Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund - er dette vanlig?


jlkm
 Share

Recommended Posts

Men vorsteh er heller ikke en gjeterhund. Kan være at sauer også ble litt mer stressa av å bli "gjeta" av en rase som er påstått så hard i jakta at den knerter alt som er av katter i nabolaget (nei, jeg har ikke tenkt å slippe akkurat det argumentet :P ). Det er sjeldent BC'er?

Jeg forstår ikke hva du mener. Vi snakker jo ikke om vorstehhunder som gjeter sauer, eller?

Kensington Gate skrev:

Men altså, hvis dette er så fryktelig grusomt - da må jo gjeting være det også, da? Blir ikke det å utsette sauen for unødig stress?

Og sist jeg sjekket var det fortrinnsvis BC'er som ble brukt til gjeting...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke hva du mener. Vi snakker jo ikke om vorstehhunder som gjeter sauer, eller?

Kensington Gate skrev:

Og sist jeg sjekket var det fortrinnsvis BC'er som ble brukt til gjeting...

Ja, det er fortrinnsvis BC'er som brukes til gjeting. Men hva slags rase er det på videoen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si det slik - et helgekurs hos Landin fikk broren min til å bli klikkertrener.. Det er noen år siden og han har moderert seg til ikke bare klikker, men mer Thomas-Stokke metoder, men jeg husker veldig godt den totalt 100 % helomvendingen i treningsfilosofi fra en fredag til en søndag!

Og jeg har vondt av kaninene her altså.. hetsjakt er forbudt i Norge og det overrasker meg at sånt som det drives i innhegningen der skulle være lov i Sverige.

På den annen side, når de har hi-prøver for hihunder så setter man en stakkars rev i bur og ned i et kunstig hi så må den sitet der mens den ene hunden etter den andre prøver å angripe den. Jeg så forøvrig film fra USA hvor man hadde prøver for terriere - da var det rotter i bur som ble angrepet.

Det er et spørsmål om hvordan man kan legge opp jaktprøver som måler hundens jaktegenskaper uten å utsette et eller annet stakkars byttedyr for den dødsangsten der. Jeg har ikke noe svar, men synes det noe uhyggelig usympatisk over en skusling med noen arme dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fortrinnsvis BC'er som brukes til gjeting. Men hva slags rase er det på videoen?

Jeg skjønner virkelig ikke hva du vil frem til?

KG sa at dersom man syns dette er ille, da må gjeting også være det. Og jeg er uenig i det. Selvfølgelig snakker jeg ikke om vorstehhunder som gjeter, men det man forbinder med gjeting: gjeterhunder som gjeter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner virkelig ikke hva du vil frem til?

KG sa at dersom man syns dette er ille, da må gjeting også være det. Og jeg er uenig i det. Selvfølgelig snakker jeg ikke om vorstehhunder som gjeter, men det man forbinder med gjeting: gjeterhunder som gjeter.

Nei, det ble litt komplisert dette :P jlkm påsto det var forskjell på jakt og gjeting, hvilket blir alt ettersom hvordan du ser det, siden gjeting er en modifisert snikjakt-atferd. Så kommer du og sier at sauer ser mindre stressa ut enn disse kaninene gjør, hvorpå jeg svarer at det kan jo ha noe med vorstehhundene å gjøre? De skal jo liksom være så harde på jakta, ikke sant? Så harde at de knerter dem. Det er (med forbehold) ikke noe fårehunder skal gjøre, de skal i verste fall bare klype de litt (hvilket ofte er grunnen til at de bare tar filla på mh'en mellom fortennene også, ikke sant?). Men hvis man slapp inn en vorstehhund til en flokk med sauer som ikke var vant til å bli gjeta (for det er jo en gjensidig trening der, ofte, sant?), tror du ikke vi ville sett litt panikk hos sauene også da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ble litt komplisert dette :P jlkm påsto det var forskjell på jakt og gjeting, hvilket blir alt ettersom hvordan du ser det, siden gjeting er en modifisert snikjakt-atferd. Så kommer du og sier at sauer ser mindre stressa ut enn disse kaninene gjør, hvorpå jeg svarer at det kan jo ha noe med vorstehhundene å gjøre? De skal jo liksom være så harde på jakta, ikke sant? Så harde at de knerter dem. Det er (med forbehold) ikke noe fårehunder skal gjøre, de skal i verste fall bare klype de litt (hvilket ofte er grunnen til at de bare tar filla på mh'en mellom fortennene også, ikke sant?). Men hvis man slapp inn en vorstehhund til en flokk med sauer som ikke var vant til å bli gjeta (for det er jo en gjensidig trening der, ofte, sant?), tror du ikke vi ville sett litt panikk hos sauene også da?

Jo, men det var ikke det jeg mente. Ettersom KG skrev:

Men altså, hvis dette er så fryktelig grusomt - da må jo gjeting være det også, da? Blir ikke det å utsette sauen for unødig stress?

...så regnet jeg faktisk med at hun mente gjeting med BC'er, og ikke "gjeting" med vorstehhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er naturlig å sammelinkne jakt med gjeting, siden gjeting er modifisert jakt - det bygger på de samme sterke driftene.

Jeg synes mest synd på kaninene... Sammenliknet med gjeting: Hvis sauer ikke er vant til å bli gjetet, er det veldig stressende. Det fører også til at 1-2 sauer i flokken går til angrep på hunden. Derfor venner man sauene til å bli gjetet fra de er små lam (sammen med moren), kjøpet søyer som er vant til sau eller tilvenner dem gradvis med en rolig hund som ikke stresser sauene. Resultater er at sauen flytter seg når de blir gjetet, men straks hunden ligger/stopper, kan de gjerne finne på å beite. De er (normalt) ganske avslappet.

Jakt (og gjeting, som er det jeg kjenner til) er så sterk motivasjon at man på en del stadier må inn med straff for å få kontakt og bygge opp samarbeidet. MEN i gode treningsmiljøer starter man lett, og gir hunden mer og mer utforinger etterhvert som samarbeidet fungerer bedre.

Man kan faktisk ikke ane seg hvor sterke disse driftene er før man har prøvd det. Det er helt sykt. Om man putter en kjøttbolle inn i munnen på Amira eller Kiter når de ser sau, så spytter de den faktisk ut igjen... Det man har som treningsmetoder er å gi hunden spillerom til å fortsette (=belønning), og straff når den ikke gjør riktig. Med mine hunder hjelper det ikke noe som helst å straffe fysisk. Jeg kunne flådd dem uten at de merket det så lenge det er sau tilstede... Derfor synes jeg at jeg får bedre resultater av å være helt rolig å heller tvinge hunden vekk fra sauen eller peke og kanskje legge fingern truende på snuten. Straff kan være så mangt! I filmen syntes jeg bruken av straff så mer ut som et utløp for irritasjon enn faktisk å straffe det man vil forandre. Da blir alt helt feil og utrettferdig...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

253998_10150196684660989_587440988_7282537_6922480_n.jpg

Grumpy gjeter kaninen.. Hadde Tristan fått en gæærn vorsther bak seg hadde han nok fått tilsvarende fart som dem på filmen..

Bare for å fortelle at selv en vorstehhund kan være grei, så går den ene hunden vår(Ani) løs sammen med kaninene ute, og sammen med den ene kaninen vår inne :) De har også(ved et uhell) gått alene sammen i stuen en hel arbeidsdag(9 timer), uten at noe skjedde. Kaninen har lært seg hvordan hunden skal holde seg unna maten ved å knurre og "utaggere". Ani skjønte det fort, og hun nærmer seg aldri maten til kaninen :) Begge er glade i mat, og vet hvor de skal sitte på kjøkkenet, så der sitter de rett ved siden av hverandre og tigger i takt! Utrolig spesielt å se på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

har ei veninne som reiste på et slikt kurs i sverige, Navnet han sitt hørtes kjent ut men jeg skal ikke si at det var hos akkurat denne mannen,

Meeen hun avbrøt kurset å reiste hjem i avsky, hundene ble straffet på den verste måten om ikke de lystret og eller avbrøt,

eierene ble oppmuntret til å slå hundene med pinner som straff å hundene ble regelrett banket om de ikke lystret..

"god gammeldags juling" ble det så fint kallt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reagerer på flere ting jeg.

For det første syns jeg ikke det er god eller imponerende trening av hund når man slår den om den ikke lystrer. Og den beste belønning er fraværet av straff.

Jeg syns også det er totalt meningsløst å utsette kaninene for dette stresset. Å sammenlikne med gjeting blir litt på siden; sauene (og gjess) som jeg har sett bli gjetet, de småjogger rundt i flokk. Disse kaninene løper virkelig for å redde livet! Og kaniner er veldig sensitive for stress, det syns jeg man skal ta hensyn til.

Jeg blir jo ikke SJOKKERT, for jeg har hørt om dette mange ganger, men jeg syns liksom ikke det er noe å juble over, mildt sagt? Det hjelper så lite at folk skal ramse opp en rekke ting som er verre. Å sette dritstressa kaniner ut foran en jakthund blir bare ikke riktig i hodet mitt. Spesielt ikke når jeg vet det finnes andre metoder å lære inn det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tullete fremgangsmåte for å dressere jakthund på. Ingen unghund lærer å jakte på en hensiktsmessig måte ved å bli eksponert for en løpende kanin for så å bli straffet når den følger sine instinkter og setter etter den. Og deretter straffet ved å bli slått av en caps, ev rista i nakkeskinnet.

Virker for meg helt avlegs. Og ikke forstår jeg motivet med denne treningen som vist på videoen heller. HVA var det egentlig meningen at hundene skulle lære? ? Å jakte på kaniner? Eller å avbryte jakt på kommando?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dessverre altfor godt kjent at fuglehundfolket henger endel år tilbake når det gjelder dressurmetoder. Men folk som ikke har jaktet selv forstår ikke alltid hvor viktig det er at hunden viser ro i oppflukt og skudd. De hundene som løper etter når fuglen letter løper en stor risiko for å bli truffet av hagl i jaktsituasjoner. Dette kan skje fordi fuglene er ganske trege akkurat i oppflukten, og når jegeren skyter "forsvinner" hunden på en måte under siktelinjen i det skuddet går. Derfor er dressuren i fuglesituasjoner så utrolig viktig, men som MonicaT så fint sier " det er mange veier til Rom". Og Landirnerna's metoder er også omstridt i fuglehundmiljøet, men det er mange som har hatt gode erfaringer med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVA var det egentlig meningen at hundene skulle lære? ? Å jakte på kaniner? Eller å avbryte jakt på kommando?

Jeg ville tro det handler om dette de kaller ro i oppflukt og skudd ja - eller det å kunne avbryte jakta.

Men la meg ta djevelens side, og spørre - hvordan skulle man ellers lære dem dette? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn kanskje?

Det så ikke dumt ut. Men godbiter og leker er en ting - hva når bikkja har et rådyr, en kanin eller en fugl foran seg - er vi sikker på at den setter seg da?

Misforstå meg rett - jeg prøver å forstå dette, og prøver å fiske til meg gode argumenter til neste diskusjon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som sagt mange veier til Rom.

Hundene er ulike, hundeeierne er ulike og det gjelder å finne den løsningen som passer best.

Som selvsagt ikke inneholder vold/ufin behandling.

Det finnes ingen fasit.

Et par forslag da? Til han fyren som mener dette er den eneste riktige veien å gå (altså, videoen i første post).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så ikke dumt ut. Men godbiter og leker er en ting - hva når bikkja har et rådyr, en kanin eller en fugl foran seg - er vi sikker på at den setter seg da?

Misforstå meg rett - jeg prøver å forstå dette, og prøver å fiske til meg gode argumenter til neste diskusjon :P

Du ser jo at de slipper en fugl. Hundene dems blir jo brukt på jakt, så skulle nesten tro de satt seg da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn kanskje?

Dette er oppdretteren min som er kjent for sine snille metoder, og har nå også blitt instruktør!

Det så ikke dumt ut. Men godbiter og leker er en ting - hva når bikkja har et rådyr, en kanin eller en fugl foran seg - er vi sikker på at den setter seg da?

Misforstå meg rett - jeg prøver å forstå dette, og prøver å fiske til meg gode argumenter til neste diskusjon :P

Kan jo si at den munstertispa er en av de beste som noensinne har eksistert i Norge, masse bra premieringer. Og var eneste startende Munsterlander i VM i Høst.

Skjønneste mamsen til Yaris det!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske imponerende at de klarer å få de til å stoppe i det hele tatt! Jeg har selv hatt hunder med meget høyt jaktinnstinkt og da var det ikke mye brøling og dasking som hjalp! Det hadde vært veldig interessant å vite hvordan man lærer hunden dette uten noe form for ubehag.

http://www.canis.no/gensider.php?gid=115

(beklager hvis du har fått svar allerede)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes et hav av måter å lykkes på. Som jeg nevnte så er også hundene ulike.

Noen hunder selvforsterker seg selv ved å jage fugl (jeg er dessverre veldig dårlig på alle dise ordene postivt/negativ straff etc ) mens andre hunder vil kunne se på oppflukten (at fuglen flyr avgårde) som noe negativt og vil ved neste situasjon være mye mer forsiktig (da vil man kunne få en hund som er rolig når fugl flyr, men som ikke vil reise fugl - det er like like kjedelig som hunder som løper etter).

De fleste sliter med at hunden løper etter. Og det er dette som er RIOS (Ro i oppflukt og skudd).

Man kan trene med duer/tamfugl.

Enten som Astrid (videoen) viser eller at man trener hunden fra den valp og kaster fuglen i medvind(da lukter ikke hunden fuglen) og kommanderer sitt. Starter i nærheten av eier og så øker avstanden. Hunden skal da lære at fugl i lufta betyr sitt. Så øker man gradvis. Stand skal alle fuglehunder ta, så dette trenger man ikke trene på (men mange gjør det likevel, da det er noe eget å se sin egen hund i stand). Andre trener på tamfugl med langline og korrigerere ettergang, enten ved å holde igjen båndet, fysisk korreks, verbal korreksjon osv Samt at man selvsagt roser/belønner når hunden er rolig.

Andre trener mest grunndressur. Får man ikke hunden til å sitte på avstand så sitter den tvilsomt når fugl letter også. Trener masse avstandssitt med og uten provokasjoner.

Noen trener bare å fjellet og bruk av langline slik at hunden ikke får løpt etter. Noen lar hunden løpe uten line og løper hunden etter får den kjeft, bært tilbake til det man ropte sitt osv

Og de fleste av oss trener sånn midt i mellom. Bruker mest mulig positivt, prøver å unngå at hunden feiler ved bruk av langline etc og trener masse dressur med og uten provokasjon.

Kort oppsummert da jeg er på jobb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...