Gå til innhold
Hundesonen.no

Boken "Red Dog" - en historie om en omvandrende kelpie


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nettopp kjøpt, og lest, en nydelig liten bok som heter "Red Dog". Hendelsene utspinner seg i kelpiens hjemland Australia. Det skjer neimen ikke ofte, men på slutten av boka måtte jeg tørke et par tårer :icon_redface: Herlig, nydelig liten bok. Jeg leste den ut på en kveld, og ønsket den var lenger ♥.

Fra omslagets innside:

"In 1998 Louis de Bernieres - acclaimed author of 'Corelli's Mandolin' - came upon a bronze statue in a town on Australia's norhtwestern coast and was immediately compelled to know more about 'Red Dog'.

He did not have to go far; everyone for hundreds of miles in every direction seemed to have a story about Red Dog. He was a Red Cloud Kelpie, a breed of sheepdog known for its energy and cleverness. But Red Dog was a kind of ultra-Kelpie, energetic and clever enough for an entire breed himself.

Dubbed a 'proffesional traveler' rather than a stray, Red Dog established his own transportation system, hitch-hiking between far-flung towns and female dogs in cars who's engine noises he'd memorized and who's drivers he'd charmed.

The call of the wild was matched by the call of the supper dish; Red Dogs apetite was legendary as his exploits. Everyone wanted to adopt him (one group of workers made him a member of their union) but Red Dog would be adopted by - or, more precisely, he would adopt - only one man, a bus driver whose love life quickly began to suffer and who never quite recovered from Red Dog's relentlessly effectionate presence.

Independent, clever, sly, stubborn, courageous and foolhardy, impatient with boredom and the boring, Red Dog endeared himself to (almost) everyone who crossed his path. These funny, surprising, and touching stories of his life are certain to endear him to every reader."

Skrevet

Elsket filmen, er ikke så glad i å lese bøker. Har ikke roen til å sette meg ned å lese en bok, rett og slett.

Men filmen var fantastisk! :)

Skrevet

Elsker Louis de Bernières, han er en av mine favorittforfattere. Red Dog var en skjønn liten historie, og ble en perfekt start på et lesemaraton i fjor sommer =)

Skrevet

Finnes denne boka på norsk?

Jeg lette, men fant ingen. Men jeg lette ikke så veldig nøye da, men jeg fant altså ingen.

Men jeg leser mer enn gjerne engelsk, ja ofte velger jeg heller engelsk enn norsk, for det er en perfekt måte å vedlikeholde engelsk-kunnskapene og ordforrådet på :- )

Skrevet

Jeg lette, men fant ingen. Men jeg lette ikke så veldig nøye da, men jeg fant altså ingen.

Men jeg leser mer enn gjerne engelsk, ja ofte velger jeg heller engelsk enn norsk, for det er en perfekt måte å vedlikeholde engelsk-kunnskapene og ordforrådet på :- )

mm enig i det. Jeg å lette litt halvhjertet :P

Skrevet

Å, finnes den i bokform?

Jeg er nå en av disse som ser filmer, for senere å finne ut at de finnes i bokform, leser boka og så blir skuffa over filmen! Så denne må jeg skaffe meg =D

Skrevet

Det er filmen da. Jeg snakker om boka. For det finnes vel fremdeles folk som leser bøker? :D

Jada, men hadde vel ikke gjort noe å hatt det i samme tråden vel?

Skrevet

Var det det du ville frem til... Jeg syns fint at en bok og en film kan ha hver sin tråd. Det gjør vel ingenting.

Men det er det vel moderatorer her som bestemmer, antar jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...