Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

I de siste dagene jeg har fått høre at Blondie aldri har slappet av mens jeg har vært borte. Faren til Carl har vært hjemme hele tiden mens jeg har vært jobb og har sett at Blondie hele tiden har tittet i vinduet, løpt ned til ytterdøren, sett på bilene og trodd at det har vært meg som har kommet hjem og i det hele tatt ikke slappet av. Jeg merker også at hun er litt mer ivrig på hilsingen når jeg kommer hjem når jeg er her enn hjemme.

Hjemme sover hun hele tiden mens jeg er borte. Hun ligger litt på fanget til pappa, men hun sover mest ute i gangen. Hun luftes i hagen noen ganger i løpet av dagen mens jeg er på jobb av mamma og pappa. Når jeg kommer hjem når jeg er hjemme, så gjesper Blondie, strekker seg, logrer litt, slikker meg litt på hånden. I det hele tatt, veldig rolig og avslappet. Når jeg kommer hjem når jeg er hos Carl knurrer, bjeffer, og hyler hun mens hun hopper opp og ned og skal helst rundslikke hele meg, logrer som en gal og løper rundt. Hun virker mye mer stresset og ivrig.

Hva kan være grunnen til dette? Er det noe jeg kan gjøre for at hun lettere skal slappe av her? Nå er det snart 2 år siden jeg ble sammen med Carl, og hun har vært her ute flere ganger i uken på de snart 2 årene. Burde hun ikke vende seg til dette stedet da? Jeg begynner å frykte at hun aldri klarer å være alene og slappe skikkelig av annet enn hjemme.

Jeg tror hun har litt seperasjonsangst, da hun er ofte blir helt stresset og ikke klarer å roe seg ned om hun blir etterlatt alene på nye steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun finner seg nok ikke helt til rette der hun er. Ikke de vante luktene, rommene, tingene og menneskene som hun anser som sitt hjem. Hun er nok derfor ekstra ekstra glad for å se deg. :D Ville ikke kalt det seperasjonsangst, ville kalt det for ganske normal adferd.

Jeg personlig slapper heller ikke like godt av hos "fremmede", og Lilli løper som en gal hos mamma og nekter å roe seg nok til å sove skikkelig, selv om vi er der veldig ofte. :) Den forrige hunden min var det også likt med. Han trivdes for øvrig helt greit alene når han var hjemme, men hatet livet akkurat når vi skulle dra noen plass. Han prøvde å nekte mamma å dra på jobb ved å hver kveld sette seg oppå værneskoene hennes med en gang han så postjakken komme frem! :lol: Om vi var en annen plass enn det han mente var hjemme, så gikk han omtrent ikke an å forlate og fant ikke helt roen. Også da ekstremt glad for å se meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste tipsene jeg har hørt for å takle sånt er å begrense plassen hennes. Høres jo ut som om hun har hele huset å springe rundt i og stresser kanskje endel for å se når du kommer hjem og lignende? Hva skjer om du begrenser plassen hennes så hun ikke har mulighet til å titte ut vinduet, gå til ytterdøren, etc hele tiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan fortelle at tar jeg med meg hundene til foreldrene mine så girer dem seg opp. Hvorfor vet jeg ikke men nesten alt av hujnder jeg har hatt har vært mer utolig hos foreldrene mine enn dem er andre steder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LittleLight: Jeg ønsker ikke at hun ikke skal klare å roe seg ned når vi er andre plasser enn hjemme. Det kan jo ende opp med at hun begynner å bjeffe på biler eller folk når vi flytter ut, så får vi sur huseier også må vi flytte og det er jo ikke bra.

Soelvd: Jeg har ikke prøvd, men faren til Carl eller Carl er så og si alltid hjemme når jeg er borte, og jeg vet at hun blir mer urolig om hun er innestengt og hører alle de andre i huset tusle rundt. Dessuten føler jeg ikke for å stenge henne borte fra dem. Men ja, hun har hele huset. Hjemme blir hun stengt inne på et mindre rom når hun er alene, og det kan jo være derfor hun er rolig når hun er hjemme i forhold til før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å trene henne gradvis ved den "nye" plassen da? Ofte hjelper det å legge inn litt ekte valpe-alene-trening i en liten periode på en ny plass, slik at de firbeinte forstår at kommer plutselig tilbake på den nye plassen også. Det er ikke uvanlig at en hund som er vant til å være alene få plasser, blir urolig ved å bli alene (forlatt, vil bikkja si..hehe) en "ny" plass. Han forrige hunden jeg hadde var vent til å være alene mange forskjellige plasser, så han var på en måte generalisert på alene-trening, men han jeg har i dag - han er nesten overbevist om at jeg blir borte for alltid om jeg går fra han på en ny plass.

Mitt råd er ikke å kutte ned plassen hos hunden, men derimot å legge inn en liten dose alene-trening som tilvenning på nye plasser. Ofte er det ikke rare greiene som skal til, spesielt hvis man er litt i forkant før de får alt for mye erfaring av uro ved stedet de skal trenes til å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det kan man jo alltids prøve. Men det er jo vanskelig mtp på jobb og slikt. Jeg må jo dra på jobb og være borte i flere timer i strekk. Det kan jo løses ved at jeg ikke drar hit de dagene jeg jobber, men jeg er litt for en løsning hvor jeg kan kjøre ut hit å være her i flere dager, fordi det tar meg såpass lang tid å kjøre ut hit.

Hvor lenge tenker du jeg kan være borte fra henne til å begynne med da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det kan man jo alltids prøve. Men det er jo vanskelig mtp på jobb og slikt. Jeg må jo dra på jobb og være borte i flere timer i strekk. Det kan jo løses ved at jeg ikke drar hit de dagene jeg jobber, men jeg er litt for en løsning hvor jeg kan kjøre ut hit å være her i flere dager, fordi det tar meg såpass lang tid å kjøre ut hit.

Hvor lenge tenker du jeg kan være borte fra henne til å begynne med da?

Hvis du har muligheten, så hadde jeg lagt inn noen dager hvor hun ikke blir "ekte" alene på den nye plassen (siden du kanskje får det til praktisk), og heller trene ett par dager utenom jobbedagene dine. Det kan være fort gjort. Da begynner du som om du har en valp som skal trene alene-hjemme, men du kan sikkert gå mye raskere frem når du har oppnådd vellykkede kort-tider med hunden din. Begynn med å gå ut og inn, deretter gå med søpla, gå en runde rundt nullen osv. Du kan vel dette, tenker jeg :) Du kan også sannsynligvis hoppe over mange steg når hunden din først har kommet dit at den er rolig ved korte økter. Ofte skal det nemlig ikke så mye til når hunden har blitt vent til å være alene et annet sted, og den ikke har fått utviklet for mye stress ved den nye plassen.

Ble rotete forklart dette, forstår du hva jeg prøver å formidle? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja, jeg forstår deg nok. Jeg bare lurte på om jeg faktisk skulle begynne med å bare gå rett uten for døren :P Eller om jeg skulle hoppe til 10 min eller noe slikt.

Men da prøver vi det en dag :) Nå reiser jeg hjem i morgen, så da gidder jeg ikke å prøve meg på det enda :P Men skal jeg vente til hun er rolig med å komme inn igjen, eller skal jeg bare være borte så lenge som det var planlagt uansett?

Sånn en ting til for info, det er stooore panoramavinduer her som strekker seg helt ned til gulvet som hun kan se ut fra. Her ser hun når jeg går til bilen, ut med bosset, om jeg går en runde rundt huset kan hun så og si følge med meg rundt halve huset ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende hun ikke er hundre prosent trygge på Carl og faren, og at hun syntes det er bedre helt alene?

Ikke ment fornærmende og aner ikke om det stemmer, men det datt ned i hodet mitt utifra situasjonen.

Tror ikke hun har så veldig alvorlig seperasjonsangst iallefall, og det er bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er heldigvis ikke alvorlig, og helt klart noe jeg kan leve med :ahappy: Men når jeg hører at hun er slik, så føler jeg jo litt at hun plager Carl og faren når hun er her og jeg ikke er her.

Jeg vet ikke om det du sier stemmer, for meg virker det ihvertfall som at hun er trygg på dem. Alltid veldig glad for å komme hit og slikt. Men Carl kan jo være litt voldsom til tider når han koser med henne og det liker hun ikke, så jeg vet ikke. Kanskje hun føler han er litt ekkel da eller noe slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres helt normalt ut, og tror at min strategi her var å be Carl og faren hans om å overse henne når hun er der uten deg, og ellers prøve å ikke gjøre så mye ut av det. Hadde nok brukt et par uker på å venne henne til det ved å ikke være så lenge borte - kanskje bare være noen timer - men ellers ikke gjøre noe stort ut av det. Tipper hun roer seg når hun blir mer vant til det, og hun ikke oppnår noe ved stressing :) Mine bruker iallefall en stund på å slå seg til ro på nytt sted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gjenntar denne jeg. :)

Beklager, jeg fikk den ikke med meg. Eneste faren sa var at han etter å ha fulgt etter henne ned en gang til ytterdøren, ikke gjorde det igjen, og jeg tror han skjønte at han bare måtte ignorere henne. Denne tiden jeg har vært her nå, så har faren til Carl og jeg jobbet samtidig, så han har ikke vært hjemme med henne. Men Carl har sagt at hun bare sover, ligger på ryggen og ønsker magekos. Kanskje det hjalp å bare ignorere henne.

Hun har også vært mye roligere nå når jeg har kommet hjem. Forrige gang jeg var her ignorerte jeg henne når hun hoppet og var ivrig. Så nå var hun mye mer rolig. Jeg hadde gjerne fått tatt av meg sko og lagt fra meg bilnøkler osv før hun i det hele tatt var nede i gangen, før har jeg såvidt kommet meg inn døren før hun står der på sitt mest ivrige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...