Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av veterinær... Pris eller trivsel?


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Trivsel. Dvs. veterinærer jeg stoler på og har tillit til. Prisen er ikke så viktig da, iallefall ikke når det gjelder "store" ting som røntging og operasjoner. Jeg hadde nok fortsatt å gå til den samme uansett om den var dyrest i byen, koselige og flinke folk, og i gåavstand. (Der jeg bodde før... her har jeg ingen fast vet. enda.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, oppi her har vi ikke et valg. Det er bare et vet.kontor her, hvis vi ikke velger å reise noen timer i bil :P Men hadde jeg hatt valget, hadde jeg valgt trivsel og trygghet først :)

Nå er vi jo veldig heldige her da, med ålreite og dyktige dyrleger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvfølgelig sjekker jeg pris. Jeg har 5 hunder og 4 hester, jeg har ikke råd til å velge..

Vi bruker det lokale vet kontoret til småting, rasping av tenner på hest og vaksiner på hest/hund. Grunnen til dette er at det er kort vei og prisen er ok sammenlignet med alternativer som er billigere+reisevei. Da støtter vi også det lokale næringslivet, slik at tilbudet i nærmiljøet opprettholdes. Til alt annet bruker jeg NVH på hest og Sørum& Fet Veterinærkontor på hund. Grunnen til dette er at jeg har brukt de i mange år, de er tillitsvekkende, har god kunnskap, men aller viktigst; de er rimeligere enn konkurrentene.

Det eneste jeg vet som er billigere på hund er Eiker Dyreklinikk (Jaran Knive), men det forsvarer ikke å bruke 2.5 time hver vei i reisetid og kostnader for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst kunnskap og trivsel. For rutineprosedyrer som vaksiner og lignende velger jeg ofte heller det billigste eller nærmeste, men når det er mer "alvorlig" går jeg dit jeg vet vi får den behandlingen vi vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekker helt klart priser, men forhører meg også ang erfaringer hos ulike folk! Men kunnskap er viktigst når det kommer til alvorlige ting! Er det bare vaksine tar jeg der det er billigst, evt rabatter. Men har 1 fast vet.klinikk + en til jeg har fått sansen for. Trivsel er også ganske viktig, og at jeg ser hunden trives der, folka er flinke til å ivareta hundenes ulike behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivsel og trygghet

Brukt samme dyrlege siden 92. Veldig fornøyd.

Når Toya måtte steriliseres for noen år siden tok jeg en ringerunde og da var faktisk dyrlegen min best på pris.

Flyttet for noen år siden og har flere klinikker i nærheten, men velger å kjøre 30min til "min" dyrlege selv for bare å vaksine. De kjenner meg og mine hunder.

Når jeg til sommeren flytter enda lengre bort blir det vel til at jeg prøver dyrlegen i lokalområde, siden det da blir 1 time til dyrlegen min. Men kjenner at det blir vanskelig å gi slipp, så får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart trivsel og følelsen av at bikkja di blir tatt vare på.

Kjører forbi flere klinikker bare for å komme til de fantastiske folka på Stjørdal Dyreklinikk :D

Vaksinerte bikkja mi der i går, tenkte egentlig kudoktorene skulle få gjøre det her, men så ville jeg ta blodprøve for å sjekke nyrene hans (avliva akkurat den andre bikkja pga nyretrøbbel, og JA, jeg er paranoid..) Vurderte å gjøre det i Molde da jeg skal dit i morgen, men så er denne trygghetsfølelsen veldig deilig da. Å kjøre 2 timer for den følelsen gjør meg ingenting, og noen hundrelapper fra eller til betyr veldig lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verdens beste dyrlege, ei dame som virkelig bryr seg om dyra mine, føler hun behandler dem som sine egne. Hun er nok ikke den rimeligste kanskje, men jeg kunne ikke tenkt meg å brukt noen andre. Hun er så flink med både hundene og fuglene mine og får de til å slappe av, tar hensyn ,er flink å forklare meg ting så jeg forstår osv. Brukte en annen før, og der var det mer kaldt og sterilt og alt gikk så fort, tok seg ikke tid til verken dyr eller mennesker følte jeg. Så jeg setter trivsel veldig høyt, selv om det kanskje koster noen kroner mer der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...