Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell om din rase!


tm100007
 Share

Recommended Posts

Overskriften sier vel egentlig det meste: fortell om din hund/rase! Har laget en liste med ting som kan være relevant å nevne, legg gjerne også til mer. Edit: Og bilder, selvfølgelig!

Hvordan hunden er i forhold til:

Trening (trenbarhet)

Innenfor:

-lydighet

-agility

-rallylydighet

-flyball

-gjeting

-rundering

-søk

-IPO

-jakt

Intensitet

Førerfokus

Jaktinstinkt

Høye lyder (skudd, fyrverkeri)

Vokt

Lyd (bjeffing)

Frykt

Vann

Andre hunder

Andre dyr

Barn

Voksne

Gamle

Kjente mennesker

Ukjente mennesker (i forskjellige situasjoner: som går forbi, som kontakter deg, som vil hilse på hunden, som opptrer truende, som håndterer hunden)

Perioder uten trening/tur

Sykdommer

Lek

Trekking (snørekjøring/kjøring i spann)

Kløv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan Husky - snart 10 mnd gammel.

Nå blir vel dette mer på det individuelle enn hele rasen. Er jo store forskjeller, men kan si litt om hvordan Mana er.

Trening: Hun er ivrig når belønningen er god og lærer raskt. Synes det er gøy og er ganske med. Ikke på lik linje med skikkelige førerorienterte raser (AK, Belger osv), men en god del. Vi har bare prøvd lydighet og spor til nå, og hun synes begge aktiviteter er morsomme. SUPER i sporet og sporer som en helt. Førerfokuset hennes varierer veldig. Hun kan bli lett distrahert, men er belønningen god er hun flink med kontakt.

Jaktinnstinktet hennes tror jeg er veldig lavt. Hun har aldri løpt etter noe. Fugler ser hun på,men hun løper ikke. Blir hun for fokusert kan det være vanskelig å få kontakt igjen, men det er sjeldent et problem.

Hun er litt vàr for enkelte høye lyder, men tar alt med ro egentlig. Traller som bråker på asfalt er vel det hun har reagert på frem til nå. Høye skudd er hun ikke fan av, men har ikke sett henne bli fra seg av det. Avreageringen varierer.

Vokt finnes vel ikke. Hun er bare nysgjerrig på lyder, men boffer aldri.

Hun er sjeldent redd ting, men forsiktig om hun skulle være usikker. Frykten hennes ser vi lite av. Hun kan reise bust om hun ser noe merkelig, men går frem og utforsker ting.

Vann er ikke noe problem. Har ikke hatt henne lenge nok til å prøve å bade noe særlig enda. Da hun var rundt 10 uker hoppet hun uti sin første svømmetur uten frykt. Men hun vasser osv. Til sommeren skal vi prøve mer.

Andre hunder er dritmorsomt! Hun vil alltid hilse,men går forbi uten problemer. Syter i det vi passerer men trekker ikke mot andre hunder i forbipasseringen. Går vi rett mot noen så trekker hun mer. Hun er vennlig og smisker UTROLIG mye med alle hunder. Løfter på labben, reiser bust og bare er ydmyk egentlig. Vil leke med alle hun møter. Er det sinte hunder underkaster hun seg fort. Er en toller nedi gata her som er litt territoriell og bjeffer/brøler når vi går forbi. Mana går rett på og underkatser seg og prøver å blidgjøre med hele kroppen osv. Så sånn er hun. Hun er nok en fredsmegler.

Når vi er med andre hunder er hun veldig ivrig og ikke alltid like lett å kommunisere med fordi hun er så PÅ andre hunder. Alt fokuset går på å leke med de osv. Så innkallingen er så som så når vi er med andre hunder på tur. Andre dyr har vi ikke prøvd særlig på. Hun er nysgjerrig på hester og katter, men gjør dem ingenting.

Barn synes hun er både og. Noen er litt rare, mens andre er kule. Barn kan jo være uforutsigbare, så det er nok det hun reagerer på. Men aldri ondsinnet,redd eller noe sånn, bare forsiktig i møte med disse.

Voksne folk er helt ok. Ikke kjempestor interesse ved hilsing, kommer an på om vi kjenner de eller om de er fremmede. da er hun superhappy, men ellers likegyldig. Gamle folk er det samme. Hun har hilst på en del og hun er mer eller mindre likegyldig. Er de skumle, eller kommer brått på,kan hun nøle litt. Når vi passere fremmede på gata vil hun gjerne lukte på de idet vi går forbi. Irriterende, men det jobber vi med. Hun vil gjerne hilse på folk som går forbi. Dog går det bede i mengder med folk, enn få vi passerer på gata. Ikke alle vil ha en huskysnute i hånda :P

Perioder uten trening/tur går kjempefint. Hun er jo en sofagris også, så det takler hun fint. Har alltid variert trening/turmengde opp igjennom veksten for å venne henne til dette. Aldri hatt problemer.

Ikke vært syk eller noe.

Fôrer hovedsakelig med rått kjøtt.

Rasen skal vel i seg selv være vennlig, kan være litt sky, men de fleste liker mennesker og det å være med dem. Som regel snille overnfor andre hunder og generelt harmoniske hunder så lenge de får det de trenger. Og akkurat sånn har jeg erfart rasen, etter to eksemplarer.

IMG_5896.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie :D

En allsidig rase, jeg driver ikke med noe konkuranse med min, men vet att BC ligger OFTE blant de 5 beste i både lydighet og agility. + Gjeting er det jo BC som blir sett på som den "beste" gjeterhunden evt den letteste å trene (Det er den eneste rasen jeg har trent gjeting med så har ingen erfaring med andre gjeter raser...)

Jakt...joa har hørt om folk som bruker den som en apporterende hund...er litt usikker på hvordan den ville ha funger som f.eks elg jeger, kanskje den hadde gjetet elgen til eier..men den kan trenes til alt omtrent.

MEN BC har jo noen "feil" som andre raser, den kan lett bli stressa, aggressiv og usikker..noe av denne oppførselen er nok mye feil eiers sin feil.

BC er en atlet og trenger å få mosjon ofte, den må få røre på seg hvis ikke kan eieren få problemer, hvis en BC kjeder seg kan den finne på egne sprell...kanskje biler som passerer er gøy å løpe etter, ødelegge alt den ser, jage små barn...

MEEEEEEN ^^ Den er så lojal mot sin eier, det er sjeldent BC stikker langt ifra eieren sin (nå er det jo selvsagt unntak rundt omkring alle er ikke like.... ;) ) som sagt lett å trene.

Vann..altså etter det jeg har opplevd med endel BC er att de er veldig glad i vann som kommer ut av vannslanger osv, som spruter, da vill de prøve å "fange" vannet...Ellers er nok ikke alle glad i å svømme eller bli dusjet/badet.

Jaktinstinkter. Det er vell noe der, vet ikke om Gjeter og jakt blir sett på som det samme, men mange BC nøler nok ikke med å løpe etter en hare eller lignende..men om den kommer til å skade "byttet" er usikkert, Gjeter innstinktet sier jo ikke fange med gjete, å da vill bare hunden ha kontroll over det andre dyret...men det kan trenes bort OG pga avl så er det BC helt uten Gjeterinstinktene også.

Liiiiiite sykdommer som er ute og går...

Er det mere å si da? ;) Det med nye mennesker, gamle kjente osv er ikke noe stort problem så lenge eier venner hunden til å se nye mennesker, hilse pent på eller overse dem.... :)

Hiiiihi hilsen Mina og Caro ;)

Psss. Gammelt bilde ;)

post-10743-0-77216000-1330356340_thumb.j

Endret av Caro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg all verdens erfaring med rasen min enda, men av det jeg har skjønt er Mozza rasetypisk.

De er greie omgjengelige hunder uten diller.

De går bra overens med voksne og barn ( Mozza elsker absolutt alt på 2 ben, men de fleste har et mer avslappet forhold til folk )

Noe samkjønnsaggresjon kan forekomme, men de er gjerne mildere der enn andre terriere.

Det er en førermyk rase, men samtidig en Terrier. Dvs at de trenger en myk men bestemt hånd, man trenger ikke snakke i store bokstaver til en bedliss, men man må være konsekvent.

På tur er de oppmerksomme på fører, jeg har allerede M mer løs enn mine tidligere hunder til tross for lite trening. Kommer som et lyn når jeg roper og går sjelden mer enn 10 m unna. Stopper jeg, stopper hun..

De har jaktlyst. De er avlet til å knerte grevlinger liksom.. Men igjen: de er ikke voldsomme der heller. Bortsett fra med katter trenger M bare et lite kremt før hun " glemmer" den dua hun gjerne ville smake på.

De er mentalt sterke og fryktløse. Ved første øyekast ser de gjerne pinglete ut pga myndekroppen og krøllene, men det er bare utenpå. Om bedlissen sies det at de har utseendet til et lam og hjertet til en løve. Det stemmer veldig med mitt inntrykk.

De er svært trenbare, jeg er overrasket over i hvilken grad faktisk. Mozza står ikke tilbake for mine tidligere gjeterhunder i trenibgsvillighet. Men nå har ikke jeg terpet med henne enda, det aner meg at det er på terpingen jeg kommer til å merke forskjellen. Ikke for det: bedlisser har hevdet seg på nasjonalt og internasjonalt nivå i agility.

Rolige dager er ikke noe problem for en bedliss. De er på mange måter mer lik en mynde enn en Terrier ( av raseentusiaster kalles de nesten konsekvent for mynde ) og er mer enn fornøyd med å ligge i odde stillinger i sofaen en hel dag.

De er morsomme. Det må jeg få frem. For meg er det viktig at hunden finner på litt sprell, det gjør hun. Hun er faktisk mer rampete enn alle belgerne mine til sammen. Og hun blir 3 år i mai..

De har litt lyd. Ikke mye i forhold til andre raser, men for meg som er vant med totalt lydløse hunder er de 3 bjeffene hun kommer med når naboen går opp trappen med sin hund totalt drepen. Det må jeg venne meg til kjenner jeg..

De krever endel pelsstell for å holdes i utstillingskondisjon, men hvis man ikke stiller holder det å gre de en gang i uka ( gjort på 2 min), barbere de ned i ny og ne og å vaske de. Jeg bruker mindre tid på pelsen hennes enn jeg brukte på å støvsuge etter de jeg hadde før..

Først et bilde med hanekammen de skal ha, så 2 uten..

Edit: glemte å skrive at bortsett fra en leversykdom som er så godt som utryddet i Skandinavia er rasen svært frisk.

post-321-13303589360421_thumb.jpg

post-321-13303589672359_thumb.jpg

post-321-13303589866361_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg .. mange av "kriteriene" over her er ikke noe som enkelt kan tilskrives rase. Det er heller snakk om på individnivå og trening/oppdragelse når det kommer til hvordan de forholder seg til lyder, vann, dyr, kjente og ukjente mennesker og så videre.

Men, okei - vår Old English Sheepdog tispe er en ordentlig sofapotet som i all hovedsak er typisk sheepdog. Bomsete, totalt fremmed for intimgrenser overfor mennesker og dyr, og eier ikke skamvett (hun STIRRER, og det er FREKT ifølge en del andre hunder!)

Ellers ei selvsikker dame (eller, snart dame) som passer på heimen (litt vokt ja, boff-boff), men langt fra til noen aggressiv grad. Ringer det på døra renner hun gjerne ned både mennesker og katta for å komme først fram for å få hilse på.

Lydighet? Tja. Godbiter er liksom ikke greia. Eller jo, om jeg er i humør til det.. Gaia har forøvrig lopper mellom ørene og holder fokuset i nøyaktig 3 sekunder før hun innser at du bare vifter med noe kjeks og bestemmer seg for å finne på noe annet.

Har du en leke, en ball eller noe dragreier, derimot..

For Agility, det er gøy! Det funker, for da kan vi holde et høyt tempo og vi kan LEKE med draleker! DET er noe det!

Gaia har nese, og hun har nese for det meste. Det er vi skråsikre på. Vi har ikke fått utforska den verdenen ennå (hun er 14 mnd), men jeg er helt overbevist om at her er potensiale. Hun fulgte en gang et flere timer gammelt spor etter søstra noen kilometer gjennom blaut skog. Nesa i bakken absolutt hele veien, da vi kom fra så hun ut som hun hadde tryna i ei maurtue. "men what the hell, jeg fant jo søsters!"

Jakt? Tja. Nabokatter ER spennende, men vi setter det heller på gjeterkvota enn jakt. For gjeterhund, det er hun (okei, ikke helt BC da men..). Er vi ute på tur er det ingen tvil om at Gaia blir superfortvila om meg og fruen kommer mer enn 3,5 meter unna hverandre.

Men som nevnt over, dette med lyder og mennesker og liknende setter jeg heller på individet enn rasen. Uansett, på nyttårsaftenen sto meg, bikkja og katta i verandadøra og beundra fyrverkeriet, mens kjerringa satt i sofaen og trøsta seg sjøl alene. Så sånn var den "frykt"-fordelinga her i huset.

Gaia liker å få seg en tur ut hver dag, en god time eller kanskje to med tur og trening, men skulle det nå gå en dag eller to uten så nytter hun sjansen til å lade opp. Drøyer det derimot særlig mer enn 3 dager, så kommer gjeterterroristen fram, og det er bare å pakke inn knehasene. Da blir det bølle-Gaia!

Vann, ja.. vel, vi kan si det slik at Gaia var ALDRI sistemann uti i sommer! Og forsåvidt ikke i vinter heller.

Hva hun derimot sliter med å innse (hun er jo tross alt ei bikkje) er at saltvann er dårlig sort, og at et saltvannsbad nødvendigvis må innebære ferskvannsdusj etterpå. Og det er ikke kjekt. Hun spretter gjerne uti vannet, og stikker gjerne hodet i dusjen, men skal hun dusjes med "tvang" - ja så er tonen en annen. Du må virkelig ikke tro du kan få gjøre det! Men, slikt trener man på ;)

RED: En ting glemte jeg. OES er kjent for å ha en karakteristisk, grov røst og en sangstemme som bærer langt. Selv om Gaia er såvidt over minstemålet for rasen, har hun til gangs fått tildelt røsten. La meg si det slik, jeg hørte henne fra utsiden en gang, hun kvapp nok litt til fra dyp søvn og tok til å smelle litt. Det var ikke vanskelig å skape seg bilde av en 70-kilos morderhund med pigger, istedenfor en liten ulldott uten skamvett, ut fra den lyden.

Uansett, livet er en lek for en OES. Kan det gjøres til en lek, så er det nesten garantert gjennomførbart!

Jeg TROR dette bildet er fra den nevnte søster-spor-turen;

314592_10150804267450241_787205240_20730694_4960129_n.jpg

Og noe mer "presentabelt":

298325_168391166571395_100002015387047_339738_1383749_n.jpg

DESSUTEN vil jeg utfordre dere til å finne en hunderase som er søtere som valp enn OES... ;

199694_115986055145240_100002015387047_114370_2042553_n.jpg

Bøllevalpen med lua mi;

196929_121132734630572_100002015387047_144462_1864390_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ikke så mange års erfaring med greyhound, men jeg tør påstå at jeg har fått et ganske greit inntrykk av rasen både med min egne og hva jeg har hørt andre har fortalt om rasen.

Jeg vil si at greyhound er en trenbar hund, men de er ikke like trebare som typiske bruksraser. Så lenge motivasjonen er god nok og de syns det er artig, så er de med og de kan læres til mye. Intensiteten er mild og stressnivået er ikke så høyt. Jeg har trent litt lydighet med min, og kjenner andre som gjør det. Nitro er ikke glad i å sitte over lengere tid, og jeg forstår det godt med tanke på lårmuskelaturen som er ganske så store, og da sitter de ukomfortabelt. De klarer ikke å sitte ned på rompa. Pirk og repetisjoner blir fort kjedelig.

Lydighet og agillity er passende aktiviteter på gøy, men andre sporter som IPO er de ikke egnet til. Sporing er også en fin aktivitet og de er flinke til det, selv om de er typiske syns-jakthunder.

Jaktinnstinkt har de, i varierende grad. Veldig forskjellig fra individ til individ, fra de som har høyt, til de som ikke reagerer like sterkt.

Det er ikke en vakthund. Min bjeffer ikke til noenting. Så det er ganske behagelig :P Det kan banke på døra eller høre rare lyder ute uten at han bjeffer. Også når det går folk på veien.

Rasen skal ikke være en pinglete hund, selv om noen individer nok er det. Nitro er overhodet ikke pinglete, og han har få redsler. Ikke skuddredd eller følsom for bråk.

Dette er ikke en typisk svømme hund. De elsker vann og løpe i og avkjøle seg i, men svømming er det sjeldent de gjør frivillig. :)

Rasen skal være omgjengelig ovenfor andre hunder. Det er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon. De pleier også å omgås andre dyr uten problemer. Også katter og små dyr omgås de hvis de er sosialisert på det.

Rasen er vennlig ovenfor alle type mennesker, glad i alle. Noen individer (linjer) kan være reserverte.

Perioder uten tur er litt opp til hva de er vant til. Vanligvis er rasen som voksen litt laidback og rolige dager går bra.

Det er få sykdommer, men noe finns.

Veldig leken hund! Mye livsglede og aktivitet. Mye humor og mange rampestreker på lur! :)

Jeg oppfatter rasen som ikke så gode trekkhunder. De er ikke bygd for trekk, men noen kan nok syns det er okei å trekke litt hvis selen er god. Det samme med kløv. Rasen har ikke underhudsfett, så det er ingenting som beskytter for skjelettet, så da må utstyret være godt tilpasset slik at det ikke gjør vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...