Gå til innhold
Hundesonen.no

Greit å la noen andre ta vare på din nyfødte baby?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forklarte hvorfor tid med Ask er så viktig for meg. Jeg hentyder ikke at dere ikke kjenner Soph, rolig nå..

Du jobber ikke, du har Soph hver helg, selvfølgelig er alenetid viktig for deg. Det har jeg liksom prøvd å påpeke hele tiden, jeg ser ungen min mindre enn de fleste andre. Selv de i full jobb..

Jeg sa heller ikke at Soph ikke bar det viktigste i livet ditt, jeg stilte bare et spørsmål om hvorfor jeg hele tiden hører foreldre si at barna ikke er livet dems når jeg hører hundeeiere skryte av at bikkja er livet dems hele tiden.

Nesten hver dag i AN hører jeg folk klage over at det er så grusomt å være på jobb med hunden hjemme, hadde jeg sagt det samme om Ask hadde jeg fått høre at han har godt av barnehage, jeg har godt av å få meg ut etc. Det er underlig..

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Skrevet

Den vesentlige forskjellen er vel at i barnehagen blir man omgitt av andre barn og barnehagetanter og leker, spiser og har det hyggelig, utvikler seg sosialt og får venner, det hadde iallefall jeg. En hund er mutters alene. Jeg var i barnehage i to uker av gangen, så to uker hjemme med bestemor (pappa jobbet). Har da blitt menneske av meg å, selvom papsen ikke var hjemme med meg.

Nå synes jeg det heller ikke er ille å la hunden være aleine noen timer, bare så det er sagt.

  • Like 2
Skrevet

Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Så nå er det enten eller også da?

Fin generalisering i denne tråden ;)

  • Like 2
Skrevet

Ville du selv ha overlatt barnet ditt i en så ung alder til en barnepike/mann?

I dagens Norge? Nei, for det trenger vi ikke. Jeg tok ut noen måneders ekstra, ulønnet mammapermisjon da den vanlige mammapermisjonen var over, men det var bare et begrenset tidsrom vi hadde råd til det (jeg hadde spart opp litt penger til de mnd). Tror det var 4 eller 5 mnd ekstra jeg tok ut, rett og slett fordi jeg ikke hadde hjerte til å sende han i barnehagen knapt året gammel... men etter noen få mnd var det ingen bønn for oss heller, jeg måtte tilbake i jobb og spe på med min halvdel av husholdningens inntekt.

Det går egentlig ikke an å stille det spørsmålet til en norsk kvinne bosatt i Norge. Det finnes jo ingen som frivillig ville gått tilbake i jobb etter bare noen uker og overlatt ungen til en fremmed "nanny" eller bhg, så lenge man har enten a) et års lønnet permisjon eller b) en ektefelle som iså fall tar over passet av barnet hjemme (om mor går tidlig tilbake i jobb).

I USA er ståa en helt annen, og de har rett og slett ikke noe valg som oftest. Hvis man ikke er gift med en rik mann som har en svært innbringende lønn, så har man ikke noe annet valg enn å gå tilbake til arbeid etter tilmålt tid. Rett og slett for å tjene til livets opphold.

  • Like 1
Skrevet

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Skrevet

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Som andre også påpeker så er det litt forskjell på et barn som er omgitt av andre i barnehage og på en hund som er alene en hel dag. That being said...

Hadde jeg havnet i mamma-rollen hadde jeg ikke basert meg hverken på at "nanny" eller barnehage skulle få ta seg av alt omsorgsarbeidet. I det legger jeg alt fra lek og moro til oppdragelse og jobb med barnets utvikling (f.eks. ifht å spise selv/kle på seg). Jeg hadde nok vært mye hjemme for selv om jeg aldri har hatt lyst på barn vet jeg at jeg ville gjort mitt ytterste for å gi mitt barn et nært forhold til sine foreldre og samtidig få muligheten til å utvikle seg sosialt i barnehage o.l.

For meg er det ikke en problemstilling en gang. Selvsagt skal barnet ha første pri! (Men jeg er ærlig talt glad jeg "bare" har hund og kommer til å holde meg til det, gitt.)

Skrevet

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Ja, dette har jeg opplevd mye også da jeg jobbet i barnehage. Ikke minst er det de samme foreldrene som hver jul eller sommer ergrer seg over at barna skal ha fri fra barnehagen de også, eller at barnehagen holder stengt. Når det er sagt tror jeg det aller viktigste er hva man gjør med barna utenom barnehagetid. Jeg synes at 8,5 timer bhg hver dag fra 9 mnds alder er altfor mye, men da er det iallefall veldig viktig hva man gjør på ettermiddagene, i helgene og feriene. Det gjør mye at foreldrene virkelig viser at de er glade for å være sammen med barna da, at de finner på ting sammen, ER sammen, og ikke bare blir satt foran tv'en fordi foreldrene trenger å sove ut eller fordi de er opptatte på internett. Jeg gikk selv i barnehage fra jeg var liten, men jeg hadde foreldre som gjorde alt for at vi skulle ha det skikkelig bra sammen all den tiden jeg IKKE var i barnehagen - og jeg har absolutt ingen negative følelser forbundet med dette. Må legge til at jeg ikke har gått på SFO og aldri har kommet hjem til tomt hus da.

  • Like 1
Skrevet

Emilie er nå snart 5 mnd og har hatt barnevakt en gang, to timer. Hun har fått bhgplass fra 1. august, men hun begynner ikke der før i september når hun er 10 mnd. Jeg begynner på skolen igjen i august, men har ikke skole hver dag, og det er heller ikke så lange dager. Er veldig enig med Lill: selv om man har fått barn betyr ikke det at man må droppe alt annet. Selvsagt prioriterer jeg datteren min, men hun har også godt av å være med ut, enten til hesten eller på tur med hundene. Hun trenger ikke nødvendigvis å være så opptatt av hester eller hunder, men barn har fortsatt godt av frisk luft. Jeg skjønte heller ikke hvorfor hunder og barn ble sammenliknet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...