Gå til innhold
Hundesonen.no

Maisens første kull


turbobensen
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for alle fine ord om Junior. Hittil går det veldig bra. Han har helt glemt at han har et digert, stivt og blått bein, og er den glade lille knotten min igjen :wub:

Siri Eveline: Nei, forsikringa dekker ingenting. Han er kun livsforsikret. Moren er forsikret i Agria, men hun har ikke Agria Avl, og siden hun ikke har det, så har ikke valpene veterinærforsikring. Men sånn er det bare, ikke så mye og gjøre med det nå. Det som teller er at Junior blir så bra som han kan igjen.

Dyrlegen var forresten optimist. Det var et fint, rett brudd, uten dislokasjoner (?). Så det så fint ut :) Til Fredag drar vi for og skifte skinne og ta nye bilder. Så får vi se hva de sier da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag, 30 april, har vi vært hos dyrlegen og tatt en ultralyd. Magefølelsen har sagt at hun er drektig, men for og tilfredsstille min vanvittige nyskjerrighet, så tok vi turen dit. Dyrlegen så tydel

Tusen takk alle sammen Har jeg vært såå dårlig på og skjule forholdet til Mais og Rebus altså? men ja, de er jo kjærester bilde fra første møte mellom Maja og Rebus. Kjærlighet ved første blik

Nå har Maisen vært på to vellykkede dater med Rebus! En på Søndag og en i går. Alt gikk kjempe bra og det ble to fine paringer Så nå krysser vi alle fingre for at det blir mini-maiser og mini-rebu

Offameg, stakkars. :( Jeg får helt vondt inni meg av å lese om sånn, siden Kuro brakk bakfoten et par uker etter at vi fikk ham. Men han ble helt fin igjen, han! Så det blir helt sikkert Junior også. :) Han er jo så skjønn at det helt sikkert ikke vil bli noe problem å finne et hjem til ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Maja BC her brakk to tær på den ene baklabben og har blitt helt fin etterpå. Hun var nærmere 6 måneder da.

Men hun fant en kjekk måte å dra av seg bandasjen på selv med krage på.

God bedring til knott og håper det gror fort.

PS! ikke for mange sprell før du er ute av huset nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Junior takker for enda flere fine ord :)

Idag ringte dyrlegen. Han trenger ikke og opereres! Hurra, hurra, hurra :D

Til Fredag skal vi ned og røntge på nytt og skifte skinnen. Skal bli spennende og se bruddene ser ut da...

Hadde jo planer om og ta 7 ukers bilder av dem, den dagen han falt ned fra verandaen. Det ble selvfølgelig ikke noe av... Har prøvd i dag, men ikke fått lagt inn bildene ennå. Junior sine blir jo ikke noe særlig alikevel, ettersom det ene frembenet er et par cm lenger enn det andre pga skinne og bandasjer. Men søt er han hvertfall!

Nå er det bare 6 dager til Ella drar avgårde til Nord-Norge. Jeg gruer meg. Det er jo så langt! Men hun kommer til og få det strålende i sitt nye hjem. Det er jeg helt sikker på :) Men det kommer til og bli litt trist og si hadet til henne, og vite at jeg mest sannsynelig aldri kommer til og treffe henne igjen :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Idag er det en uke siden Ella dro. Hun ble hentet på Gardermoen og tok flyet opp til Bodø. Savner henne, men det hjelper jo veldig og vite at hun har det aldeles topp i sitt nye hjem :)

Tok jo noen bilder før hun dro. Her kommer de!

545327_10150915162636008_1949608967_n.jpg

399559_10150915163191008_1412288732_n.jpg

306709_10150915163501008_1994589421_n.jpg

481957_10150915164151008_53965597_n.jpg

578852_10150915164416008_1999561301_n.jpg

526431_10150915170386008_51700763_n.jpg

529974_10150915170716008_1014668889_n.jpg

576183_10150915172066008_1019901417_n.jpg

564583_10150915185906008_1920659371_n.jpg

602507_10150915199911008_1067899775_n.jpg

Ella, 7 uker.

547892_10150915200176008_1507448100_n.jpg

Ella, 8 uker.

530248_10150915200436008_159009194_n.jpg

Junior, 7 uker.

549676_10150915200716008_808111486_n.jpg

Junior, 8 uker.

Sånn ellers, så blir jeg bare mer og mer forelsket i min lille knott! Han er helt fantastisk. Han kamper, utforsker, leker med Maja, kattungene og de andre hundene, han smiler dagen lang og er bare til og spise opp :wub:

Han har forresten fått seg nytt kallenavn. Knott ble visst til bøtteknott (!). Rart ja... Men han er den søteste lille bøtteknotten som finnes hvertfall!

Han finner stadig på nye streker også! I går var han med på strandtur, og mens de andre hundene badet og koset seg, så gikk Junior og la seg i en maurtue! Jeeeez.... Han var FULL av maur, og vi måtte bade han for og få de vekk. Da ble jo selvfølgelig hele bandasjesystemet klissvått, og da måtte vi en ny tur til dyrlegen og bytte den. Akkurat som vi ikke er nok hos dyrlegen fortiden liksom... Han gjør så mye rart, den valpen der. Urokråke! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan gjerne treffe han og resten av bøtte baletten en dag.

Hvis du er nede hos ingrid så skal jeg forbi i morgen hihi

oi! så ikke denne før nå jeg... det var dumt! for vi er nede hos Ingerid ja. Vi passer hus og den Lapske Lampeskjermhunden :)

Tindra sier at knott må bli så hun får en kul sheltie og leke med :heart:

Han hilser og sier, at hun burde passe på hva hun ønsker seg. For han er tøffest i verden og tar alle :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering på Ella og Junior, som nå har blitt over 14 mnd allered! Tiden flyr!

Ella flyttet som som sagt til Nord-Norge, nærmere bestemt Neverdal. De er aktivt i Meløy Hundeklubb, hvor de hovedsaklig trener rally-lydighet. Planen er og debutere i rally i august :) I Mai hadde de en skikkelig skummel opplevelse, da Ella ble angrepet av en ørn som prøvde og ta henne med seg. Heldigvis klarte ikke ørnen og løfte henne, og alt gikk bra, med unntak av noen hull ved siden av øyet, etter ørneklør.

Noen bilder av Ella: (alle bilder av tatt av Eli Ellingsen, Marita Stavnes eller Roy Aakre)

224336_2346762685433_1128262205_n.jpg

941303_424360850995083_77001180_n.jpg

En fornøyd Ella, med bursdagsgaven sin.

538113_232621556875007_2042177230_n.jpg

252373_3117871602674_925052669_n.jpg

931217_3067862112468_1561082781_n.jpg

Junior ble hos meg litt lenger pga tærne han knakk, når han datt ned fra verandaen. Men i August, så fikk han seg ett nytt hjem, i Mysen hos et kjempe trivelig par, som har hatt sheltie i 20 år.

Det har gått veldig bra med poten hans, selvom den er litt skjev helt nederst. Men han halter ikke og har ikke vondt.

Junior er ikke store gutten. Omtrent på strl med Maja (33 cm) og det er jo lite for en hannhund, men Junior selv tror at han er stoooor. Han er venn med alle hundene i nabolaget, elsker og leke og løpe, og er en sosial og tøff liten gutt.

Var og besøkte han i Mai, og da tok jeg noen bilder, så her kommer de:

942451_10151341505206008_1020188473_n.jp

164912_10151341507146008_1640721527_n.jp

940965_10151341508921008_1665696135_n.jp

417941_10151341515481008_1932111006_n.jp

577657_10151341518541008_473239181_n.jpgfra ventre: Junior, Maja og Zoe (Majas andre kull)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...