Gå til innhold
Hundesonen.no

bjeffer mot folk


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker. Problemet med dette er at han løper mot folk som beveger seg fort, sykler, aker, går på ski eller lignende og bjefer som en gal mot dem og hopper og spretter rundt bena deres når han går løs. Er han i bånd får han ikke gjort dette så da bjeffer han så og si aldri. Da går han bare forbi eller stopper opp og ser på. Lurer veldig på hvordan jeg skal bli kvitt denne bjeffingen fordi jeg kan jo ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot forbipasserende. Jeg får heller ikke kalt ham inn når han hopper og bjeffer sånn mot folk. Har begynt å gi godbiter til alle som vil hilse på ham slik at han skal synes det er stas å hilse på folk, men det har ikke hjulpet særlig mye. Han tar godbiten men er fortsatt like uinteressert i å bli klappet på og hilst på av fremmede. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få bort bjeffingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett: Du kan ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot møtende!

Meld deg på kurs for å få hjelp med problemet dersom du ikke makter løse dette selv. Løse gneldrende hunder er en uting og en dag kan du risikere at det går ille.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke slipp han løs der du kan møte folk om han bjeffer på dem. Hvorfor han bjeffer spiller ingen rolle. Folk blir redde selv om det er en liten hund og han får enda flere dårlige erfaringer. Du har nok rett i at det er usikkerhet som ligger i bunn, men det gjør det ikke greit å ha hunden løs uten kontroll.

Jeg ville starta med å alltid ha på bånd der det er folk.

Samtidig ville jeg jobba mye med innkalling og lære han å gå ved fot med kontakt (både i bånd og løs). Overtren det så han er 100% sikker på hva han skal gjøre og klarer begge deler i alle miljøer og situasjoner uten folk. Når du er helt sikker på at han hører på deg der det ikke er folk (og der det er folk i bånd/langline) kan du prøve med han løs. Kommer det folk kaller du han inn og ber han gå fot forbi folka. La han slippe å hilse på dem i den situasjonen (det er bare å si nei om noen spør om å hilse). Belønn masse når han kommer og går pent.

Blir han tryggere av å få godbiter av fremmede dere møter? Hvis han gjør det, ville jeg fortsatt med det parallelt (ikke samtidig som du har kalt han inn og bedt han gå pent, men i andre situasjoner). Gi han positive opplevelser med fremmede mennesker. Hvis ikke ville jeg latt han slippe å forholde seg til alle dere møter jeg. Han trenger jo ikke hilse på alle, bare han kan oppføre seg pent rundt dem og passere. Kanskje han syns det er litt godt å slippe å forholde seg til dem hele tida? Få en enkel beskjed (innkalling og fot) og følg den istedenfor å måtte håndtere det skumle hver dag? Jeg tror det kan gi en form for trygghet for veldig mange redde hunder.

Sladetrening (kindereggøvelsen) kan også være en fin metode, men den krever også at du holder han i bånd til du har kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker.

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Nå står det i rasestandarden at de skal være reserverte, ikke redde. Oppførselen TS sin hund viser er redsel/usikkerhet, ikke reserverthet. En reservert hund er trygg, men uinteressert i fremmede. Desverre er nok hverken hun eller du de eneste som har sheltier som bikker over fra reservert til usikker :no: En reservert hund vil ikke ha behov for å løpe usikker og bjeffende mot folk (jage dem vekk?). Den vil ikke ha noen interesse av å gå bort, men den lar seg håndtere og hilse på av fremmede, selv om det ikke betyr noe for den.

Men at hunden ikke trenger hilse på alt og alle er jeg helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Therese: Jeg siterte kun en bestemt del av innlegget til trådstarter, for å vise at jeg svarte på det, og ikke hele.

Og det du siterte beskriver en usikker hund, ikke en reservert. En hund som løper mot fremmede; den er tydeligvis nysgjerrig på den av en eller annen grunn. Den spretter unna når de tar kontakt. Innimellom tør den strekke jeg fram og snuse kjapt på en hånd. Syns du det er en beskrivelse av en trygg, men uinteressert hund? TS beskriver forøvrig selv adferden som usikker (i sitatet ditt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sheltien er jo reservert som MiO sier :) Men det at han ikke hopper opp i fanget på fremmede gjør meg ikke noe. Han snuser på folk som vil hilse, men vil ikke la seg klappe noe særlig på, unntatt hvis han distraheres av noe da... :P Da er det greit at de tar på ham fordi fokuset er et annet sted.. Ellers viker han bare unna da hvis de bøyer seg ned for å ta på ham (og selvfølgelig må alle bøye seg ovenfra og ta hånden over hodet som hunder gjerne ikke liker.... :icon_confused: ) og det er jo greit nok. Ser ikke nødvendigvis på dette som usikkerhet da han snuser på alle som strekker ut en hånd. At han snuser og ikke er interessert i noe mer er vel ganske vanlig sheltie-oppførsel, men det at han løper bort til folk i fart når han er løs er absolutt ikke bra og det tror jeg skyldes usikkerthet. Han har blitt sosialisert mye fra uke 1 og er med over alt i byen og på buss/t-bane, og til og med på jobb i dyrebutikk. De fire første ukene var jeg i praksis på en ungdomskole og han var med dit også så folk har hatt møtt over alt i alle farger, aldere og fasonger fra første uken hos meg. Synes egentlig at han har vært nysgjerrig hele tiden og han vil bort og hilse på de fleste, men det stopper liksom med snusingen på hånden.

Kindereggmetoden så veldig bra ut, men siden hunden bare er 6 mnd er han ikke veldig godt trent i å gå med kontakt eller å gå fot. Vi skal melde oss på et kurs i kontakt og hverdagslydighet nå til våren da :)

Har mest lyst å løse problemet ved roten da og få ham til å ignorere folk som kommer i fart når han går løs slik han gjør når han er i bånd. Kindereggmetoden vil sikkert kunne gjøre dette etterhvert, men kanskje det finnes andre metoder også?

Tror også at kanskje noe av bjeffingen stammer fra instinktet med å varsle på fremmede som kommer. Bjeffingen er værst hvis han er løs i bakgården og det kommer noen som skal inn eller ut. Har måttet slutte å la han få gå løs på den store fine gressplenen der i tilfelle det kommer noen som skal inn eller ut og det er litt kjedelig.

Noen som har opplevd slik usikkerhet hos valp som har forsvunnet når hunden ble voksen? Hører mange sier "det vokser han av seg" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...