and suitability."

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da et like legitimt ønske, farge, som noe annet? Jeg vil stort sett ha tispe, og får ikke oppdretter en passende tispe i et kull jeg har meldt interesse for, så er det da ingen selvfølge at jeg tar en hann i stedet. Jeg er en sucker for merlene, og den gang jeg snuste på korthårscollie passet jeg bare på å finne bruksrettet oppdrett hvor merlehunder ble brukt. Så hadde jeg friheten til å sette temperament som nr 1, farge som nr 2, og kjønn som nr 3. Samt muligheten til å vente på neste mulighet dersom ingen passende valp dukket opp i førstekullet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til og sitere av en eller annen grunn, men, Rødhette&Ulven: Fargen kan absolutt være et legitimt krav, men det bør ikke være det eneste.. Om man har tid til og vente på valp så ser ikke jeg noe problem i og finne en god oppdretter også vente til det kommer en valp med riktig farge som også duger til det man vil med hundeholdet sitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle Australian Shepherd oppdrettere driver med oppdrett av Blue Merle- Kan ikke helt se at noen KUN avler på røde eller sorte :twitch: Men det er ikke alltid man får blue merle i hvert kull.

Det man først burde gjøre er å finne ut hva man ønsker av hunden. Skal den være brukshund, gjeterhund, trenings kompis eller kun familiehund? Så finner man en oppdretter som avler etter de kriteriene man har, og så kan man kontakte de og høre om de forventer blue merle i neste kull...

Farge burde absolutt ikke være det som er avgjørende når man velger valp, men det er lov å ha en drømme farge. Og selvsagt kan man velge å avstå fra ett kull fordi de ikke har rett farge, men å velge valp kun etter farge er aldri lurt, og ikke burde oppdrettere la valpekjøpere gjøre det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...