Gå til innhold
Hundesonen.no

Boken "Red Dog" - en historie om en omvandrende kelpie


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har nettopp kjøpt, og lest, en nydelig liten bok som heter "Red Dog". Hendelsene utspinner seg i kelpiens hjemland Australia. Det skjer neimen ikke ofte, men på slutten av boka måtte jeg tørke et par tårer :icon_redface: Herlig, nydelig liten bok. Jeg leste den ut på en kveld, og ønsket den var lenger ♥.

Fra omslagets innside:

"In 1998 Louis de Bernieres - acclaimed author of 'Corelli's Mandolin' - came upon a bronze statue in a town on Australia's norhtwestern coast and was immediately compelled to know more about 'Red Dog'.

He did not have to go far; everyone for hundreds of miles in every direction seemed to have a story about Red Dog. He was a Red Cloud Kelpie, a breed of sheepdog known for its energy and cleverness. But Red Dog was a kind of ultra-Kelpie, energetic and clever enough for an entire breed himself.

Dubbed a 'proffesional traveler' rather than a stray, Red Dog established his own transportation system, hitch-hiking between far-flung towns and female dogs in cars who's engine noises he'd memorized and who's drivers he'd charmed.

The call of the wild was matched by the call of the supper dish; Red Dogs apetite was legendary as his exploits. Everyone wanted to adopt him (one group of workers made him a member of their union) but Red Dog would be adopted by - or, more precisely, he would adopt - only one man, a bus driver whose love life quickly began to suffer and who never quite recovered from Red Dog's relentlessly effectionate presence.

Independent, clever, sly, stubborn, courageous and foolhardy, impatient with boredom and the boring, Red Dog endeared himself to (almost) everyone who crossed his path. These funny, surprising, and touching stories of his life are certain to endear him to every reader."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes denne boka på norsk?

Jeg lette, men fant ingen. Men jeg lette ikke så veldig nøye da, men jeg fant altså ingen.

Men jeg leser mer enn gjerne engelsk, ja ofte velger jeg heller engelsk enn norsk, for det er en perfekt måte å vedlikeholde engelsk-kunnskapene og ordforrådet på :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lette, men fant ingen. Men jeg lette ikke så veldig nøye da, men jeg fant altså ingen.

Men jeg leser mer enn gjerne engelsk, ja ofte velger jeg heller engelsk enn norsk, for det er en perfekt måte å vedlikeholde engelsk-kunnskapene og ordforrådet på :- )

mm enig i det. Jeg å lette litt halvhjertet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det det du ville frem til... Jeg syns fint at en bok og en film kan ha hver sin tråd. Det gjør vel ingenting.

Men det er det vel moderatorer her som bestemmer, antar jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...