Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil redde norske harehunder


Artemis
 Share

Recommended Posts

Men går det an å bruke de hundene til noe annet? Man vil bevare rasen, man ønsker økt interesse og at folk skaffer seg slik hund :) Jeg har ikke noe imot harehundene, men de finst ikke egnet til mitt bruk. Hvis ikke skulle jeg GJERNE hatt en av de norske rasene. men hele bunsjen er jo jakthunder. Og om det finst jakthunder fra andre land som er mer egnet så blir nok disse ofte prioritert over de norske rasene...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at løsningen er at man viser at det er andre bruksmuligheter for hunden også.. En harehund jakter også rev blandt annet.. Vi må også være flinkere å promotere hvor god rasen vår er internasjonalt..

Endret av Krutsi
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Det er ikke alle fuglehunder som brukes til jakt heller. Det er vel bare en ørliten brøkdel av alle gjeterhunder (inkl. bc) som brukes til gjeting. Det er ingen av disse kveg-gjeterrasene som brukes til det lenger. Det er toppen en håndfull pudler som brukes til å apportere fugl. De opprinnelige arbeidsområdene til bl.a. terrierne, myndene og nuffene blir opprettholdt av konstruerte prøver. Osv.

Det er litt rart at man er så opptatt av at man ikke kan ha en harehund fordi man ikke jakter hare, når det er ytterst få raser som faktisk blir brukt til det de opprinnelig ble avlet for å gjøre lenger. Jeg tenker sånn sjøl altså, jeg er hemmelig forelsket i dunker, men jeg syns liksom ikke jeg kan ha en nettopp fordi jeg ikke jakter. Men jeg har belger, uten å ha får, og jeg skal ha puddel, uten at vi har noen planer om å apportere fugler i vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Det er ikke alle fuglehunder som brukes til jakt heller. Det er vel bare en ørliten brøkdel av alle gjeterhunder (inkl. bc) som brukes til gjeting. Det er ingen av disse kveg-gjeterrasene som brukes til det lenger. Det er toppen en håndfull pudler som brukes til å apportere fugl. De opprinnelige arbeidsområdene til bl.a. terrierne, myndene og nuffene blir opprettholdt av konstruerte prøver. Osv.

Det er litt rart at man er så opptatt av at man ikke kan ha en harehund fordi man ikke jakter hare, når det er ytterst få raser som faktisk blir brukt til det de opprinnelig ble avlet for å gjøre lenger. Jeg tenker sånn sjøl altså, jeg er hemmelig forelsket i dunker, men jeg syns liksom ikke jeg kan ha en nettopp fordi jeg ikke jakter. Men jeg har belger, uten å ha får, og jeg skal ha puddel, uten at vi har noen planer om å apportere fugler i vann.

De opprinnelige instinktene i disse/dine raser er kanskje mer latente i de fleste linjene, enn hva de er i en norsk rase der de fleste som eier en slik hund nettop bruker dyrene til jakt? Det blir bare synsing fra min side, men de jeg vet om som har drivende hunder bruker de nettopp til jakt.

Men jeg er helt klart enig når det kommer til BC. Ikke mange av disse brukes til gjeting, men hvor mange av disse har ikke gjeteinnstinktet inntakt og gjeter kosebamser, biler eller hva det måtte være? Men BC's popularitet har mer med BC'n allsidighet mtp bruksområder. Da tenker jeg hovedsaklig på lydighet og agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker sånn sjøl altså, jeg er hemmelig forelsket i dunker, men jeg syns liksom ikke jeg kan ha en nettopp fordi jeg ikke jakter.

Helt enig med deg, jeg drømmer om en droplet (merle) dunker jeg :heart: Og jeg tenker likt, jeg jakter ikke... Rasen er jo i fare nettopp fordi de har vært restriktive med selge til ikkejegere, så innstinktet for jakt er fortsatt veldig sterkt i rasen. Jeg skulle nok klart å aktivisere den nok fysisk, men det mentale ved å jakte ser jeg pr idag vil bli vanskelig å tilfredstille tilfredstillende uten at den jaktes med. Jeg tror ikke blodspor i sommersesongen vil være nok, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det mentale ved å jakte ser jeg pr idag vil bli vanskelig å tilfredstille tilfredstillende uten at den jaktes med. Jeg tror ikke blodspor i sommersesongen vil være nok, liksom...

Jeg vil tro at om du tar med en dunker på tur i skogen, og slipper den, så jakter den helt fint på egen hånd og får utløp for jaktinstinktet sitt iallefall (tviler på at den tenker på at "skitt, den jakta var jo bortkasta for kjærringa løsna jo ikke skudd" *ler*). MEN, man får jo ikke testet om hunden faktisk er samarbeidsvillig under jakta, og sånt - men utløp for instinkter får den sikkert :).

Jeg synes forresten også en velbygd, droplet dunker kan være noe av det flotteste jeg ser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg, jeg drømmer om en droplet (merle) dunker jeg :heart: Og jeg tenker likt, jeg jakter ikke... Rasen er jo i fare nettopp fordi de har vært restriktive med selge til ikkejegere, så innstinktet for jakt er fortsatt veldig sterkt i rasen. Jeg skulle nok klart å aktivisere den nok fysisk, men det mentale ved å jakte ser jeg pr idag vil bli vanskelig å tilfredstille tilfredstillende uten at den jaktes med. Jeg tror ikke blodspor i sommersesongen vil være nok, liksom...

Men mener du da at man skal avle mindre på jaktinstinktet til disse hundene, og heller la dem bli familiehunder?

Jaktinstinktene er grunnen til at vi vurderer å kjøpe en av disse rasene. Men mange i miljøet mener at de norske hundene ikke har sterkt nok instinkt, og ikke er tøffe nok, derfor er det mange som velger utenlandske raser. Gubben min leker seg også med tanken om å kjøpe seg en annen rase nettopp på grunn av de meldingene vi får rundt dette. Jeg vil derimot ha en norsk rase, for å bevise at de er like bra. Men tiden vil vise hvem som greier å trasse seg til rase :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker at jeg forslo i en lignende tråd at disse rasene kanskje burde markedsføres som turkamerater for aktive friluftsmennesker i tillegg til jakthunder, men da fikk jeg beskjed om at man like gjerne kunne la rasene dø ut, for trenger vi flere selskapshundraser? Registreringstall på 14 stk for hygenhund er virkelig skremmende lavt med tanke på at det ikke akkurat er store populasjoner av rasen i utlandet hvor nytt materiale kan hentes inn...

Bikipile:

Kjøp norsk! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker at jeg forslo i en lignende tråd at disse rasene kanskje burde markedsføres som turkamerater for aktive friluftsmennesker i tillegg til jakthunder, men da fikk jeg beskjed om at man like gjerne kunne la rasene dø ut, for trenger vi flere selskapshundraser? Registreringstall på 14 stk for hygenhund er virkelig skremmende lavt med tanke på at det ikke akkurat er store populasjoner av rasen i utlandet hvor nytt materiale kan hentes inn...

Bikipile:

Kjøp norsk! :thumbs:

Jeg er helt enig om at man kan markedsføre dem som turkamerater for aktive folk altså :) Men samtidig så vil jeg holde på instinktene til hundene. Jeg tenker at det blir helt feil å avle bort instinktene... Man kan da fint ha en turkamerat med jaktlyst :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig om at man kan markedsføre dem som turkamerater for aktive folk altså :) Men samtidig så vil jeg holde på instinktene til hundene. Jeg tenker at det blir helt feil å avle bort instinktene... Man kan da fint ha en turkamerat med jaktlyst :)

Jeg tror vel man må skille på avl og kjøp. Om jeg kjøper meg en harehund selv om jeg ikke skal bruke den i jakt, så vil jo ikke det si at instinktene er AVLET BORT :). De vil jo fortsatt være der, men om JEG da avler videre på hunder som ikke er jaktprøvd (enten det er i praktisk jakt eller på prøve), så kan man selvsagt komme til å avle på hunder med dårligere instinkter enn det som er ønskelig (selv om de vil være der i noen grad), og DET blir jo litt feil om man vil opprettholde rasen som en brukanes jakthund :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vel man må skille på avl og kjøp. Om jeg kjøper meg en harehund selv om jeg ikke skal bruke den i jakt, så vil jo ikke det si at instinktene er AVLET BORT :). De vil jo fortsatt være der, men om JEG da avler videre på hunder som ikke er jaktprøvd (enten det er i praktisk jakt eller på prøve), så kan man selvsagt komme til å avle på hunder med dårligere instinkter enn det som er ønskelig (selv om de vil være der i noen grad), og DET blir jo litt feil om man vil opprettholde rasen som en brukanes jakthund :).

Hehe, jeg tror vi er veldig enige :) Det jeg er redd for er nettopp det du skriver om at folk begynner å avle på hunder som ikke er jaktprøvd (og som kanskje mangler gode og riktige jaktinstinkter), og det blir "vanlig", begynner vi å bevege oss bort fra hvordan ei jasabikkje skal være. Og det syns jeg ikke vi skal.

Edit: det heter kanskje harehund på bokmål ja :icon_redface:

Endret av Bikipile
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg tror vi er veldig enige :) Det jeg er redd for er nettopp det du skriver om at folk begynner å avle på hunder som ikke er jaktprøvd (og som kanskje mangler gode og riktige jaktinstinkter), og det blir "vanlig", begynner vi å bevege oss bort fra hvordan ei jasabikkje skal være. Og det syns jeg ikke vi skal.

Edit: det heter kanskje harehund på bokmål ja :icon_redface:

Ja, om man åpner for salg til "gudoghvermann" så må man nok regne med at en del kommer til å ha valper på hunder som ikke nødvendigvis er testet på jaktprøver eller praktisk jakt iallefall - og det er jo trist. Ikke minst det du sier med RIKTIGE jaktinstinkter - det er jo egentlig DET man avler for, for jaktinstinkt og jaktinstinkt kan jo slå ut på så mange måter liksom *ler*.

Jasabikkjer faktisk *ler*. Harrabikkje sier de rundt her :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at om du tar med en dunker på tur i skogen, og slipper den, så jakter den helt fint på egen hånd og får utløp for jaktinstinktet sitt iallefall (tviler på at den tenker på at "skitt, den jakta var jo bortkasta for kjærringa løsna jo ikke skudd" *ler*). MEN, man får jo ikke testet om hunden faktisk er samarbeidsvillig under jakta, og sånt - men utløp for instinkter får den sikkert :).

Jeg synes forresten også en velbygd, droplet dunker kan være noe av det flotteste jeg ser...

Ja, slippe en harabikkje om vinteren er jo dømt til å bli en jaktutflukt, men hvor mange timer skal jeg stå og vente på den? :lol:

Men mener du da at man skal avle mindre på jaktinstinktet til disse hundene, og heller la dem bli familiehunder?

Nei! Men det gjør at det er vanskeligere å opprettholde det genetiske mangfoldet når individer "ikke kan" være familiehunder for aktive folk, iflg oppdretterne. Skal det kun selges til jegere, så begrenses jo utvalget valpekjøpere voldsomt, ikke sant?

Jeg VET at om jeg hadde bodd mer landlig til og fikk litt støtte fra jaktfolk, så hadde jeg fint kunne hatt en dunker, jeg. For jeg går mange og lange turer året rundt i skog og mark og myr og "fjell" og jeg går gjerne spor hver dag. Så den ville ikke blitt "forsømt". Men det er/har ikke vært godt nok for oppdrettere hittil, iom at de vil at jeg skal jakte, og DET har jeg ikke kapasitet til pr idag (og muligens aldri).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, slippe en harabikkje om vinteren er jo dømt til å bli en jaktutflukt, men hvor mange timer skal jeg stå og vente på den? :lol:

Næsj, det er bare å sette seg og vente til den slenger innom en gang i løpet av dagen :lol: Tenn et bål, grill noen pølser og ta med lesestoff - evt gå hjem og vent til du får telefon fra noen som har plukka den opp :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei! Men det gjør at det er vanskeligere å opprettholde det genetiske mangfoldet når individer "ikke kan" være familiehunder for aktive folk, iflg oppdretterne. Skal det kun selges til jegere, så begrenses jo utvalget valpekjøpere voldsomt, ikke sant?

Jeg VET at om jeg hadde bodd mer landlig til og fikk litt støtte fra jaktfolk, så hadde jeg fint kunne hatt en dunker, jeg. For jeg går mange og lange turer året rundt i skog og mark og myr og "fjell" og jeg går gjerne spor hver dag. Så den ville ikke blitt "forsømt". Men det er/har ikke vært godt nok for oppdrettere hittil, iom at de vil at jeg skal jakte, og DET har jeg ikke kapasitet til pr idag (og muligens aldri).

Jammen da henger jeg litt mer med i det du skrev :) Som sagt lengre opp er jeg helt med på at "vanlige" folk også skal få kjøpe harahund, men at vi bare må passe på at jaktinstinktet beholdes i rasen. Jeg tolket innlegget ditt som at det var et problem at det var jaktinstinkt i hundene (men tolket da feil). Det er jo viktig at nettopp dette blir bevart :)

Jasabikkjer faktisk *ler*. Harrabikkje sier de rundt her :)

På Ringerike sier vi også harra og harrabikkje :) Men oppi her jeg bor nå heter det jase og jasa(evt jase)bikkje, blir litt prega siden jeg har bodd her noen år :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...