Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på operert wheaten terrier (trenger råd!)


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

vi har nå gått i anskaffelse av en wheaten terrier. Problemet er at oppdretter fant en brokk på valpen. Den har nå blitt operert en gang, men må opereres på nytt fordi brokken kom tilbake. Den skal kastreres enten under neste operasjon, eller om et halvt år. Vi mener vi ikke skal betale fullpris pga dette.

Det vi lurer på er hvor mye vi burde betale for en wheaten terrier som er "skadet" og ikke kan brukes i oppdrett etc.

Hadde vært fint med raske svar, har ikke så mye erfaring når det kommer til dette!

Takk på forhånd :)

Sofie

Skrevet

Dette blir en intern sak mellom deg og oppdretteren din i mine øyner. Jeg kan ikke gi deg et fasit svar på hva som er riktig og galt, og det er mange faktorer som skal tas hensyn til i en slik sak. Var dere informert om feilen ved kjøp?

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil si at halv pris er det mest vanlige? Det er ofte det om en valp blir solgt med utstillingsfeil f.eks. :) Men anbefaler å diskutere dette med oppdretteren så blir dere nok enige om ett eller annet!

Skrevet

Hvorfor skal den kastreres? Kjøpte dere den som en tiltenkt avlshund? I så fall bør dere få heve kjøpet av valpen, synes jeg.

Men siden brokken er så stor at den må opereres er det helt naturlig at oppdretter dekker dette. Det er jo en medfødt defekt som jo oftest oppdages før levering. (Bør også stå spesifisert på valpens helseattest). Men etter operasjonen(e) er jo hunden like god som ny, da.

Jeg tror ikke at det er vanlig å nødvendigvis selge valper med utst.feil til halv pris, og en brokkoperasjon i ung alder er uansett ikke noe problem for en evt. utstillingskarriære.

En kastrering derimot vil sette en rask stopper for utstilling og evt. avl, så problemstillingen kommer an på hvorfor kastrering er planlagt allerede nå. Hva som var tiltenkt bruk av hunden, og om det egentlig forringer deres planer og bruk for valpen.

Oppdrettere (selgere) setter fritt en pris på hva de skal ha for hver enkelt valp og så er det opp til valpekjøperen om de vil betale dette eller ikke. At en hund senere utvikler egenskaper som ikke gjør det forenlig med tiltenkt bruk vil selvsagt kunne være grunnlag for evt. refusjon av penger. Men avslag i pris på ting som er oppdaget og redegjort for før kjøpet vil man neppe kunne få da det jo var kjent ved kjøpstilfellet.

Men uansett - det finnes ingen "regler" eller fast praksis på slike ting. En god dialog med oppdretter må til og da løser det seg helt sikkert.

Lykke til med den lille! En utvilsomt herlig rase og sikkert supersøt valp!

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en tispe som er operert for brokk, hvorfor skal han ikke avles på (om han egner seg til det selvsagt) pga det? Bare nysgjerrig :)

Altså, om hunden blir kastrert tror jeg det blir noe vanskelig å avle på ham :P

Skrevet

Eine tispa i det siste kullet til mamma's hund fikk brokk. Kvalpekjøpar vart gjort oppmerksom på det at den var stor, og at den muligens måtte opererast, men meinar mamma og kjøpar ordna det slik at dei delte vet. utgiftene seg imellom.

Så ta kontakt med oppdrettar og snakk med han/ho :)

Skrevet

Ok, takk for svar!

Alt dette er veldig nytt for oss, så derfro trengte vi noen råd.

Hvorfor den skal kastreres er vi usikkre på, men vetrinæren hadde tydligvis sagt at det var best (skal snakke mer med oppdretter om dette!).

Hadde hørt før at hunder som ikke kunne brukes til alv eller utstilling ofte ble solgt til lavere pris, men skjønner at dette er individuellt.

Vi kommer nok til enighet, og vi gleder oss fortsatt til å få den hjem :twitch:

Skrevet

Hvorfor skal den kastreres? Kjøpte dere den som en tiltenkt avlshund? I så fall bør dere få heve kjøpet av valpen, synes jeg.

Men siden brokken er så stor at den må opereres er det helt naturlig at oppdretter dekker dette. Det er jo en medfødt defekt som jo oftest oppdages før levering. (Bør også stå spesifisert på valpens helseattest). Men etter operasjonen(e) er jo hunden like god som ny, da.

Jeg tror ikke at det er vanlig å nødvendigvis selge valper med utst.feil til halv pris, og en brokkoperasjon i ung alder er uansett ikke noe problem for en evt. utstillingskarriære.

En kastrering derimot vil sette en rask stopper for utstilling og evt. avl, så problemstillingen kommer an på hvorfor kastrering er planlagt allerede nå. Hva som var tiltenkt bruk av hunden, og om det egentlig forringer deres planer og bruk for valpen.

Oppdrettere (selgere) setter fritt en pris på hva de skal ha for hver enkelt valp og så er det opp til valpekjøperen om de vil betale dette eller ikke. At en hund senere utvikler egenskaper som ikke gjør det forenlig med tiltenkt bruk vil selvsagt kunne være grunnlag for evt. refusjon av penger. Men avslag i pris på ting som er oppdaget og redegjort for før kjøpet vil man neppe kunne få da det jo var kjent ved kjøpstilfellet.

Men uansett - det finnes ingen "regler" eller fast praksis på slike ting. En god dialog med oppdretter må til og da løser det seg helt sikkert.

Lykke til med den lille! En utvilsomt herlig rase og sikkert supersøt valp!

Susanne

Har nå snakket med oppdretter, og grunnen til at de må kastrere han er fordi brokken ligger veldig nære testikklene. Dermed kommer noen blodårer i klem, og han må derfro kastreres...

Skrevet

Har nå snakket med oppdretter, og grunnen til at de må kastrere han er fordi brokken ligger veldig nære testikklene. Dermed kommer noen blodårer i klem, og han må derfro kastreres...

Aha - DET forklarer kastreringen, ja. Den aller vanligste brokktypen man har på hunder er nemlig navlebrokk, og det har jo ingen tilknytning sånn sett til testiklene, liksom..

Men ja, en kastrert hannvalp blir jo helt annerledes enn "bare" brokkoperert. De fleste oppdrettere gir nok et godt prisavslag på dette - på samme måte som at det er helt vanlig å gi penger tilbake dersom hunden ikke får ned sine testikler.

Likevel får du nok bare akseptere den prisen oppdretter setter - eller la være å kjøpe den såklart. Hvis det ikke står noe i kontrakten ang. testikkelmangel er det en rettspraksis på at man får 50% av kjøpesummen tilbake. Men kjøp av en allerede testikkelløs hund er noe helt annet. Hvis oppdretter ønsker full pris på den med de feil og mangler den har, så er de i sin fulle rett til det. (Men jeg kan ikke tenke meg at noen oppdretter er SÅ sære, da.)

Så tenk nøye på om dette med utstilling og avl er noe dere kan kanskje tenke dere å bli interessert av - hvis ikke, ta en alvorsprat med oppdretter og hør på hva den har å foreslå.

Lykke til!

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...