Gå til innhold
Hundesonen.no

urinveisinfeksjon?


elinebj93
 Share

Recommended Posts

Hei.

Har en blandingstispe av border collie, buhund og jack russel. Fikk henne nå for ca 3 uker siden, og da hadde hun begynt å tisse veldig mye ute.

Hun er også flink med det her, men jeg har lagt merke til at hun av noen merkelige grunner står å skriker rett før hun skal tisse, og tisser kanskje 4-5 ganger i løpet av en 10 minutters luftetur.

HUn har også begynt å tisse veldig mye, og klarer ikke holde seg sånn som hun har gjort.

Det har også begynt å lukte noe veldig sterkt av tisset hennes. Og da er det værre en hannhunden min.

Kan dette tegne på urinveisinfeksjon? Skal til vetrinæren om et par dager, da de ba meg om å vente litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke det er urinveisinfeksjon, spiser jeg opp søndagshatten min. Stakkars, høres ut som hun har hatt det lenge og at det har begynt å bli skikkelig ille også - jeg ville tatt henne med til veterinæren med en gang og fått antibiotika.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sitti selv å undret på dette, og syntes det er fryktelig rart om hun ikke har det. for når hun setter seg ned på do så er det ikke alltid det kommer noe.. er jo som oss mennesker når vi har det at vi tror vi må på do. så kanskje 2 av 5 ganger tisser hun noe, mens de andre ganger kommer det ingenting eller en dråpe.

Har selv sitti å undret på hvorfor hun skriker, men lagt merke til at det er før hun skal tisse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer jeg med en liten oppdatering. ringte vetrinærer rundt i hamar i dag, men ingen hadde time, så fikk første timen de hadde ledig i morgen. Altså klokken 11. Skulle prøve å få med meg en urinprøve, men hvordan i hekkan skal jeg klare det? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Da har jeg vært hos vetrinæren, og dette endte med at hun ble igjen der.

Prøvde å få urinprøve av hun, men sluttet å tisse etter hver gang vi prøvde. Satt der i 1 time før de sa at det var bedre om hun ble igjen til 5, og ble satt på drypp.

vetrinæren pratet på at hun var øm ved urinblæra, og at den virket stor. Så her var det klart noe infeksjoner sa han.

Så da får jeg komme med en liten oppdatering igjen i kveld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Da har jeg hentet tispa, og fikk svar på prøvene. På prøvene fant de blod i blæra, og en veldig øm blære. Han sa dette trolig var en kronisk sykdom , men de skulle prøve å behandle mot blærebetennelse og smertestillende i en uke. Om dette ikke funket måtte de gå bedre til verks.

Er dette noe jeg burde klage over til selger? Da vetrinæren sa dette var noe hun hadde hatt lenge?

Ikke at det er det viktigste for meg nå, da det eneste jeg vil er at hun skal bli heelt frisk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Da har jeg hentet tispa, og fikk svar på prøvene. På prøvene fant de blod i blæra, og en veldig øm blære. Han sa dette trolig var en kronisk sykdom , men de skulle prøve å behandle mot blærebetennelse og smertestillende i en uke. Om dette ikke funket måtte de gå bedre til verks.

Er dette noe jeg burde klage over til selger? Da vetrinæren sa dette var noe hun hadde hatt lenge?

Hun har jo hatt det hos deg hele tia, uten at du har oppdaget det...

Så jeg ville ikke klaget til selger, såsant det ikke kan bevises at det er en medfødt skade.

Det er ikke noe rart at de fant blod i urinen, men det trenger ikke være kronisk, det vil vise seg hvis de ikke klarer å kurere uvi'en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veldig rart at jeg ikke har merket det, men har ikke pleid å sett på at bikkjene mine tisser. så har ikke sett at det bare har kommet små drypp. Men lurte litt når hun begynte å tisse så mye .

Jeg kommer nok ikke til å klage, for det er kun en sum på 1000 som jeg betalte.

Men skal på kontroll om 10 dager, så da får jeg se hvordan det går ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veldig rart at jeg ikke har merket det, men har ikke pleid å sett på at bikkjene mine tisser. så har ikke sett at det bare har kommet små drypp. Men lurte litt når hun begynte å tisse så mye .

Jeg kommer nok ikke til å klage, for det er kun en sum på 1000 som jeg betalte.

Men skal på kontroll om 10 dager, så da får jeg se hvordan det går ! :)

Følg litt med på henne utover, da; det er ikke sjelden at enkelte valper får uvi ganske ofte. Jeg hadde også en periode med masse uvi som valp ( :aww: ). En gang på en ferie nektet jeg å si ifra til foreldrene mine fordi jeg ikke ville reise hjem og vips! var det blod i urinen, etter den episoden fikk jeg uvi flere ganger med ganske korte mellomrom :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ba meg legge ett veldig godt øye med hun de neste dagene, og nå de siste timene har hun vært veldig slapp. Hun pleier alltid å sprette når vi skal ut på tur, men nå ligger hun der bare å vil ikke ut av buret.

Nå vet jo ikke jeg om det er fordi hun har hatt en stressende dag. (vet sa hun hadde bjeffa å ula i ett sett fra 12 til 5 i dag.)

Er dette noe jeg burde sette meg inn i , eller bare se det ann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krilo: Det kan jeg jo, men så finner jeg ingen her i omerådet som faktisk har vakt. Hver jeg har ringt nå som det står det, så sier de at åpningstidene er fra da til da, og at vakten kan nås på det og det nr. Og gjett hva.. rett til mobilsvareren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

For det ene valpen din er ikke så gammel så den kan være sliten etter dagen som har vært for det andre så kan du jo ha gitt henne antibiotika som har begynt å virke og det er veldig ofte sløvende.

Når du ringer kontoret så blir det oppgitt et mobilnr også må du ringe det. går det rett på mobilsvar så kan det hende vetrinæren er ute i tjeneste og der den er er det ikke dekking på mobilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullt klar over at hun er valp og at hun sover mye, men hun har ikke vært sånn hittil. selv etter 2 timers tur i skogen.

Hun har ikke fått noe antibiotika i dag, ettersom det skulle startes med i morgen!

Prøvd en stund nå, men ingen respons.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...