Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Skrevet

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Hei, og velkommen hit! :)

Hvilken rase er det, og hvor gammel er den?

Hunden din er forsatt(?) veldig ung, og ikke forvent at den skal ta alt med en gang. Den trenger tid til å venne seg til rutiner, ditt hus og din eiendom.

På generelt grunnlag:

1. Det er veldig vanskelig å si noe om hvor lett dette er å få til da det kommer veldig ann på rase og individ. Det som har funket for oss er å lære at det er kult å være i nærheten av oss, og at det lønner seg. Vi har ikke bikkja fri rundt huset, men vi praktiserer det på tur i skogen. Har bikkja "stukket av", noe som i hans/hennes øyner er å følge et spor litt lengre enn vanlig så venter vi aldri på hunden; faktisk så bruker vi å jogge litt bort for å få enda litt større avstand, for å prøve å fremprovosere en viss panikk hos hunden når den kommer; og det gjør den alltid. Og når den kommer så roser vi masse, og gir godbit. Kommer du å henter den/venter på den så lærer den at det ikke er så farlig å "stikke av", for du er jo der/kommer etter hvis den gjør det.

En oppdretter vi besøkte bodde i lignende omgivelser som deg, og hun hadde bikkjene løst rundt huset, og hadde en vei en 100 meter unna hun ikke ville hundene skulle gå til. Hun hadde også en stabel med tømmer stående på tomten, og da hundene var unge så gikk hun bort til denne stabelen sammen med hundene, og lot de snuse litt på. Så bevegde hun litt på tømmeret slik at det sklei litt og kanskje en stokk gikk i bakken. Da ble hundene litt skremt og i det det tømmeret sklei så gav oppdretteren i fra seg et høyt hyl. På denne måten fikk hun hundene til å assosiere dette hylet med noe negativt som var "farlig", og dersom hun så at hundene var på vei ned mot hovedveien, så gav hun fra seg samme hylet, og hundene stoppet opp. Etter litt gjenntagelse så fikk hun hundene til å assosiere hovedveien med "noe farlig" og de gikk aldri dit.

Det siste eksempelet kan nødvendigvis ikke brukes direkte for alle da ikke alle bor slik at de har en tømmer liggende rundt på eigendommen, men prinsippet kan brukes, selv om det krever en viss erfaring for å få til dette med timingen, og for å gjøre det på en måte som hundene kan forstår. Det er viktig å sette seg inn i hodet på en hund, å prøve å forstå hvordan den tenker, for den tenker absolutt ikke det samme som deg.

2. Dette er våres hunder ekstremt dårlig på, men det kan vi takke oss selv for. En ting som vist nok skal fungere (i følge unstruktør på Gilabb) er med en gang bikkja har stramt band, så snur du og går andre veien. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om du bør belønne med godbit her, for iallefall våres hunder han en tendens til å glemme seg når de har fått godbit/ros og giver i gang på drainga. Det er også viktig å ha god kontakt i grunn for å få til dette. Husk at målet er at hunde skal ville følge deg, og at ikke du hele tiden skal måtte passe på at den følger deg. Noen hunder tar dette som verdens mest naturlige ting å gjøre (gå pent i bånd), mens andre, som de vi har, ikke skjønner poenget i å være tjora fast til matfar/matmor.

3. La hunden være på plassen sin når du spiser. Har du ikke etablert en "gå og legg deg" plass, så anbefales det. Da mener jeg ikke et bur, men en kurv, stol e.l. der hunden går til når du sier det, eller når hunden selv vil være i fred. Tren opp denne plassen ved å gi godbiter og ros når hun er i t.d. kurven, slik at hun assosierer det med noe positivt. For å få hunden til å frivillig og på kommando legge seg der, så kan du geleide bikkja (mens du har en godbit skjult på ryggen slik at den følger deg frivillig) i kurven. Når hunden har "fulgt" deg opp i kurven så gir du godbit og roser. Etter x antall ganger med dette (alt fra 10 til 1000 varierende fra hund til hund), så kan du begynne å legge på kommando: Gjenta samme øvelsen, men i det hunden går i kurven så sier du ønsket kommando samtidig som du gir godbit og etterpå så roser du. Jeg anbefaler å ikke bruke for lang kommando. "Gå og legg seg i kurven" kan bli vell langt og mye og fatte for en hund, så det er tilstrekklig å bare si t.d. "kurven".

Etter x antall ganger med dette så kan du begynne å bruke kommandoen uten å geleide hunden dit. Da sier du kommando, hunden går i kurven og du gir godbit og roser. For å få hunden til å bli værende, noe som kan være vanskelig, så kan du lære inn vent/bli. Dette kan du gjøre samtidig som du trener inn dette med å gå i kurven: La det gå litt lengre tid for hver, la oss si 5. gang, før du gir godbit når du bruker "kurven" kommandoen. Blir bikkja utolmodig og går ut, så har du brukt for lang tid, og må justere dette.

Igjen, hvor vanskelig dette er å lære inn kommer ann på rase og individ. Noen hunder vil ta dette første gangen, mens andre vil "aldri" lære det 100%. Og husk at å lære inn nye ting til hunder sjelden er en lineær greie. Med det mener jeg at du så og si aldri vil kunne gå fra stadie 1, til stadie 2, til stadie 3 som om det skulle være satt opp på et skjema. Forvent at hunden for tilbakefall, og at den ikke alltid skjønner hva du vil/ikke gidder å høre på deg. Vær tolmodig og positv så går dette kjempebra.

Og en siste ting: KOM DEG PÅ VALPEKURS! :)

Skrevet

Gratulerer! =) Har du planer om å gå på kurs? Kan jeg få si at det er en utrolig god idé hvis du ikke har hatt hund før fordi man lærer utrolig mye om hundehold generelt og får mye veiledning sånn at man slipper å måtte gjøre de store brølefeilene..? Jeg har sett tilfeller hvor folk ikke har gått på kurs og det har gått bra allikevel, men stort sett har alle ikke-kurs-folka jeg kjenner gått igjennom problemer av typen separasjonsangst, dårlig innkalling, trekking i bånd ++ som kunne vært unngått med litt hjelp. Alle jeg kjenner som har gått på kurs har sluppet alt det der/fått løst det før det ble et stort problem som kan ødelegge for forholdet hund/eier.

Skrevet

oki:) har veldig lyst til å begynne på et kurs som starter i april:) men jobber en turnus som kan komplisere det litt. Da har jeg fulgt deres råd og meldt oss på valpekurs:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...