Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Er et noen som har erfaring med lavt stoffskifte hos hund?

Om hunder med dette kan være litt urolig og røyte mye?

Jeg er en snart 3 år gammel tervuerentispe og dyrlegen sier egentlig at jeg er litt ung for å få medisiner...

Noen som vet noe?

Hilsen Luna og eieren Hilde

Skrevet

Jeg har en hund på 3,5 år som har lavt stoffskifte. Om hunden har stoffskifteproblemer, må den vel ha medisiner uavhengig av alder? På min merket jeg sykdommen ved at han virket deprimert, veldig lite energi, frøs mye, omtrent all pelsen falt av, pelsen som var igjen var gul, tørr og matt. Jeg var ganske sikker på at det var hypotyreose, og det var bare en blodprøve som skulle til for å bekrefte det. Har dere tatt blodprøve?

Skrevet

Blodprøven er i hvert fall første stopp! Og har hunden hypothyreose har ikke alder noe å si. Men det er jo litt hekkan da, iom at dosering er individuelt og ikke bare lett å tilpasse (små marginer kan gi store utslag), og hvis du først setter hunden på medisiner og den står på detoiver en viss periode er det ikke bare bare å ta den av medisin igjen.

Vår ble undersøkt og konkluderte med sannsynlighet for lavt stoffskifte (1 av 2 prøver indikerte hypotyreose). Vi prøvde medisin med lav dose, fikk bedring, stabiliserte, og trappet så ned igjen etter noen mnd, uten at hunden ble synlig påvirket av dette. Hun står ikke på medisin i dag.

Hypotyreose er ikke noe hunder blir friske av, enten så har de eller så har de ikke liksom, men det kan være andre årsaker som gjør at man får utslag på blodprøvene. Så om hunden får diagnosen, må du påregne en del prøving og feiling med dosering, samt kjøre jevnlige kontroller av blodprøveverdier.

Skrevet

Hypotyreose er ikke noe hunder blir friske av, enten så har de eller så har de ikke liksom, men det kan være andre årsaker som gjør at man får utslag på blodprøvene. Så om hunden får diagnosen, må du påregne en del prøving og feiling med dosering, samt kjøre jevnlige kontroller av blodprøveverdier.

Jepp, her har vi tatt jevnlige blodprøver siden november, og for to dager siden konkluderte vi med at T4 var på et akseptabelt nivå, så nå trenger vi ikke flere sjekker før om et år :) Ikke alle det går like greit for, tror jeg. Må regne med noen turer til veterinæren :)

  • Like 1
Skrevet

Min 11/12 år gamle blandings har lavt stoffskifte og har gått på Levaxin morgon og kveld i snart to år no. Tar blodprøve årleg for å sjekke nivået.

Han var veldig tynn og mista mykje pels på snute, hale og i nakken, no har han lagt seg ut og har masse fin tjukk pels. :) Det var hudspesialisten på dyreklinikken som kom på at det kunne vere lavt stoffskifte.

Merka forøvrig ikkje nokon skilnad på aktivitetsnivået no og då.

Skrevet

Jeg har en hund på 3,5 år som har lavt stoffskifte. Om hunden har stoffskifteproblemer, må den vel ha medisiner uavhengig av alder? På min merket jeg sykdommen ved at han virket deprimert, veldig lite energi, frøs mye, omtrent all pelsen falt av, pelsen som var igjen var gul, tørr og matt. Jeg var ganske sikker på at det var hypotyreose, og det var bare en blodprøve som skulle til for å bekrefte det. Har dere tatt blodprøve?

Takk for respons. Ja, det er tatt blodprøve og veterinæren sa at det var lavt stoffskifte, men at han ville at vi ga hyppigere mat i små mengder(3-4 ganger dagen) og at det skulle tas nye prøver før han ville vurdere medisiner.

Synes hun er urolig og vandrer mye, og pelsen faller av, samtidig som underulla tover seg...

Skrevet

Takk for respons. Ja, det er tatt blodprøve og veterinæren sa at det var lavt stoffskifte, men at han ville at vi ga hyppigere mat i små mengder(3-4 ganger dagen) og at det skulle tas nye prøver før han ville vurdere medisiner.

Synes hun er urolig og vandrer mye, og pelsen faller av, samtidig som underulla tover seg...

Hvorfor det? Levaxin har de negative egenskapene jeg nevnte, at hvis man går på de mer enn en viss tid så er det vanskelig å ta hunden av det igjen. Men da snakker vi mer enn et halvt års tid, og hvis medisinen har effekt får du respons myyyye før det. Ville definitivt bedt veterinæren om en god grunn for å la være å prøve.

Skrevet

Takk for respons. Ja, det er tatt blodprøve og veterinæren sa at det var lavt stoffskifte, men at han ville at vi ga hyppigere mat i små mengder(3-4 ganger dagen) og at det skulle tas nye prøver før han ville vurdere medisiner.

Synes hun er urolig og vandrer mye, og pelsen faller av, samtidig som underulla tover seg...

Hyppige, små måltider, og hyppig mosjon (i små porsjoner) er en utmerket, naturlig metode å øke stoffskiftet på. Det tar gjerne noen dager/et par uker før effekten slår fullt ut. Mosjon som bygger muskler er også bra, da muskelmasse øker stoffskiftet naturlig. Levaxin i for store doser har noen uheldige bivirkninger, så jeg syns det er forståelig at veterinæren ønsker å finne ut om stoffskiftet kan reguleres tilstrekkelig med "naturlige" metoder. Selv veldig små feil i stoffskiftet kan gi stort utslag på enkelte individer, så det kan godt hende at dette vil være nok :) Men blir hun ikke helt bra etter en måned er det ingenting å lure på, da trenger hun medisiner.

Ellers er jeg fullt og helt enig med Rødhette&Ulven mtp medisinering :)

Skrevet

Det dere skriver der, om mat og mosjon, gjelder det alle hunder med lavt stoffskifte? Jeg fikk ikke beskjed om noe sånt på Tuf, der var det rett på medisiner... Men jeg forsto det slik at tyroksin-nivået hans var veeeldig lavt. T4 på under 1,6 eller noe slikt? Ble litt usikker nå, håper ikke jeg medisinerer han unødvendig. Og jeg tenker på hjertet hans også, det feiler et eller annet fra før (fant aldri ut av hva det var) og levaxin i store doser over tid tar hardt på hjertet, ifølge veterinæren.

Skrevet

Det dere skriver der, om mat og mosjon, gjelder det alle hunder med lavt stoffskifte? Jeg fikk ikke beskjed om noe sånt på Tuf, der var det rett på medisiner... Men jeg forsto det slik at tyroksin-nivået hans var veeeldig lavt. T4 på under 1,6 eller noe slikt? Ble litt usikker nå, håper ikke jeg medisinerer han unødvendig. Og jeg tenker på hjertet hans også, det feiler et eller annet fra før (fant aldri ut av hva det var) og levaxin i store doser over tid tar hardt på hjertet, ifølge veterinæren.

Det gjelder, så vidt jeg vet, alle pattedyr med lavt stoffskifte :) Det er også lurt å unngå raske karbohydrater i størst mulig grad; poenget med mange små måltider er bl.a. å holde blodsukkeret helt jevnt, raske karbohydrater motvirker effekten.

Skrevet

Jeg tror man skal være forsiktig med å blande skitt&kanel når det gjelder noe så komplekst som lavt stoffskifte.

Er stoffskiftet svært lavt er jeg ikke i tvil om at medisinering er det eneste rette. Er det på "kanskje er det hypotyrose, kanskje ikke"-nivå (altså et tja nivå), så kan det kanskje hjelpe med hyppige små måltider.. men jeg tviler litt når det gjelder hund. For mennesker, ja - absolutt verdt å prøve - men vi er jo altetende sankere "konstruert" for hyppig spising og vårt stoffskifte er deretter. Hundedyret kan i prinsippet risikere å gå uten mat i dagesvis, og får innimellom store måltider - og deres stoffskifte er justert til det. Ikke det samme som mennesker i det hele tatt.

Når det gjelder overmedisinering, dvs for mye tyroksin (hypertyrose) så sliter det på hjertet ja - men for lavt stoffskifte sliter minst like mye på hjerte&kar system. En riktig dosering er uten tvil det minst belastende for systemet.

Når man begynner med tyroksin-tilskudd tar det flere uker før man måler effekten, det er en langsom sykdom, også når det gjelder medisinering. Langtidseffekten.. tja.. at bikkja overlever synes jeg er en god bi-effekt. Basenji er det jeg kjenner til best, og vet om mange mange basenjier som går/gikk på tyroksin i mange mange år før de døde mett av dage. Min basenji gikk på tyroksin i 7 år, hun måtte avlives da hun bare var 12 år men det hadde ingenting med tyroksinen å gjøre. Hadde vi ikke fått henne til behandling hadde hun nok dødd.

Når det er sagt, det er en drastisk ting å sette hunden på tyroksin tilskudd, det må den ha resten av livet. Å ta bort tyroksinen må gjøres med enorm forsiktighet og under streng kontroll, for begynner man med tyroksin vil skjoldbrusk-kjertelen opphøre å lage tyroksin og det er ikke gitt at den vil starte produksjon igjen når tilskuddet opphører.

  • Like 1
Skrevet

Hei. Hunden min (som forøvrig også heter Luna ;) ) fikk påvist lavt stoffskite for et par måneder siden (i en alder av 9,5 år).

Det ble både testet for T4 (hormon utskilt fra skjoldbruskkjertelen) og TSH (thyroxinstiumulerende hormon fra hjernen). T4-nivået var lavt, mens TSH-nivået var høyt - som betyr at hjernen prøver å sende beskjed til skjoldbruskkjertelen om å produsere mer T4-hormon, men så klarer ikke skjoldbruskkjertelen å "gjøre jobben sin". Enkelt forklart :)

Hun har stått på levaxin i ca seks uker. Igår tok vi ny blodprøve, og t4 ligger innenfor normalverdiene igjen. Kommer dermed til å fortsette med samme dosen, og ta en kontrollblodprøve om en stund igjen. Fra man starter å medisinere, tar det omtrent tre uker fra den første tabletten gis, til den har effekt.

Symptomene hun viste var betydelig vektøkning, slapphet og trøtthet, samt noe tørr pels.

Skrevet

Hei. Hunden min (som forøvrig også heter Luna ;) ) fikk påvist lavt stoffskite for et par måneder siden (i en alder av 9,5 år).

Det ble både testet for T4 (hormon utskilt fra skjoldbruskkjertelen) og TSH (thyroxinstiumulerende hormon fra hjernen). T4-nivået var lavt, mens TSH-nivået var høyt - som betyr at hjernen prøver å sende beskjed til skjoldbruskkjertelen om å produsere mer T4-hormon, men så klarer ikke skjoldbruskkjertelen å "gjøre jobben sin". Enkelt forklart :)

Hun har stått på levaxin i ca seks uker. Igår tok vi ny blodprøve, og t4 ligger innenfor normalverdiene igjen. Kommer dermed til å fortsette med samme dosen, og ta en kontrollblodprøve om en stund igjen. Fra man starter å medisinere, tar det omtrent tre uker fra den første tabletten gis, til den har effekt.

Symptomene hun viste var betydelig vektøkning, slapphet og trøtthet, samt noe tørr pels.

Bare av nysgjerrighet: hvor høy dose står hun på? Tuf har 500 mikrog. om dagen. Lurer på om det er normalt?

Skrevet

Bare av nysgjerrighet: hvor høy dose står hun på? Tuf har 500 mikrog. om dagen. Lurer på om det er normalt?

Hun får 100μg morgen og kveld, så totalt 200μg om dagen.

Skrevet

Ah, Tuf får mye han da...

Hmm ja, det høres da sånn ut. Hadde vært spennende å sammenlignet prøveresultatene deres og sett.

Skrevet

Hans T4 er på 33, når det er på maksnivå. Det er siste prøven vi tok. Tidligere har vi bare målt bunn-nivå :)

Jeg husker ikke nivåene fra de to prøvene vi har tatt, men kan sjekke det på torsdag :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...