Gå til innhold
Hundesonen.no

Plastisk Kirurgi


idaa.sp
 Share

Recommended Posts

Det kommer an ¨på grunnen til at de retter opp på hunden sin. Naboen min oprererte øynene til sin hund, strammet opp med noen sting :P Men jeg syns han hadde gyldig grunn for hengeøynene var rett og slett til plage for hunden, den fikk øyebetennelse hele tiden. Og etter operasjonen har den ikke hatt noe øyeproblemer såvidt meg bekjent :)

Men å rette på en hund bare for å rette på den? Nei, det liker jeg ikke. Det må være for hundens beste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an ¨på grunnen til at de retter opp på hunden sin. Naboen min oprererte øynene til sin hund, strammet opp med noen sting :P Men jeg syns han hadde gyldig grunn for hengeøynene var rett og slett til plage for hunden, den fikk øyebetennelse hele tiden. Og etter operasjonen har den ikke hatt noe øyeproblemer såvidt meg bekjent :)

Men å rette på en hund bare for å rette på den? Nei, det liker jeg ikke. Det må være for hundens beste!

Men det er da fryktelig synd at man skal måtte rette på hunden sin uansett!? Avler man på hunder uten tydelige defekter vil man jo ikke få disse problemene, spesielt ikke med hengende hud, lange ører, kort snute osv. Men sålenge man fortsetter å avle raser som er disponert for og har tydelige defekter vil det være et marked for plastisk kirurgi på hund.

Forøvrig synes jeg jo på en måte at det er bra at eieren gir hunden en operasjon som forbedrer dens liv, men på den annen side bidrar man til useriøs alk ved å kjøpe hunder av "de utsatte" rasene med linjer som man vet er sånn. At basset har hengeøyne er jo ikke akkurat ukjent, så kjøper man basset fra foreldre med sånn hud og sånne øyne så vet man jo hva man kan ende opp med... Om det ikke fantes et marked for slike hunder hadde antallet i alle fall kunnet blitt redusert fremfor at plastikkirurgi på hund skal bli en millionindustri slik det er på mennesker. Jeg tror mange føler seg sååå greie ovenfor hunden sin når de "spanderer" på den en operasjon uten å egentlig tenke over at det overhode ikke er sånn det burde ha vært å ha hund i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Synes det var absolutt det rette å gjøre i dette tilfellet. Hundens øyne så jo virkelig ikke ut før inngrepet, og har nok blitt mye mindre plaget i ettertid.

Selvsagt drastisk med en eller flere slike oprasjoner, men så lenge hunden er så ung som han er, så får han nok tilbake for den tiden, forhåpentligvis mange friske år fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig synes jeg jo på en måte at det er bra at eieren gir hunden en operasjon som forbedrer dens liv, men på den annen side bidrar man til useriøs alk ved å kjøpe hunder av "de utsatte" rasene med linjer som man vet er sånn.

Så da kan vi slutte helt med disse rasene, mener du altså? På GD er det et kjent, men uønsket problem med ectropion. Og selv om flere generasjoner har stramme fine øyne, kan det plutselig dukke opp, spesielt i blå og harlekinfamilien. Ikke engang i fawn/brindle familien, som har minst problemer med dette, har man noen garanti for at valpen ikke får det etterhvert som den vokser opp.

Hva om en hund har ectropion som ikke plager den, men ellers et et utmerket eksemplar helsemessig, skal den ikke gå i avl den da? Når den er helt frisk (testet og bevist) på andre ting som plager rasen?

Fortell meg hvilke raser vi trygt kan kjøpe, som ikke har et eneste defektgen som kan (ikke må, men kan) påvirke hundens helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var rett om det forbedret hundens liv. Oscar min st.bernhard har desverre fått veldig hengeøyne, søskene hans er mye bedre der. Virker ut som Oscar er den eneste av søsknene som fikk det, og da er det jo vanskelig å forutse med tanke på avl. Det kan bare dukke opp på noen individer. Er det noe som kommer til å plage han, så sa dyrlegen at noen sting kan fikse det. Vi gjør det jo da for hans skyld isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kan vi slutte helt med disse rasene, mener du altså? På GD er det et kjent, men uønsket problem med ectropion. Og selv om flere generasjoner har stramme fine øyne, kan det plutselig dukke opp, spesielt i blå og harlekinfamilien. Ikke engang i fawn/brindle familien, som har minst problemer med dette, har man noen garanti for at valpen ikke får det etterhvert som den vokser opp.

Hva om en hund har ectropion som ikke plager den, men ellers et et utmerket eksemplar helsemessig, skal den ikke gå i avl den da? Når den er helt frisk (testet og bevist) på andre ting som plager rasen?

Fortell meg hvilke raser vi trygt kan kjøpe, som ikke har et eneste defektgen som kan (ikke må, men kan) påvirke hundens helse.

Her tror jeg du overtolker det jeg sier, Tulip. Jeg har aldri sagt at man skal slutte med massevis av raser, det er dine ord. Det jeg sier er at jeg synes det er frytelig synd at det oppdrettes hunder med fysiske defekter, som da går i arv fra generasjon til generasjon, og som fortsetter å gå i avl selv om de kanskje til og med er ekstremer innenfor sin egen rase. Det er nettopp de mest ekstreme hundene jeg sikter til. Hvis man som kjøper av f.eks. en pekingneser velger å se bort i fra at begge foreldrene til valpen har problemer med å puste på grunn av ekstremt kort snute, så mener jeg at man er med på å støtte dårlig hundeavl. Da er det sikkert veldig nobelt og fint å operere valpen sin når de samme problemene dukker opp på den, men det faktum at avlen er årsaken til at hunden har en defekt i utgangspunktet er det jeg reagerer på. Man kan ikke fortsette å rette opp alt med plastisk kirurgi, man må ta tak i roten til problemet, såfremt det er snakk om typiske arvelige fysiske lidelser på en rase. Avl på hunder er jo ikke akkurat som "avl" på mennesker. Det er tross alt vi som bestemmer hvilke hunder som skal gå i avl eller ikke.

Jeg synes ikke man skal slutte med noen raser i det hele tatt. Men på mange raser tror jeg man må gjøre mye innenfor avl før man kan si at plastisk kirurgi er "greit". Også er det selvsagt viktig å skille på uforutsette problemer og problemer man nesten kan regne med om man ser på avlen. Får man en valp med problemer som en ikke kunne forutse er det selvsagt bra at det finnes kirurgisk teknologi som kan gi hunden forbedret livskvalitet, da den allerede er som den er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da fryktelig synd at man skal måtte rette på hunden sin uansett!? Avler man på hunder uten tydelige defekter vil man jo ikke få disse problemene, spesielt ikke med hengende hud, lange ører, kort snute osv. Men sålenge man fortsetter å avle raser som er disponert for og har tydelige defekter vil det være et marked for plastisk kirurgi på hund.

Dette skrev du i posten jeg siterte deg på først. Defektgen trenger ikke å synes, så selv to foreldre uten synlig defekt kan gi valper med synlig defekt... Det var derfor jeg spurte om du kunne gi meg navnet på raser helt uten defektgen, som var trygge å kjøpe.. ;)

Her tror jeg du overtolker det jeg sier, Tulip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skrev du i posten jeg siterte deg på først. Defektgen trenger ikke å synes, så selv to foreldre uten synlig defekt kan gi valper med synlig defekt... Det var derfor jeg spurte om du kunne gi meg navnet på raser helt uten defektgen, som var trygge å kjøpe.. ;)

Men jeg prøvde å snakke om fysiske defekter du kan se, og som da kan forandres med plastisk kirurgi. Om vi snakker om plastisk kirurgi tenker jeg at det er de synlige fysiske tingene man tar tak i og "fikser" på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg prøvde å snakke om fysiske defekter du kan se, og som da kan forandres med plastisk kirurgi. Om vi snakker om plastisk kirurgi tenker jeg at det er de synlige fysiske tingene man tar tak i og "fikser" på.

Og som sagt, foreldre kan være UTEN ectropion og ectropion, men likevel gi det videre til valpen.. Fortsatt en fysisk defekt, som kan eller ikke kan være til sånn plage at det må opereres.

Så man kan avle på foreldre uten, men valpen kan få det så kraftig at det må opereres for st den skal ha et godt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man kan avle på foreldre uten, men valpen kan få det så kraftig at det må opereres for st den skal ha et godt liv.

Og da er det klart det er fint at man kan gjøre noe med det :) Og sykdommer som man ikke kan forutse er vanskeligere enn som så. Der er vi nok enige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er det klart det er fint at man kan gjøre noe med det :) Og sykdommer som man ikke kan forutse er vanskeligere enn som så. Der er vi nok enige!

Det er nettopp det, det er ikke så enkelt som at om man ikke ser det finnes det ikke ;) Det var derfor jeg reagerte på setningen din at om foreldrene ikke var synlig defekte, ville det ikke dukke opp i avkom. Nesten ingenting er så lettvindt dominant nedarvet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...