Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av Australian Shepherd med blue merle?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Noen der ute som vet om en kennel som driver med oppdrett av Australian Shepherd 'blue merle' ?

Endret av IW
Forbedret emnetittel
Guest Jonna
Skrevet

Da må du se på foreldrene hva slags farger de kan gi, men det er ikke sikkert det blir den fargen.

Anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben så kan de hjelpe deg. Men svært få seriøse oppdrettere lar deg bestille valp kun pga du vil ha en blue merle.

En god hund er ingen farge ;)

Skrevet

Noen der ute som vet om en kennel som driver med oppdrett av Australian Shepherd 'blue merle' ?

Er ingen oppdrettere i Europa som avler frem bare blue merle aussier.

Om fargen er det viktigste, vil jeg be deg være veldig forsiktig... Aussien har flere "issues" som gjør at fargevalg ikke burde være 1. prioritet når man skal kjøpe aussievalp. Man burde tenke på mentalitet og helse før fargen på valpen, og man burde tenke på om oppdretteren avler hunder som kan passe inn i ens hverdag.

Aussien er en gjeterhund som tilfeldigvis ser kul ut samtidig, de er avlet for å jobbe på gård og er ofte mye hund. En blå hvilkensomhelst hund kan bli en tikkende bombe, om man ikke vurderer andre ting enn farge før man velger å ta hunden med seg hjem.

om aussien

http://www.lizpalika.com/rightdog.html

http://www.mydogbree...pherd/index.php

om å KJØPE en aussie

http://www.mydogbree...an-shepherd.php

utdrag:

To ensure you buy only the best Australian Shepherd possible, you want to do your homework to understand every aspect of this dog. That way, you are not merely depending on the word of the breeder but can actually check the withers, the hips, the eyes, and so on yourself. In addition, make sure the breeder has had the litter checked for various genetic problems, which would include retinal atrophy and hip dysplasia, both devastating diseases to a working dog.

If you wanted an Aussie for the show ring, which includes appearance and agility showing, then remember that breeders will probably inbreed or line breed as a means of achieving the physical goals, quickly. While a top sire would be chosen, a good breeder would know there is much more to the formula than this. In other words, genetics make a huge difference in whether a dog wins a ribbon or not, which is a complex issue.

The bottom line is that working breeders of the Australian Shepherd should not just turn away from breeders focusing on genetics. You want a breeder that understands the strengths and weaknesses of this breed, being capable of developing litters that are fine specimens, again as close to perfect as possible. Any breeder should be open to answer questions, be willing to show you both mother and father, and have spent ample time socializing the puppies so they are not just excellent working dogs but also gentle, loyal family additions.

Heldigvis er det de færreste oppdretterne av aussie som selger valper basert på valpekjøpernes fargeønsker. Mange vil avfeie folk som har fargeønsker som 1. prioritet som valpekjøpere. Noen kan spørre deg om det er noen spesielle ønsker mtp på farge, men kan ikke love at valpen de mener passer deg har riktig farge.

Sakset fra en oppdretters hjemmeside:

"Interested puppy buyers, please note: Although we will always keep in mind the color preference of our puppy buyers we DO NOT place our pups in homes based solely on color choice. We evaluate the pups from day 1 and puppies are placed based on a wide variety of things including temperament, natural instinct, and suitability."

  • Like 3
Skrevet

Men det er da et like legitimt ønske, farge, som noe annet? Jeg vil stort sett ha tispe, og får ikke oppdretter en passende tispe i et kull jeg har meldt interesse for, så er det da ingen selvfølge at jeg tar en hann i stedet. Jeg er en sucker for merlene, og den gang jeg snuste på korthårscollie passet jeg bare på å finne bruksrettet oppdrett hvor merlehunder ble brukt. Så hadde jeg friheten til å sette temperament som nr 1, farge som nr 2, og kjønn som nr 3. Samt muligheten til å vente på neste mulighet dersom ingen passende valp dukket opp i førstekullet :)

Skrevet

Får ikke til og sitere av en eller annen grunn, men, Rødhette&Ulven: Fargen kan absolutt være et legitimt krav, men det bør ikke være det eneste.. Om man har tid til og vente på valp så ser ikke jeg noe problem i og finne en god oppdretter også vente til det kommer en valp med riktig farge som også duger til det man vil med hundeholdet sitt.

  • Like 1
Skrevet

Alle Australian Shepherd oppdrettere driver med oppdrett av Blue Merle- Kan ikke helt se at noen KUN avler på røde eller sorte :twitch: Men det er ikke alltid man får blue merle i hvert kull.

Det man først burde gjøre er å finne ut hva man ønsker av hunden. Skal den være brukshund, gjeterhund, trenings kompis eller kun familiehund? Så finner man en oppdretter som avler etter de kriteriene man har, og så kan man kontakte de og høre om de forventer blue merle i neste kull...

Farge burde absolutt ikke være det som er avgjørende når man velger valp, men det er lov å ha en drømme farge. Og selvsagt kan man velge å avstå fra ett kull fordi de ikke har rett farge, men å velge valp kun etter farge er aldri lurt, og ikke burde oppdrettere la valpekjøpere gjøre det heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...