Gå til innhold
Hundesonen.no

Ryggplager


HHC
 Share

Recommended Posts

Sonenorakelet - er noen som har noen gode erfaringer med hjelp mot ryggplager?

Jeg prøver å forklare. Jeg har vondt nederst i ryggen, antakelig der bekkenet stikker ut. Jeg har prøvd kiropraktor (som påviste en liiiiten skjevhet i bekkenet) og massasje, men uten effekt. Det er hardt og vondt der dissa beina stikker ut, og jeg merker det særlig sittende og liggende f.eks når jeg kjører bil. Begge bilene jeg kjører mest er forholdsvis nye og har god ryggstøtte, så tror ikke det skal gå på bilen.

Noen soniser med erfaringer eller råd? Jeg har vondt daglig, så vil gjerne prøve flere typer behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonenorakelet - er noen som har noen gode erfaring med ryggplager?

Jeg prøver å forklare. Jeg har vondt omtrent der hvor de nederste fingrene på bildet berører. Antakelig er det der bekkenet stikker ut. Jeg har prøvd kiropraktor (som påviste en liiiiten skjevhet i bekkenet) og massasje, men uten effekt. Det er hardt og vondt der dissa beina stikker ut, og jeg merker det særlig sittende og liggende f.eks når jeg kjører bil. Begge bilene jeg kjører mest er forholdsvis nye og har god ryggstøtte, så tror ikke det skal gå på bilen.

Noen soniser med erfaringer eller råd? Jeg har vondt daglig, så vil gjerne prøve flere typer behandling.

Rygg_korsrygg_Rygg__642112h.jpg

Kommer jo helt an på hva som egentlig plager deg. Men jeg har vært plageti korsryggen i årevis. For det første, har du gått til en kiropraktor som er opptatt av øvelser? Jeg har mye bedre erfaring med unge kiropraktorer. De eldre bare knekker og byebye, liksom.

Ellers er gode sko obligatorisk. God støtte, god oppbygging. Ellers må du nesten forklare mer om hva slags smerter det er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tro på å gjøre som vi gjør med hundene: finne årsaken til problemet først og ta behandlingen deretter :) Røntgen og CT/MR? Mulig du må påkoste det selv hos privat klinikk, men det er det da sannelig verdt for å kunne komme i gang med riktig behandling? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonenorakelet - er noen som har noen gode erfaringer med hjelp mot ryggplager?

Jeg prøver å forklare. Jeg har vondt nederst i ryggen, antakelig der bekkenet stikker ut. Jeg har prøvd kiropraktor (som påviste en liiiiten skjevhet i bekkenet) og massasje, men uten effekt. Det er hardt og vondt der dissa beina stikker ut, og jeg merker det særlig sittende og liggende f.eks når jeg kjører bil. Begge bilene jeg kjører mest er forholdsvis nye og har god ryggstøtte, så tror ikke det skal gå på bilen.

Noen soniser med erfaringer eller råd? Jeg har vondt daglig, så vil gjerne prøve flere typer behandling.

Går du mye i terreng/vei? Mykgjørende øvelser som dans eller kanskje zumba vil kanskje hjelpe. Ofte når en går i terreng spenner en musklene nederst i ryggen ubevisst, og en kan dermed få vondt i ryggen. Naprapat kan også være bedre å prøve enn kiropraktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo helt an på hva som egentlig plager deg. Men jeg har vært plageti korsryggen i årevis. For det første, har du gått til en kiropraktor som er opptatt av øvelser? Jeg har mye bedre erfaring med unge kiropraktorer. De eldre bare knekker og byebye, liksom.

Ellers er gode sko obligatorisk. God støtte, god oppbygging. Ellers må du nesten forklare mer om hva slags smerter det er..

Det er stivt og vondt - det plager meg :P Kan ikke gi noen bedre beskrivelse egentlig, det er steinhardt, men så er det jo bein i ryggen også da... Jeg går mye på shox, fordi disse har fungert bra for et vondt kne

Jeg har tro på å gjøre som vi gjør med hundene: finne årsaken til problemet først og ta behandlingen deretter :) Røntgen og CT/MR? Mulig du må påkoste det selv hos privat klinikk, men det er det da sannelig verdt for å kunne komme i gang med riktig behandling? :)

Hmm,det var kanskje en idè, prøve meg en tur hos volvat igjen...

Går du mye i terreng/vei? Mykgjørende øvelser som dans eller kanskje zumba vil kanskje hjelpe. Ofte når en går i terreng spenner en musklene nederst i ryggen ubevisst, og en kan dermed få vondt i ryggen. Naprapat kan også være bedre å prøve enn kiropraktor.

Jeg går ikke mye i terreng. Blir jo en tur om dagen med bikkjene når jeg er hjemme, men særdeles lite når jeg studerer. Naprapat har vi jo der oppe, så mulig det kan gis et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stivt og vondt - det plager meg :P Kan ikke gi noen bedre beskrivelse egentlig, det er steinhardt, men så er det jo bein i ryggen også da... Jeg går mye på shox, fordi disse har fungert bra for et vondt kne

Hmm,det var kanskje en idè, prøve meg en tur hos volvat igjen...

Jeg går ikke mye i terreng. Blir jo en tur om dagen med bikkjene når jeg er hjemme, men særdeles lite når jeg studerer. Naprapat har vi jo der oppe, så mulig det kan gis et forsøk.

Når det låser seg hjelper det for meg å legge meg på ryggen, legge hele kroppen flatt og puste ut. Legg gjerne noe under korsryggen så du får en ekstra bøy. Vet ikke om det hjelper deg, men det hjelper meg.

Ang terreng så blir ryggen min MYE bedre av å gå i terreng og mye verre av å gå på asfalt. Spenner seg på asfalt, mykner/knekker/strekker opp i terreng. Siden problemet ofte ligger ved at mn stivner i en posisjon. Ellers er det for mange med ryggplager en ide å ha på vekkerklokka midt på natten og bytte stilling. Sjekk også om madrassen din faktisk er bra nok. Kan den være for myk? For hard?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener du regelmessig?

Jeg opplevde korsryggsmerter i lang tid. Etter samtale med lege tok jeg CT, gikk til kiropraktor og fysioterapaut. Etter et år med prøver og behandlinger av forskjellig slag (min far bestille til og med time hos en healer! That was a waste of money!) så hjalp det for meg å trene. Jeg måtte bygge opp muskelaturen i støtteapparatet, mage og rygg. Trening og turer i ujevnt terreng har reddet mine smerter, som jeg nå ikke har hatt på 7 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener du regelmessig?

Jeg opplevde korsryggsmerter i lang tid. Etter samtale med lege tok jeg CT, gikk til kiropraktor og fysioterapaut. Etter et år med prøver og behandlinger av forskjellig slag (min far bestille til og med time hos en healer! That was a waste of money!) så hjalp det for meg å trene. Jeg måtte bygge opp muskelaturen i støtteapparatet, mage og rygg. Trening og turer i ujevnt terreng har reddet mine smerter, som jeg nå ikke har hatt på 7 år.

Med mindre jeg er hjemme over tid o.l trener jeg 2-5 ganger i uka, og hovedfokuset er kjernemuskulatur. De fleste øvelsene er i slynge og tar masse på rygg/mage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre jeg er hjemme over tid o.l trener jeg 2-5 ganger i uka, og hovedfokuset er kjernemuskulatur. De fleste øvelsene er i slynge og tar masse på rygg/mage.

Jeg synes du skal finne en kiro eller fysio som kan lokalisere nøyaktig hvor problemet ligger. Jeg har selv fått utallige øvelser fra div folk som skal gå på kjernemusklatur og blabla men som ikke gjorde noen forskjell. Nå er jeg hos en kiro som jeg faktisk tror har funnet problemet. 15 min øvelse og ryggen knekker, knaker og løser opp gjennom øvelsene - han har truffer NØYAKTIG de musklene som gjør at jeg har problemer. Og ja, det kan ta litt tid å finne den rette. Igjen, unge folk har jeg bedre erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fødselsskade i armen som medfører at jeg feilbelaster ryggen hver eneste gang jeg beveger høyrearmen. Jeg ble til slutt henvist til fysioterapaut, og nå for litt siden gikk det plutselig opp for meg hvor mye bedre jeg har blitt. Jeg gikk til kiropraktor før, men det var heller ueffektivt.

Så jeg ville begynt hos fysioterapaut, slik at du både får kartlagt hva problemet er, hvor det er, hva det kommer av og hvordan du behandler det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre jeg er hjemme over tid o.l trener jeg 2-5 ganger i uka, og hovedfokuset er kjernemuskulatur. De fleste øvelsene er i slynge og tar masse på rygg/mage.

I frykt for å peke finger her, så er 2 ganger i uken for lite til å merke noe forskjell på kort tid. Regelmessig trening er viktig. Jeg ville fått en time med en personlig trener og fortalt h*n om problemene med ryggen og fått vedkommende til å legge opp treningsprogram for deg. De fleste treningsstudioer tilbyr en time gratis for medlemskap.

Ellers "små" tiltak: helsesko, tempurmadrass, riktig pute, varmeflasker på skuldre når du slapper av, alltid sjekke at skuldrene er heeelt nede, kjøp en treningsball og sitt på den når du ser på tv o.l istedenfor sofaen. Smertestillende krem, aloe vera, multivitaminer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Min anbefaling er at du ikke bare skal snakke om korsryggen når du går til behandling men også det vonde kneet. Sjekk også om det er andre plasser i rygg nakke som har låsninger stramme muskler men hvor du ikke har smerter Alt henger sammen. Hver gang jeg er hos kiropraktor så knekker jeg tre områder på ryggen (før var det fler) Også da jeg tråkket over og fikk slark i kneet og da jeg fikk slark i anklene så fikk jeg øvelser av ortoped på sykehuset

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lenge plagdes med ryggen pga en gammel skade som gjør at jeg er skeiv i bekkenet, som igjen fører til at den ene foten blir litt kortere som da igjen fører til skjevhet i hele kroppen. Jeg har prøvd alt, og ingenting hjalp før jeg fikk henvisning av legen til fysioterapeuter som bruker mye trening og stretching og samarbeider med treningssentret her. Jeg gikk der 3 ganger i uka og fikk trent forskjellig type styrketrening, svømming ol samt skikkelig tøying og noen øvelser for kjernemuskulatur jeg skulle gjøre hjemme, og for en forskjell.. Jeg kommer nok aldrig til og bli bra, men jeg er mye bedre og holder plagene i sjakk så lenge jeg holder meg til planen jeg har fått :) Så mitt forslag er gjevnlig riktig trening, tøy ut(få en fysioterapeut til og fortelle deg hvordan), gode sko, kanskje bygge opp under ene foten om det er behov for det. Smøre med liniment kan hjelpe, back on track/magneter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...