Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtrening


Janis
 Share

Recommended Posts

(jeg har søkt endel her inne, men fant ikke noe som hjalp meg)

Nå er snuppa noenlunde vant med halsbånd.

Har prøvd med kobbel noen ganger. Hun setter seg ned og ser bare dumt på meg. (ikke så rart...)

Hvordan trene på dette på best mulig måte?

Det hjelper ikke alltid med godbiter her med den lille magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har tatt på båndet og gått av gårde jeg.. så får valpen bare henge med.

Jada, de har hoppet og protester litt, men jeg har ikke brydd meg. De fant alle fort ut at bånd = tur og tur er gøy.

Bånd er ikke noe jeg gidder trene på.. Mulig jeg er slem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt på båndet og gått av gårde jeg.. så får valpen bare henge med.

Jada, de har hoppet og protester litt, men jeg har ikke brydd meg. De fant alle fort ut at bånd = tur og tur er gøy.

Bånd er ikke noe jeg gidder trene på.. Mulig jeg er slem :P

Det gjorde jeg med Fanta og :lol: Slepte de selvsagt ikke etter asfalten, liksom, men de går som regel når jeg legger på litt trykk. Men så er jo valpen i dette tilfellet liten og ung, så er jo grenser for hvor langt man skal presse de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro ville heller ikke gå til å begynne med, han hadde en lei tendens til å skulle gå andre vegen. Jeg satt meg ned, lokket osv. Tilslutt går det greit. Du kan også bære henne litt, så gå hjem? Det funka iallefall på Aro - hjem var kult!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke engang falt meg inn på at dette måtte trenes på, både min første og nåværende hund var egentlig bare å hive bånd/sele på og trø avgårde. :huh: Lilli følger meg uansett hvor jeg går, så vi bruker hverken halsbånd eller kobbel til vanlig, bruker det bare innimellom for å trene på å gå pent. Vil tro at når valpen blir godt kjent og stoler helt på deg så går hun ganske nært deg på tur i den kjempestore og bittelitt skumle verdenen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke engang falt meg inn på at dette måtte trenes på, både min første og nåværende hund var egentlig bare å hive bånd/sele på og trø avgårde. :huh: Lilli følger meg uansett hvor jeg går, så vi bruker hverken halsbånd eller kobbel til vanlig, bruker det bare innimellom for å trene på å gå pent. Vil tro at når valpen blir godt kjent og stoler helt på deg så går hun ganske nært deg på tur i den kjempestore og bittelitt skumle verdenen. :)

Og så blir valpen tøffere og skal utforske verden og går der den vil fordi den aldri har lært annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg lot valpen bli kjent med halsbåndet og selen inne først... så tok jeg på båndet, og fulgte etter valpen rundt på plenen så den overhode ikke skulle få noen rykk i halsen...

etterhvert sa jeg navnet til valpen og lokket med godis samtidig som jeg trakk bittttttelitt i båndet.... også bygde jeg det opp sakte men sikkert...

dette er jo også noe valpen må lære

jeg ville brukt sele ved innlæring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så blir valpen tøffere og skal utforske verden og går der den vil fordi den aldri har lært annet :)

Poenget var at når valpen begynner å følge henne, så slipper hun å gå tur med en valp som sitter i ro med båndet på. Da kommer båndtreningen av seg selv, om du skjønner. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...