Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fjerne spenning når man kommer hjem


Cams
 Share

Recommended Posts

Hundene våres har eskalert til det punktet at det nå vil bli et problem hvis vi flytter inn i en ny leilighet med tanke på naboer.

Det er stort sett kun når de hører bilen vår komme i oppkjørselen (enten at vi begge kommer hjem i bilen, eller at kun samboeren kommer hjem i bilen - jeg kjører ikke bil) så blir hundene hysteriske og bjeffer og lager et sutre-bjeffe-leven uten like.

Vi har forsøkt forskjellige ting for å bli kvitt dette spetakkelet.

Som f.eks:

- Vente med å gå inn i rommet hvor de er til de har roet seg.

- Ikke gi dem noen oppmerksomhet i det hele tatt før de roer seg.

- At ingenting "kult" skjer før en stund etter vi har kommet hjem. (slik at de ikke gleder seg til mat eller tur eller andre morsomme dagens høydepunkter)

- Når jeg er hjemme, og samboeren kommer hjem, så har jeg plassert de på hvert sitt rom med en gang bråket setter igang og har ikke latt de komme ut før de har roet seg.

- Prøvd å si Nei, det fungerer i 2 sekunder og så starter de igjen.

- Når samboer kommer hjem, så oppfører eller girer jeg meg ikke opp. Jeg sitter rolig og ignorerer, titter ikke ut av vinduet eller legger til noe mas i stresset deres.

- Har belønnet når de er stille i noen sekunder, men så fort jeg sier Brrraa, og de får godbiten, så er det tilbake til stresset og bråket.

Ingenting fungerer. Og det er samme om samboeren har vært en rask 20 minutters tur på butikken eller om han kommer hjem fra jobb. Det er helt det samme om hundene har gått 2 timers tur på dagen og fått mat og masse oppmerksomhet fra den som er hjemme, eller om vi har gått en lang tur før vi drar fra dem. Det er like mye leven nårenn den ***** bilen ruller opp i oppkjørselen.

Om det har noe med alene-hjemme trening å gjøre tror jeg ikke... Hundene kan iallefall helt fint være alene hjemme uten noe bråk. De har aldri ødelagt noe når de har vært hjemme alene, begge to går løs på rommet, det er ingen sutring eller bråk så lenge de ikke hører bilen. Så det må være en slags greie med den bilen, og at noen kommer hjem og kanskje det at "flokken er samlet" tanke?

Mye av problemet er også fordi de er to, og de to girer hverandre fryktelig mye opp. Vi har dessverre ingen mulighet med å ha de i forskjellige rom når vi ikke er hjemme, men vi har merket at Dakota er mer eller mindre helt stille hvis hun er alene hjemme og Montana kommer hjem med oss. Montana bråker enda verre hvis Dakota er med oss når vi kommer hjem.

Men hvordan får vi trent dette bort fullstendig? Hvordan fjerne spenningen når noen kommer hjem? En tanke hadde vel kanskje vært å kjøre inn og ut av oppkjørselen med bilen et par hundre ganger og trene på den måten, men jeg ser for meg at med en gang vi har fått trent bort maset, og det er tilbake til "vanlig hverdag" så er vi på'n igjen med stresset.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga girer seg også ekstremt opp, pleier bare å ta de med på stua og sette meg og ikke la de hoppe og slikt til de roer seg. Issi pleier jeg å be dekke så jeg krever at hun gjør noe. Men skulle gjerne hatt en bedre løsning :P for de girer hverandre opp. *følge med i tråden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ha ett par frossene konger med vom i frysen (feks) når den ene parten er hjemme så ringer man litt i forkant og i det den som er hjemme ser hundene begynner reagerer så går den til kjøkkenet og finner fram de frossene kongene.

Om hundene er mat glad så legger de seg til å spise og evt viser fram Kongen. Somoftest holder de kjeft da, evt bare "moffer" litt med den i munnen. Si "hei" ett stryk på hode også fortsetter man som om man ikke har kommet hjem.

Det kan være dere må gjøre det 3-4 ganger før de skjønner greia, men du kan ende med hunder som løper til kjøleskapet når de hører bilen. Men hva gjør det ;)

Det er litt vanskeligere å løse når hundene er alene hjemme, men prøvd å gjøre samme greiene. Kom hjem-overse- gå til kjøkkenet (drit i å ta av sko, du får heller vaske gulv) ta fram noe godis som de må bruke noe tid på også sier du "hei" når de har lagt seg til å spise.

Mat er dempende og dette KAN hjelpe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette, det var faktisk en veldig god ide som jeg tror vil absolutt fungere på hundene våres.

Et par ganger har jo samboer kommet hjem når jeg har matet hundene, og da er det minimalt av bråk. Litt "moffing", som du sier, men det er da helt fullt levelig, samt hundene er mye mer opptatt av å spise maten fremfor å "attakere" den som kommer hjem. :P

Dette skal prøves! At jeg ikke tenkte på det før. :)

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Det kommer jo ann på bikkjene, jeg har alltid hatt slikt som vane når jeg går og kommer på unghunder. Mine er helt stille når jeg kommer hjem.

Pleier hundene dine bjeffe før de får mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Det er jo verdt ett forsøk (eller flere, de skjønner ikke alltid tegningen første gangen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg ville nok også prøvd å avlede. Altså som nevnt, gi dem det beste de vet i noe (feks kong) sånn at de holder på med det hver gang bilen kommer. Hvis dere begge må bort og ikke har noen til å avlede dem, så ville jeg absolutt prøvd å ta dem med meg i bilen først, sånn at de ikke kan stå der alene og bråke.

For jo flere ganger de har hatt denne reaksjonen over bilen, jo mer fester det seg jo. Vil tro det er veldig selvforsterkende!

Hvor lenge har de holdt på sånn?

Ellers kan dere jo prøve å gjøre det sånn at den ene gir beskjed 5 minutter før bilen kommer (når den andre er hjemme), og da tar man med hundene ut et lite stykke unna (rundt noen hjørner sånn at de ikke hører eller ser bilen), og kommer tilbake med hundene og later som ingenting, når den som kjørte bilen har parkert og kommet seg inn. Selv om det antakelig blir mer tungvint på den måten, og jeg ville nok prøvd avledelse med mat først.

Skjønner frustrasjonen da forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...