Treningsmotivasjonstips

[Ia]

Har du noen gode motivasjonstips?

Jeg er veldig glad i å være i fysisk aktivitet, og jeg er veldig glad i å ha vært i fysisk aktivitet. Men av og til siter jeg med å ta på meg joggeskoene og komme meg ut, liksom.

Nå har jeg for første gang på lenge gått ned i vekt helt naturlig, på grunn av hardt arbeid i forbinnelse med skole. Sånn vil jeg gjerne fortsette, og nå som den "tøffe perioden" er over, trenger jeg å ta noen grep selv! Jeg er ikke overvektig, men jeg sliter veldig med å gå ned i vekt. Jeg har lav forbrenning, og synes det er superumotiverende å ikke se resultater. Men det er jo bare en måte å gå ned på. Jeg trenger bare motivasjonen til å begynne.

Hva motiverer deg? Har du noen skjulte triks, noen spesielle tanker du tenker? Kanskje blir du motivert av en spesiell type musikk?

Let me know!

[Mirai]

For unge mennesker er det ikke spesielt motiverende (som oftest) med helsegevinstene relatert til trening. Personlig trener jeg av overfladiske grunner, med helsegevinst som nummer to, fordi jeg har en sunn og frisk kropp. Antar at litt senere når jeg blir eldre er kanskje helse mer på vei til å bli nummer en, og det ytre nummer to.

Det er smart å sette seg oppnåelige men samtidig krevende mål om man vil komme i gang med trening.

Forslag:

- komme deg ut på joggetur to ganger i uka hver eneste uke i 4 uker

- hver treningsøkt skal vare X antall minutter eller du skal fullføre en spesiell runde. Ta tiden første gangen, og sett deg deretter et realistisk mål om hvor mye du skal forbedre tiden på innen f. eks 6 uker.

- kun drikke brus og sukkerholdig saft på lørdag og søndag

Kan hende en annen type musikk enn du vanligvis hører på kan fungere for deg om du trenger inspirasjon til å presse deg selv hardere. Jeg fant f. eks

og liker å høre på det om jeg (en gang hvert tiende år) jogger.

Dessverre, så vil man forsinke seg selv veldig om man holder på veldig mye med sånt her når man trener

Jeg mener ikke man skal leve en avholdslivsstil om man vil trene og være sunnere, for det går ikke i lengden, og det er bare fint å unne seg litt snacks her og der. Bare pass på at det ikke blir mange ganger i uka og i voldsomme mengder (om du vil ha resultater av f. eks jogging).

Edit:

Min motivasjon er at:

- jeg liker å se at fettprosenten kryper sakte men sikkert nedover, jeg vil ikke være skrapet men syns det er fint med en atletisk, sunn look

- passer inn i f. eks skinny jeans, som jeg syns kan være utrolig stilig

- jeg liker å være sterk, og å kunne slå gamle rekorder innenfor f. eks egen styrketrening eller kondisjonstrening

- vet med meg selv at jeg har klart noe, jeg kommer meg ut av døra, og jeg GJØR DET.

[Gjest]

Det hjelper veldig å ha noen andre å trene sammen med synes jeg. Har man bestemt seg for å dra å trene klokka 5 med en annen person er det ikke like lett å bare droppe avtalen som når man bare har seg selv å trene med !

[Mirai]

Helt enig! Jeg er på spinning hver mandag, med ei jeg kjenner, og den avtalen brytes aldri Om du kan finne noen du kan ta en powerwalk med (om de føler de ikke er klar for jogging)/jogg med, så kan dere begge trene dere opp sammen og motivere hverandre. Avtal faste tider.

[Ia]

Haha, IW, jeg liker at du stjal et bilde fra bloggen min!

Nå skal det sies at jeg knapt smakte på den sjokoladen - godteri om morgenen er ikke greia mi. Og det er bare lov med godteri i helgene.

Ellers vil jeg takke for tips! Jeg vet at jeg er dårlig på dette med oppnåelige mål. Jeg ser heller på bilder av "perfekte kropper", og tenker: "SÅNN SKAL JEG BLI!! " Så er jeg supermotivert i en uke, helt til jeg oppdager at kroppen min fortsatt ikke ser sånn ut.

Jeg hadde aldri trodd jeg klarte å trene med noen andre. Trodde det ville være superflaut, i og med at formen min ikke er på topp og jeg har litt å bære på. Men for en uke siden jogget jeg med en av mine nærmeste venninner - og det gikk superfint!

Problemet mitt nå er at jeg bor i Ytre Enebakk. Og det tar en-to timer å komme seg til venninnene mine. Men av og til - absolutt!

Tusen takk, dere! Keep 'em coming!

[Mirai]

Hehe, en uke er da ingenting i treningssammenheng, heller ei to eller tre uker! Tenk hvor mange ganger du kanskje skipper unna treningen i løpet av tre uker, eller ting som kanskje kommer i veien.

Sett heller et mål på f. eks to mnd til å starte med, og virkelig bestem deg for at du skal få til dette! Enn så digg å gå på stranda og føle seg som dronning i bikini!

[Guest Michellus]

For å motivere meg så prøver jeg å lure meg selv. Jeg synes det er gøy å trene, men jeg synes det er helt forferdelig å faktisk starte på aktiviteten. Derfor prøver jeg å gjemme det:

"Nå skal jeg gå 5km kjapt med Angus."

"Nå skal jeg sykle 5km med Angus."

"Nå skal jeg trene til UHP med Angus."

Jeg må jo gi Angus noen form for fysisk aktivitet uansett, så hvorfor ikke kamuflere treningen i nettopp dette

But then again, så er det kostholdet jeg sliter mest med

[simira]

4x4 funket faktisk ikke så verst her for meg hjemme, en dag jeg ikke hadde motivasjon til annen trening. Trapper er fine treningsverktøy. Men har ikke gjort det etter den ene gangen da...

Du er jo danser, så lære en ny stil?

[Aya]

Min daglige motivasjon - altså det som får meg ut på trening i hverdagen - er rett og slett at jeg har lagt det inn som like faste og bestemte deler av hverdagen som jobb, skole og hundelufting. Fast er tre dager i uken, mandag, onsdag og fredag, hvor jeg aldri vurderer hvorvidt jeg skal trene i dag - de dagene ER det trening rett etter jobb. For min del hjelper det å ikke skulle bestemme meg for å trene de dagene, for hvis jeg skal kjenne på dagens motivasjon og dagsform (særlig mandager ), så ville jeg aldri klart å dytte meg selv ut på trening. Derfor skulker jeg ikke unna om jeg ikke absolutt, absolutt MÅ, fordi det da blir vanskeligere å motivere seg neste uke igjen.

Litt mer overordnet motivasjon:

- Utseende teller en stor del.

- Det å kjenne at man blir sterkere og raskere er UTROLIG morro og kjempemotiverende! Nå skal jeg begynne å sykle til og fra jobb, to mil hver vei, og det ville jeg aldri vurdert engang for et år siden, for det var langt utenfor min form-rekkevidde.

[Gjest]

- Det å kjenne at man blir sterkere og raskere er UTROLIG morro og kjempemotiverende!

ENIG!

I begynnelsen var jeg kjempeumotivert til å dra å trene, men nå, ca 2 mnd etter at jeg kom igang skikkelig merker jeg skikkelig fremgang i hvor tungt jeg kan løfte med både bein, armer og mage. DET er motiverende! Så trikset er vel bare å tvinge seg selv på trening til det blir motiverende av seg selv? Mener de sier at de første 6 ukene er de værste, så kommer man over kneika

[Guest Snusmumrikk]

Men hvorfor skal du gå ned i vekt om du ikke er overvektig? Å bli i bedre form forstår jeg helt klart, det er bra for alle det Men jeg kjenner jeg blir litt bekymra for dette slankefokuset jeg hos en allerede slank person.

[Mirai]

Jeg kan kun svare for min egen del. Jeg er ikke overvektig eller lubben i noen som helst grad (65 kg og 167, men jeg har en del muskler og spesielt i beina), men jeg prøver å senke fettprosenten fordi jeg har lyst til å se bedre ut enn jeg gjorde i Thailand i fjor (skal dit i juni), samt jeg vil bevise for meg selv at jeg klarer å gjennomføre det.

Er en av dem som syns det er fint at man kan se f. eks litt muskler i overarmen eller på magen. Å være TYNN er ikke noe som er et mål eller noe jeg syns er fint, men å se sprek og sterk ut, det syns jeg er flott!

Det kan jo kanskje nevnes at jeg er personlig trener så for meg er det også jobb og god reklame å se ut som jeg er i god form, og jeg tar avstand fra type trening hvor man spiser alt for lite og skal piske seg selv ned i form ved å gjøre kun ensidig utholdenhetstrening. Jeg vet hvordan man kan og bør gjøre det på en sunn og fornuftig måte, så det gjør jeg jo med meg selv også.

Edit: Så for meg er det ikke antall kg som er viktig, det er hvordan de ser ut på kroppen og hvor de stammer fra (fett vs muskler).

[tm100007]

Som nevnt synes jeg at det å avtale å trene sammen med noen og det å ha musikk på ørene når man trener hjelper på motivasjonen.

Noe jeg også syns er viktig er å prøve å gjøre treningen så gøy som mulig. Selv er jeg ikke så glad i å f.eks jogge (gjør det av og til likevel), så da går jeg heller på fjellet (gjerne med en sekk med litt tyngde) eller svømmer. Siden dette er noe jeg liker synes jeg det er mye lettere å bli motivert til å gjennomføre det. Det å melde seg på en aktivitet (dersom man har tid og råd) som kampsport, fotball, ridning, håndball osv. har jo også samme effekt som å avtale med noen å trene, det er også satt opp til faste tidspunkter, og det koster (som regel) penger uavhengig om man velger å møte opp eller ikke. Jeg føler i alle fall at jeg må møte opp da.

Også er det jo veldig motiverende å merke at treningen gir resultater (bedre kondisjon i mitt tilfelle). Ta gjerne tiden på hvor lang tid du bruker på å springe 3000m, skriv det ned så du husker det og løp igjen etter noen uker med trening. Ha gjerne også et konkret mål (løpe 3000m på under 15 min, f.eks).

Når det gjelder motivasjon til å fortsette selv om man er sliten og det gjør vondt, tenker jeg på personer som motiverer meg(gjerne personer jeg vet har det verre enn meg (skade i kne f.eks) men som fortsatt gir alt og (etter omstendighetene) gjør det bra, og at jeg burde klare bedre i og med at jeg ikke har noe som hindrer meg (fysisk), og at jeg vil at andre skal se opp til meg på samme måten. Som en person som fortsetter uansett hvor vondt det gjør og som nekter og gi opp.

[Ia]

Åå, tråden overlevde jo!

Du er jo danser, så lære en ny stil?

Å, skulle så gjerne!

Men nå jobber jeg allerede flere dager i uken på Bårdar, og vil ikke være borte fra Tinka mer enn nødvendig. Skulle gjerne danset både lyrisk jazz og street i tillegg til jazztimene på mandager, men da hadde jeg blitt borte hver dag hele uken. Det kan jeg ikke

Men hvorfor skal du gå ned i vekt om du ikke er overvektig? Å bli i bedre form forstår jeg helt klart, det er bra for alle det Men jeg kjenner jeg blir litt bekymra for dette slankefokuset jeg hos en allerede slank person.

Det er ikke snakk om mye, ikke i det hele tatt. Men jeg er liksom der at jeg sliter med å gå ned de "siste kiloene". Helsemessig er jeg ikke for "stor", men for selvbildet mitt er det fantastisk å se at jeg også klarer å gå ned. Jeg vil ikke se ut som skinn og bein, men jeg vil se sunn ut. Som IW nevner, det handler om hvor kiloene sitter. Mine 60 kilo er ikke akkurat muskler ;)Så om jeg plutselig går opp i steden for ned, men fettet blir erstattet med muskler, skal jeg være lykkelig.

Og det handler mye om at jeg vil komme i form. Like mye det. Og det sitter jo sammen, det der - komme i form og gå ned i vekt

Jeg kan kun svare for min egen del. Jeg er ikke overvektig eller lubben i noen som helst grad (65 kg og 167, men jeg har en del muskler og spesielt i beina), men jeg prøver å senke fettprosenten fordi jeg har lyst til å se bedre ut enn jeg gjorde i Thailand i fjor (skal dit i juni), samt jeg vil bevise for meg selv at jeg klarer å gjennomføre det.

Er en av dem som syns det er fint at man kan se f. eks litt muskler i overarmen eller på magen. Å være TYNN er ikke noe som er et mål eller noe jeg syns er fint, men å se sprek og sterk ut, det syns jeg er flott!

Det kan jo kanskje nevnes at jeg er personlig trener så for meg er det også jobb og god reklame å se ut som jeg er i god form, og jeg tar avstand fra type trening hvor man spiser alt for lite og skal piske seg selv ned i form ved å gjøre kun ensidig utholdenhetstrening. Jeg vet hvordan man kan og bør gjøre det på en sunn og fornuftig måte, så det gjør jeg jo med meg selv også.

Edit: Så for meg er det ikke antall kg som er viktig, det er hvordan de ser ut på kroppen og hvor de stammer fra (fett vs muskler).

Tenker veldig likt som deg her.

Nå er ikke jeg personlig trener akkurat ( ), men det handler også om yrke for meg. Det å være slank og å være i god form er viktig når man jobber på en scene. Og jeg vil føle meg vel på scenen. Uansett hvilket kostyme de putter meg i, vil jeg føle at jeg er fin, liksom. Det er egentlig en ganske stor motivasjon i seg selv

Jeg eier ikke en badevekt, fordi jeg har en tendens til å tenke for mye på akkurat det. Men jeg bruker ordene "gå ned i vekt", fordi jeg ser veldig sort/hvitt på det.

Har jo mye motivasjon i premieren som venter meg på Bårdar om fire uker. Jeg vil trene (jogge, fordi jeg liker det) hver dag frem til det. Så får vi se hvordan det går!

Takk for tips dere! Og bruk gjerne tråden selv, da, hvis fler enn meg trenger å få et spark bak av og til. Jeg er iallefall supermotivert etter å ha lest her. Skal ut og jogge med en gang

[mushi]

Motivasjonen min er faktisk hunden! Hun kan ikke gå løs, så den eneste muligheten hun har for å løpe fra seg i hverdagen er å trene med henne. Ordentlig artig å se hvor mye hun elsker det! Ta med deg bikkja, bind båndet hennes rundt livet og løp i vei. Har jeg dårlig motivasjon en dag kjører vi til en annen skog som er litt morsommere å løpe i. Her går det mest i viljestyrke, ikke så mye på lyst. Det er hardt å bestemme seg for å skifte, men med en gang jeg får på buksa kjenner jeg motivasjonen stige.

Nye og fine treningsklær i freshe farger som ikke matcher er en grunn til å trene. Rosa sko, lilla topp og grønn singlet. Alt er lov

[Guest lijenta]

Godt å høre om andre sine tiltak. Jeg skal begynne å trene til mandag og motivasjonen er san opp og ned også jobber jeg stortsett veld men noen ganger dag så det blir bare dagene som blir faste. tenkte å jogge og å sykle og ta med dyret på turene.

[Ia]

Kom akkurat inn! Sååå deilig! Åh, lenge siden jeg har smilt så bredt mens jeg løp.

Dagens motivasjonssang:

Jeg fikk en spilleliste tilsendt av en kompis. Jeg fortalte han at jeg trente til "sinnamusikk", så han sendte meg gladtrening-lista si. Den var supermotiverende. Og etter et kvarters til kom "I'm a believer" på, og jeg bare lyste opp og fløy av gårde!

Min største motivasjon er vel egentlig meg selv. Jeg vil være glad, og når jeg er fornøyd med meg selv er jeg glad.

Hunder funker ikke for meg. Hundene her i huset er så sykt trege

Fibi går ann hvis hun har mye energi den dagen. Scilos er alt for vimete og lat og Tinka er helt håpløs. Det går ikke, liksom. De to gangene jeg har prøvd å ta henne med meg har jeg endt opp med å bære henne hjem.