Gå til innhold
Hundesonen.no

Gundog Display - Philippa Williams - Levenghyl Gundogs - Crufts 2012


soelvd
 Share

Recommended Posts

Har hatt lyst på jaktcocker eller jaktspringer mange ganger, hovedsakelig til agility. Men det kan bli litt VEL mye motor på dem :P

Har ei venninne som er helt forelska i jaktcockeren og vil ha en i agility. Tror det kan bli artig. Men ja, det er ganske mye motor i de :lol: Jeg synes de ser ut som valper jeg! Hele livet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei venninne som er helt forelska i jaktcockeren og vil ha en i agility. Tror det kan bli artig. Men ja, det er ganske mye motor i de :lol: Jeg synes de ser ut som valper jeg! Hele livet!

Ja, akkurat det samme synes jeg :lol:

Har sett noen i agilitysammenheng, og de kan være helt rå! Men krever nok mye aktivisering ja :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å se flotte labber! De var helt nydelige synes jeg :D

Å cockern var jo bare drit kul, typ duracell kanin! Tipper at nøkkelen med sånne er å ikke aktivisere de så mye til å begynne med, la de få kjede seg litt :P hvis ikke kan det bli slitsomt tror jeg. Hvem vil vel ha en " :hyper:" i huset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig å se ulikhetene hos de tre retrieverrasene som var med der; nå er det jo stor forskjell på linjer hos i alle fall jaktlabrador og -golden, men regner med at hundene på oppvisningen er av linjer som er nogenlunde sammenlignbare (?). Flat'en var helt på happy-happy-siden av skalaen, labbisene var blide arbeidstakere og de gylne var et sted imellom.

Hihi, og "på den tiden du trener fram 3 labradorer, kan du trene fram to goldener eller én flat" (fritt oversatt). Hun slang vel på at det gjør det ekstra moro når hunden fungerer godt, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å se flotte labber! De var helt nydelige synes jeg :D

Ja det måtte jo komme en av de kjedsommelige jaktlabradorkommentarene :thumbs: For min del synes jeg de var noe uproposjonale.

Jeg synes den jakt-cockerspanielen var skikkelig rar jeg, så ut som blanding av Dachshund og cavalier king charles spaniel, kanskje med en dash papillon. Hva skjedde med å ha litt lengde på beina?

Ellers var det veldig trivelig å se på! :) Horribel filming, så jeg tror det hadde vært enda mer flott å se på om filminga hadde vært på nett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det måtte jo komme en av de kjedsommelige jaktlabradorkommentarene :thumbs: For min del synes jeg de var noe uproposjonale.

Jeg synes den jakt-cockerspanielen var skikkelig rar jeg, så ut som blanding av Dachshund og cavalier king charles spaniel, kanskje med en dash papillon. Hva skjedde med å ha litt lengde på beina?

Ellers var det veldig trivelig å se på! :) Horribel filming, så jeg tror det hadde vært enda mer flott å se på om filminga hadde vært på nett :P

:icon_redface: ihii. Jeg har null peilig på eksteriør, synes bare de så lette og fine ut, uten å være av den ekstremt lette typen som noen jaktlabber er. Så ut som ordentlige labber for meg :D

cockeren var jo kjempe søøøt da, men skjønte ikke at det var cocker før det ble sagt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble veldig imponert og fikk enda mer lyst til å trene på apport nå :)

Jeg likte goldisene veldig godt jeg da :) De hadde en utrolig flott farge, og så ikke ut som de hadde alt for mye hud og pels :)

Og så likte jeg også kommentaren hennes om hvor lang tid det tar og trene lab vs golden vs flat :) akkurat som jeg hadde sett for meg :) Fant også en video fra en annen gundog-mann som hadde springer, cocker og lab med seg. Men han hadde en mer show-preget oppvisning med lengdehopp etter apporten. Og så likte jeg bedre måten Philippa &co ordnet med hundene på :)

Jaktcockeren kjente jeg igjen med en gang, mulig fordi jeg kjenner en svart rakett fra før. Men synes kanskje hun på videoen hadde litt kortere bein enn de jeg har sett før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jaktlabber" er IKKE ordentlige labradors, og "cockeren" så helt ugjenkjennelig ut( trodde først det var en vanskapt cavalier). Ellers er morsomt å se gundogs i arbeid. Men for de som tror dette er noe spesielt- du ser akkurat det samme på en vanlig, norsk retrieverjaktprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat det samme synes jeg :lol:

Har sett noen i agilitysammenheng, og de kan være helt rå! Men krever nok mye

aktivisering ja :hyper:

Traff en sånn i skogen her om dagen. Den ble brukt til jakt og var visstnok alle tiders til det. Sånn forøverig var den helt propell hele tiden, som de andre jaktcockerne jeg har møtt, og til og med Linux ble nesten litt oppgitt til slutt... "Hun står jo ALDRI stille jo!" Halen gikk hele tiden akkurat som den på Crufts, fantastisk personlighet, men jeg tror du skal vite at du kan gi hodet nok å jobbe med OG være nøye med at det ikke skjer noe 24 t i døgnet. Hvis ikke tror jeg det kan bli slitsomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, og "på den tiden du trener fram 3 labradorer, kan du trene fram to goldener eller én flat" (fritt oversatt). Hun slang vel på at det gjør det ekstra moro når hunden fungerer godt, da :P

Er det virkelig enklere å trene opp en labrador enn golden og flat? Noen som vet?

"Jaktlabber" er IKKE ordentlige labradors, og "cockeren" så helt ugjenkjennelig ut( trodde først det var en vanskapt cavalier). Ellers er morsomt å se gundogs i arbeid. Men for de som tror dette er noe spesielt- du ser akkurat det samme på en vanlig, norsk retrieverjaktprøve.

Du har missforstått. Det er denne såkalte jaktlabben som er den opprinnelige labradoren. Ikke den feite dvaske saken som ikke vet hva en fugl er en gang(for å sitte det på spissen). Labradoren er jo en apporterende fuglehund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har virkelig missforstått. Det er denne såkalte jaktlabben som er den opprinnelige labradoren. Ikke den feite dvaske saken som ikke vet hva en fugl er en gang(for å sitte det på spissen). Labradoren er jo en apporterende fuglehund!

Hehe, det er nå litt artig når noen uttaler seg at andre har misforstått, når de tråkker skikkelig i salaten og har misforstått selv. Labradoren stammer fra St. John's hunden, som her representert ved et bilde fra 1876 ikke ser mye ut som noe mynde.

histori_clip_image001_0001.jpg

En water dog som til tross for å være "kraftig", jammen veit hva en fugl er...

histori_clip_image001_0000.jpg

En registert Labrador fra 1900:

aboutlab_clip_image005.jpg

En Labrador skal - som alle andre hunder - ikke være ekstrem noen vei. Men det skal alltid være noen som synes det er så hipt og kult å synes at alle Labradorer er "feite dvaske saker som ikke vet hva en fugl er". Her snakker vi dyp kunnskap ja.... :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel egentlig meningen med mitt innlegg å poengtere at det er feil at jaktlabben IKKE er en ordentlig labrador. Og nei, jeg sier vel heller ikke at jeg har noe mye kunnskaper om rasen.

Og forøvrig synes jeg samtlige av de hundene du la ut bildet av ser mye bedre ut enn de labradorene jeg pleier å se :) Jeg har heller ikke noe imot labradoren, og den står høyt på lista som neste rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig enklere å trene opp en labrador enn golden og flat? Noen som vet?

Jeg vet ikke, men utifra de hundene jeg har en viss erfaring med, har jeg inntrykk av at labradoren er den mykeste og mest samlede av de tre rasene. Det er mer sprell, for å si det sånn, på golden og flat; eller i større grad energi i fri flyt som må kanaliseres. Syns hundene på denne oppvisningen viste det, også.

Men altså, jeg sitter ikke med noen fasit, kun fordommer :D Hadde vært interessant om noen som faktisk kan noe om det svarte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men utifra de hundene jeg har en viss erfaring med, har jeg inntrykk av at labradoren er den mykeste og mest samlede av de tre rasene. Det er mer sprell, for å si det sånn, på golden og flat; eller i større grad energi i fri flyt som må kanaliseres. Syns hundene på denne oppvisningen viste det, også.

Men altså, jeg sitter ikke med noen fasit, kun fordommer :D Hadde vært interessant om noen som faktisk kan noe om det svarte :lol:

Jeg har lite erfaring med Flatcoated, men som jeg pleier å si - det er så stor varians i individsbasen til goldens og labrador i norden at det er umulig å si. Da må man se på linjer og slekt. Min Labrador er "knallhard", dvs at alt av korreks og skade preller av henne som teflon. Hun har brukket beinet uten å si et ord om det, hun har fått et par knær i stor fart rett i fleisen (ikke med vilje altså :lol: men de har en tendens til å løpe på deg) - og jeg har brukt negativ forsterkning i form av å klipe i øret for å spise kattebæsj. Hun rokker seg ikke. Jeg må være like dyprøstet og "grov" i målet som jeg måtte være til Schäferhannen vi hadde i gamledager, ellers hører hun ikke på meg. Miljøsterk til tusen, sta til tusen, har en egen vilje og tålmodighet jeg ikke har vært borti - her snakker vi "all in" attitude på alt av problemer. Henger jeg opp en leke som hjernetrim så kan hun gjerne jobbe hele dagen med det (for å sette det på spissen, det får hun ikke lov til), skal man så SKAL man ;) Verden er en lekeplass og alt i verden er til for henne, tror hun. Ingen ting er skummelt eller vondt, når hun tigger mat er det ikke noe som stopper henne. Hvis hun sitter ved bestikkskuffa bøyer hun bare hodet ned når jeg trekker den ut, og jeg kan skramle med stålbestikk over huet på henne uten problems. Hun sitter støpt.

Så myk? Nei. Alt annet enn myk. Legg til jaktinnstinkt, vokt, skarphet, alvorlighet og det som måtte høre til og jeg ville trodd jeg hadde en gruppe 1 hund. Hun innehar heldigvis (siden jeg ikke er interessert i slikt) ingen av delene, og bjeffer 1 gang i året :P Sta som en gruppe 3 hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

:lol: hørtes ut som ei hard nøtt den damen, ja. Men nå tenkte jo jeg hovedsakelig på jaktvariantene, og som sagt: jeg kjører på med gode, gammeldagse fordommer i mine ytringer. Så jeg tror fortsatt at labbiser er eh, stødigere, mykere og mer samla enn golden og flat. Jaktvariantene. Av sammenlignbare linjer. Sånn generelt. Jevnt over. Sikker i min sak, altså. Mer klovn og tivoli i de to andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: hørtes ut som ei hard nøtt den damen, ja. Men nå tenkte jo jeg hovedsakelig på jaktvariantene, og som sagt: jeg kjører på med gode, gammeldagse fordommer i mine ytringer. Så jeg tror fortsatt at labbiser er eh, stødigere, mykere og mer samla enn golden og flat. Jaktvariantene. Av sammenlignbare linjer. Sånn generelt. Jevnt over. Sikker i min sak, altså. Mer klovn og tivoli i de to andre.

Jeg er absolutt ikke noe selvutnevnt ekspert, men jeg har hatt flere golden, jeg er oppvokst med golden og labrador (ikke jaktvarianter) men har nå flat. MITT inntrykk er at golden og til dels labradoren kan motiveres lett med mat og godbiter, men at innstillingen deres er oftest "vi deltar fordi du ber om det", mens flattens innstilling er "la oss gjøre noe sammen,- jeg er med". I jakt sammenheng kan jeg forstå at det krever mer rolighetstrening av flatten enn de andre to, særlig labradoren er meget behagelig og virker for mer mindre berørt enn golden og flatt.- Altså det skal mer til for å overraske eller distrahere den.

Så at man kan trene tre lab, to golden på en flatt, i JAKTSAMMENHENG, den ser jeg. Men konkurranserettet lydighet f.eks så har man en hyppigere deltaker i flatten enn de andre to. - Som oftest. Og igjen, kun mitt inntrykk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

"Jaktlabber" er IKKE ordentlige labradors, og "cockeren" så helt ugjenkjennelig ut( trodde først det var en vanskapt cavalier). Ellers er morsomt å se gundogs i arbeid. Men for de som tror dette er noe spesielt- du ser akkurat det samme på en vanlig, norsk retrieverjaktprøve.

For meg er en "ordentlig labrador", altså en labrador retriever, en hund som SER UT som en jakthund og som jobber som en jakthund. En labrador av utseendet som vises i filmen her, som brukes på jaktsesongens ca 150 dager i året , er ikke dette en "ordentlig labrador"? Hvis den er god nok for denne typen bruk så forteller det meg at hunden er godt proporsjonert, godt vinklet, bra pels og lite helseproblemer, samt vanvittig viltfinnerevne og gjør skytterne lykkelig som fyller bagen dems med vilt. Det sklei skikkelig ut den dagen noen bestemte seg for å tolke masse som spekk, kompakthet som hengemage og sosial som horomonell. Heldigvis er det mange som holder ved de gamle linjene som er videreført av Pocklea, Haretor, Killerisk osv som gjør at jeg kan jakte hele høsten og vinteren, gå på prøver hele sommerhalvåret med en JAKTHUND. Og for å presisere dette, jeg synes ikke den gule hunden på bildet er feil på noen måte, og jeg synes folk må få lov til å holde på med det de ønsker, men å sette seg på talerstolen og bestemme hva som er en ordentlig labrador - den er for drøy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...