Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av veterinær... Pris eller trivsel?


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Trivsel. Dvs. veterinærer jeg stoler på og har tillit til. Prisen er ikke så viktig da, iallefall ikke når det gjelder "store" ting som røntging og operasjoner. Jeg hadde nok fortsatt å gå til den samme uansett om den var dyrest i byen, koselige og flinke folk, og i gåavstand. (Der jeg bodde før... her har jeg ingen fast vet. enda.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, oppi her har vi ikke et valg. Det er bare et vet.kontor her, hvis vi ikke velger å reise noen timer i bil :P Men hadde jeg hatt valget, hadde jeg valgt trivsel og trygghet først :)

Nå er vi jo veldig heldige her da, med ålreite og dyktige dyrleger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvfølgelig sjekker jeg pris. Jeg har 5 hunder og 4 hester, jeg har ikke råd til å velge..

Vi bruker det lokale vet kontoret til småting, rasping av tenner på hest og vaksiner på hest/hund. Grunnen til dette er at det er kort vei og prisen er ok sammenlignet med alternativer som er billigere+reisevei. Da støtter vi også det lokale næringslivet, slik at tilbudet i nærmiljøet opprettholdes. Til alt annet bruker jeg NVH på hest og Sørum& Fet Veterinærkontor på hund. Grunnen til dette er at jeg har brukt de i mange år, de er tillitsvekkende, har god kunnskap, men aller viktigst; de er rimeligere enn konkurrentene.

Det eneste jeg vet som er billigere på hund er Eiker Dyreklinikk (Jaran Knive), men det forsvarer ikke å bruke 2.5 time hver vei i reisetid og kostnader for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst kunnskap og trivsel. For rutineprosedyrer som vaksiner og lignende velger jeg ofte heller det billigste eller nærmeste, men når det er mer "alvorlig" går jeg dit jeg vet vi får den behandlingen vi vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekker helt klart priser, men forhører meg også ang erfaringer hos ulike folk! Men kunnskap er viktigst når det kommer til alvorlige ting! Er det bare vaksine tar jeg der det er billigst, evt rabatter. Men har 1 fast vet.klinikk + en til jeg har fått sansen for. Trivsel er også ganske viktig, og at jeg ser hunden trives der, folka er flinke til å ivareta hundenes ulike behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivsel og trygghet

Brukt samme dyrlege siden 92. Veldig fornøyd.

Når Toya måtte steriliseres for noen år siden tok jeg en ringerunde og da var faktisk dyrlegen min best på pris.

Flyttet for noen år siden og har flere klinikker i nærheten, men velger å kjøre 30min til "min" dyrlege selv for bare å vaksine. De kjenner meg og mine hunder.

Når jeg til sommeren flytter enda lengre bort blir det vel til at jeg prøver dyrlegen i lokalområde, siden det da blir 1 time til dyrlegen min. Men kjenner at det blir vanskelig å gi slipp, så får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart trivsel og følelsen av at bikkja di blir tatt vare på.

Kjører forbi flere klinikker bare for å komme til de fantastiske folka på Stjørdal Dyreklinikk :D

Vaksinerte bikkja mi der i går, tenkte egentlig kudoktorene skulle få gjøre det her, men så ville jeg ta blodprøve for å sjekke nyrene hans (avliva akkurat den andre bikkja pga nyretrøbbel, og JA, jeg er paranoid..) Vurderte å gjøre det i Molde da jeg skal dit i morgen, men så er denne trygghetsfølelsen veldig deilig da. Å kjøre 2 timer for den følelsen gjør meg ingenting, og noen hundrelapper fra eller til betyr veldig lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verdens beste dyrlege, ei dame som virkelig bryr seg om dyra mine, føler hun behandler dem som sine egne. Hun er nok ikke den rimeligste kanskje, men jeg kunne ikke tenkt meg å brukt noen andre. Hun er så flink med både hundene og fuglene mine og får de til å slappe av, tar hensyn ,er flink å forklare meg ting så jeg forstår osv. Brukte en annen før, og der var det mer kaldt og sterilt og alt gikk så fort, tok seg ikke tid til verken dyr eller mennesker følte jeg. Så jeg setter trivsel veldig høyt, selv om det kanskje koster noen kroner mer der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...