Gå til innhold
Hundesonen.no

trene bort "dominanse" ?


elinebj93
 Share

Recommended Posts

hei.

Har en border collie hann på 10 mnd. I de siste måendene har han vært skikkelig dominerende, og tar alle.

Er dette noe man kan ta vekk? Er en annen dominerene tispe på gården som setter han utrolig på plass, men da ender det opp med at han blir nervøs.

Om dte er mulig, hvordan går jeg frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at denne tispa du snakker om har tatt hunden din hardt fra den er valp, så kan det tenkes at årsaken til problemet ditt ligger akkurat der. En voksen hund skal ikke ta valper slik at de blir redde, da er de ufine, og valper må skjermes fra slike hunder. Valper som opplever å bli tatt av voksne hunder kan etter hvert utvikle samme adferden selv.

Hunden din er mest sannsynlig redd, det som kalles fryktaggressiv. Den har funnet ut at angrep er beste forsvar. Ikke la andre hunder plage hunden din. Hvis hunden din er redd for denne tispa så tyder det på at hun ikke er bra selskap. Hold de unna hverandre slik at hunden din ikke får flere dårlige opplevelser. Hold samtidig hunden din unna andre hunder slik at den ikke lærer at den kan holde på sånn. Det her er skadebegrensning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han leker og er veldig voldsom, men når noen prøver å legge poten eller stå oppå han, så sier han kraftig ifra og virkelig veeldig aggresiv.

Han er ikke sånn mot den andre tispa mi, men alle andre hannbikkjer og noen tisper.

Og når du sier virkelig aggressiv, hva mener du da? Biter han? Blir det slosskamp? Eller sier han bare kraftig ifra? Du er fremdeles nødt til å skrive litt mer enn to setninger om du faktisk vil ha svar som virkelig er aktuelle for ditt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ELH: Disse to får ikke være i samme rom, da min bare knurrer og vil ta igjen virker det som . Men det virker som at han tror alle hunder som er store vil gjøre det samme, da vi har en annen shææfer tispe her som aldri gjør noe galt. Og når jeg lar disse leke og tispa legger en pot over han så bjeffer og knurrer han kraftig og legger poten på hun igjen.

Han biter ikke eller noe, men for de andre her så mener de at han virker aggresiv, men han biter aldri.

Han er ikke sånn mot valpen min (tispe) da hun sier ifra og han respekterer han, men er det noen som ikke gir seg, så blir han veldig sånn som jeg forklarte lenger oppe.

Og om han er fryktagresiv, vil da dette kunne trenes/vendes vekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han leker og er veldig voldsom, men når noen prøver å legge poten eller stå oppå han, så sier han kraftig ifra og virkelig veeldig aggresiv.

Han er ikke sånn mot den andre tispa mi, men alle andre hannbikkjer og noen tisper.

Hunden din er 10 mnd, og i puberteten. Det koker litt i topplokket. Ikke la han leke med andre hunder i tiden fremover. Ikke la han hilse på fremmede hunder. Det vil kun føre til at han finner ut at han kan bølle.

Hvis du absolutt vil ha han til å leke med andre hunder må du bryte av leken før det går for langt. Jeg må si at de andre hundene ikke høres særlig hyggelige ut hvis de absolutt vil stå oppå han. Det høres ikke ut som trivelige lekekamerater. Hvis det først går for langt må du være rolig og behersket. Hvis du begynner å fyre deg opp, kjefte på hunden din kan du gjøre det hele værre. Det er ikke sikker at hunden din oppfatter det at du er sint på han, men at han tror du støtter han mot den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig likt ut som det problemet jeg hadde med Aro ei lita stund, og som det sies over her har det sikkert litt sammenheng med puberteten. Jeg "løste" det ved å ikke la han hilse på noen på ei stund, iallefall ikke leke med noen. Etterhvert fikk han snuse på, å med en gang han begynte å tulle, så gikk vi bare videre, fortsatte på turen vår. Han har blitt mye bedre allerede, nå reagerer han med piping/klynking i passeringen, i stedet for knurring og reising av busta. Det hjelper nok også at vi har hilst på veeeldig snille hunder de gangene vi hilser. Jeg begynte også å reagere med å bli "sint", å det hjelper ikke. Så bare gå, ikke la han holde på, men ikke gjør noe ut av det heller. Lat som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så rart er at han logrer jo utrolig mye når han ser hunder og skal bort, men med en gang han er bortpå og det blir voldsom lek, så er det da det begynner. så kanskje jeg bare skal slutte av når leken er god å heller gå mens det går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja dem du slipper han med nå må være trygge sikre hunder også avbryter du leken så tidelig at han ikke får hauset seg opp. Men får du til å avbryte han midt i lek? Hvis du ikke gjør det så må du ikke slippe han i det heletatt. Dem er ikke så avhengige av lek som vi tror

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så rart er at han logrer jo utrolig mye når han ser hunder og skal bort, men med en gang han er bortpå og det blir voldsom lek, så er det da det begynner. så kanskje jeg bare skal slutte av når leken er god å heller gå mens det går fint.

Min understrekning. Du må ikke la det bli voldsom lek, klarer han ikke styre seg og det tipper over med en gang, får det bli lekenekt til han klarer å styre seg rundt andre hunder. Ved å la ham holde på sånn her lærer DU ham at han får lov til å bølle med andre hunder, det er ikke greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående logring: Du må aldri når det kommer til kroppspråk se kun på et signal som hunden sender ut! Du må se på helheten. For å si det enkelt så er logring hundenes utropstegn. Hvis jeg skriver "åh nå blir jeg glad!" så understreker jeg at nå blir det virkelig glad. Det samme hvis jeg skriver "det var leit å høre!", da synes jeg virkelig at det var leit.

En hund kan for eksempel knurre, flekke tenner og logre samtidig og det er ingen motsetning. Da mener hunden virkelig det han sier og an går ikke bort til en slik hund for å si det sånn.

Ikke la hunden din leke med andre hunder i det hele tatt hvis du ikke klarer å bryte opp leiken!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...