Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for andre hunder/ passeringproblemer


Mud
 Share

Recommended Posts

Mozza er verdens tøffeste bortsett fra når det kommer til andre hunder.

Planen har vært å bare ta tiden til hjelp, men etter at hun rømte i panikk søndag ser jeg at det er mulig mengdetrening ikke er nok. Jeg bor slik til at det er umulig å skjerme henne i treningsperioden, bare over gaten her bor det 8 hunder, og ofte må vi passere andre hunder svært nære.

Jeg er ikke vant til å ha passeringsproblemer pga redsel, helt ærlig er jeg ikke vant til hennes behov når det kommer til å takle frykt.

Å be henne skjerpe seg osv fungerer svært dårlig på Mozza, det samme med ignorering av frykt. Hun trenger litt oppmuntring henne.

Jeg føler jeg må ha en plan på dette, og at jeg må være mer bevisst, men føler meg litt på tynn is, og det hjelper jo ikke jenta noe særlig.

Her er en oversikt over de to siste dagers hundemøter, så får dere et lite inntrykk:

Hund:toller hannhund.

Hundens oppførsel: stirrer og blir dratt baklengs fra Mozza.

Avstand: ca 5 meter

Mozza's reaksjon: bjeffer som en gal

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund: malle

Hundens oppførsel: ligger lydig i dekk i grøftekanten og stirrer

Avstand: ca 5 m

Mozza's reaksjon: bjeffer som en gal og passerer den hoppende på to ben

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Dette var i går, i tilegg lekte hun med Kiomy som hun kjenner fra før, og hun hilste på tolleren senere på turen etter at hun hadde oppholdt seg i nærheten av den lenge. Hun underkastet seg totalt og skalv, og viste liten interesse for mer kontakt.

I dag:

Hund: labrador hannhund

Hundens oppførsel: satt lydig i grøfta og vekslet i mellom å se på Mozza og eier

Avstand: ca 2 meter

Mozza's reaksjon: bjeffing til vi var på siden av hunden, da hylte hun vettskremt og prøvde å snu

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund : mops

Hundens oppførsel: snuste med rumpa til

Avstand: ca 10 meter

Mozza's reaksjon: tre - fire bjeff før hun fant ut at det var bedre å leke fvf med meg

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund: cocker

Hundens oppførsel: virrer rundt i flexi, lite interessert i m

Avstand: ca 1 m?

Mozza's reaksjon: demper, går i en bue unna, ingen lyd

Min reaksjon: roser og belønner'

Hund: cavalier

Hundens oppførsel; virrer rundt i flexi, lite interessert i M

Avstand: 30 cm

Mozza's reaksjon: søker støtte hos meg ved å holde kontakt

Min reaksjon: roser og belønner

Jeg roser og godsnakker med henne fra jeg ser en hund i det fjerne for å bygge en "god stemning". Hunder hun har hilst på er helt ok, så lenge de ikke maser.

Noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det ser ut som du er på god vei jeg :)

Nei, jeg føler ikke det...Vi er der vi var for 4 uker siden liksom :(

De siste hundemøtene gikk bra fordi hundene var mindre enn M og svært lite opptatt av henne... Alt annet har gått så fort med henne, så jeg føler at det er noe jeg bommer grovt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så det i ettertid at det var småttiser. Jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner deg. Har du prøvd å leke radar og hele tiden være føre var henne i forhold til de store? Slik at du kan fange kontakten med henne FØR hun rekker å se de? Eller så får du bare bli som andre småhundeiere :P Kryss gaten! (det siste var en fleip)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motbetinging? Min redde hannhunden ble mye mindre redd og utagerte sjeldnere når han etter hvert skjønte at andre hunder medførte godbiter. Etter hvert søkte han ofte selv støtte i meg. Startet med å presentere godbitene når jeg så den andre hunden, før han gjorde det. Ventet etter hvert litt lenger slik at han rakk å se hunden først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så det i ettertid at det var småttiser. Jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner deg. Har du prøvd å leke radar og hele tiden være føre var henne i forhold til de store? Slik at du kan fange kontakten med henne FØR hun rekker å se de? Eller så får du bare bli som andre småhundeiere :P Kryss gaten! (det siste var en fleip)

Hun er heldigvis ikke sånn som speider etter hunder, så jeg rekker alltid å belønne, rose og få engasjement før hun oppdager de. Jeg belønner henne for kontakt og småtrener innkalling etc, til hun utagerer. Da sier jeg rolig "nei", smånapper lett i båndet og belønner igjen med en gang hun tar kontakt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at timingen er alt, men kan det ikke hende at disse belønningene oppfattes av hunden som en belønning på at hun har "skjelt ut" den andre hunden? Hver gang hun gjør det, får hun belønning rett etterpå...? Det er jo fare for at godbitene kan forsterke det hele, mener jeg, når det gjelder "utagerende bjeffing".

Jeg så en annen person som trente på passering med hunden sin her om dagen. Det var noen som skulle passere oss, en NSD Tolling Retriever m/kvinnelig eier. Jeg så på lang avstand at hunden ble tatt i bånd straks eieren fikk øye på oss, og så var hun nede i lommen og hentet en godbit. Denne holdt hun i lukket hånd rett over hundens hode (han gikk ved foten), så gikk de kjapt rett fremover mens hun oppmuntret hunden og roste den verbalt. Hunden skjelte veldig med øya mot min hund, men holdt nesa klistret til godbiten og passerte uten problemer eller bjeffing. Jeg måtte snu meg da de hadde passert for å se :-), og noen meter lenger borte stanset de, hunden fikk klapp og belønningen hun hadde i hånda.

I mitt hode er det på en måte mer logisk å belønne en vellykket forbipassering, fremfor å vente til hunden agerer med utskjelling, og så belønne etter bare et blikk på eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at timingen er alt, men kan det ikke hende at disse belønningene oppfattes av hunden som en belønning på at hun har "skjelt ut" den andre hunden? Hver gang hun gjør det, får hun belønning rett etterpå...? Det er jo fare for at godbitene kan forsterke det hele, mener jeg, når det gjelder "utagerende bjeffing".

Jeg har også tenkt på det, så jeg er nøye på å bare belønne når hun tar kontakt med meg.. Men som sagt: jeg føler jeg gjør noe galt..

Motbetinging? Min redde hannhunden ble mye mindre redd og utagerte sjeldnere når han etter hvert skjønte at andre hunder medførte godbiter. Etter hvert søkte han ofte selv støtte i meg. Startet med å presentere godbitene når jeg så den andre hunden, før han gjorde det. Ventet etter hvert litt lenger slik at han rakk å se hunden først.

Jeg prøver jo forsåvidt det ved å belønne og rose før hun oppdager hunden, er hun veldig treig til å se den så gjør jeg henne oppmerksom på den så hun ikke skal skvette for mye.

MarieR: har brukt den metoden på en hundeaggresiv omplasseringshund før, med stort hell. Men da satt grunnlydigheten, jeg hadde stort sett mulighet til å holde avstand, og vi møtte ikke hunder i det vi gikk ut døra. Bor midt i byen og det er svæært tett med hunder her.. Vi MÅ passere hunder nærmere enn hun egentlig takler på hver eneste tur. Ev risikere påkjørsel :P

Jeg har også med meg ungen på ca 90% av turene så jeg kan ikke drive for mye grøftetråkking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer hvis du bare overser bjeffinga og oppførselen hennes og bare lar det "gå over"? Hvis hun skjønner at det ikke er noe farlig, så kanskje hun roer seg?

Det var det jeg begynte med, men siden ignorering av frykt virker så dårlig på Mozza på andre ting så har jeg blitt skeptisk.

Jeg lurer rett og slett på om jeg ikke gjør det jeg tror jeg gjør. Tror kanskje jeg bør få noen utenfra til å se.

Noen som har noen tips til hvem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også ville satser på kinderegg/sladermetoden(e) eller noe i den retninga på dette. I hovedsak går det vel ut på å senke kravene til hunden, gi den noe den håndterer fint - jobbe med det til det fungerer bra og deretter gradvis øke kravene (i dette tilfellet, sannsynligvis avstand til den/de hunden(e) Mozza reagerer på.)

Vi har selv en monstersuperoverivrighilser som utvikla seg mot relativt voldsom utagering når vi møtte andre hunder på tur (vi tolka det som ren frustrasjon). Tok et passeringskurs med Camilla Lien på Canis hundeskole i Hønefoss og lærte en del om prinsippene med "kinderegget" og sladring. Nå har vi gode verktøy å jobbe videre med hjemme, og mener helt bestemt at ting går bedre allerede nå etter kun noen få uker.

Det er klart, vårt "problem" hadde et annet utgangspunkt, men på det kurset var der alle typer - fra ivrige hilsere til beinharde voktere via vettskremte nervebunter. Poenget er at prinsippene rundt dette bør kunne hjelpe de fleste. Det er en "soft" og hyggelig måte å trene bort slike ting på, men til gjengjeld får man ta seg god tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: etter at varmtvannstanken røyk ser jeg at jeg må vente med sånne hunderelaterte utgifter :P

Jlkm: jeg har god tro på metoden, og har brukt den før, men den er ikke praktisk gjennomførbar siden jeg bor midt i byen med stor hundetetthet og ikke har lyst til å skjene ut i gata med barnevogn for å trene hund.. Pga brøytekanter er det i tillegg umulig å gå noe annet enn rett frem med vogna. Heldigvis er de fleste vi møter oppegående nok til å enten legge ned eller få hunden i sitt ved passeringer, men det hjelper lite når M får spader bare en hund ser på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, skjønner problemet. Vi har litt av det samme selv, om enn kanskje ikke i like stor grad. For oss er løsninga å enkelt og greit gjøre det beste ut av det, og heller godta et og annet tilbakesteg. Men, så har vi nok bedre muligheter for å ta store buer rundt andre hunder enn deg, sannsynligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror faktisk dette kan gå bra jeg.. Vi drev massiv trening i elveparken i dag og hun bjeffet på 5 av ca 20 hunder hvorav den ene hun bjeffet ( og knurret på faktisk ) var collien som jagde henne. Hun husket han tydelig og han har i tillegg en lite oppvakt eier som slapp bikkja mot oss når vi gikk opp en liten bakke for å unngå de. Men hun roet seg og når vi passerte den for andre gang kom det bare et lavt knurr selv om den bare var 5 m unna og veldig stirrete.

Virker som løsningen er masse ros før, under og etter passering i tillegg til at jeg viser henne tydelig at jeg tar ansvaret ved å få henne til å gå bak meg eller på andre siden av meg ( og vogna ) fra hun ser hunden. Hun vil jo gjerne buse frem først, men hun lar mer enn gjerne meg ta ansvaret når jeg krever det.

Vi passerte mange store hunder med bare vognbredden i mellom uten annet enn et dempet kroppspråk. Fortsetter vi sånn er jeg svært optimistisk :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo samme problemet som deg. Mitt problem eskalerte da jeg trives best å gå tur i skogen hvor vi ikke møter andre hunder, og etter en goood del måneder slik, og uten fellestreninger pga snø og is ute, så ble hun et monster. Vi har ikke trent så veldig mye på det i det siste, da jeg alltid har en tendens til å bruke opp godbitene til annen trening før vi er ferdig med turen og møter da en hund, men jeg ser forbedring allerede etter å ha dratt på fellestrening igjen. De siste gangene vi var på fellestrening før vinteren skulle hun spise andre hunder på trening. Dette har hun aldri gjort før. Nå, var hun grei med alle hundene på trening. I går passerte vi 2 hunder på en del meters avstand, og hun gikk kjempe fint forbi :)

Jeg vet egentlig ikke hva som har skjedd. Hun har jo vært innbilt og dermed veldig snill og leken med andre hunder i det siste. Ellers så tror jeg det hjelper at de faktisk får møte masse hunder. Gjøre positive ting som å trene i nærheten av andre hunder. Jeg har begynt å ikke forvente en reaksjon fra henne. For om jeg går rundt å tenker: "Nå kommer det en hund, den kommer Blondie til å klikke på" også strammer jeg inn båndet osv, så klikker hun, garantert! Hvis jeg ser hunden og tenker: "Dette er helt normalt. Det er bare en hund. Vi skal passere den, og det kommer til å gå fint" så går det faktisk fint.

Men det hjelper nok også masse å putte hunden i arbeid. Be den gå fvf. De fineste passeringene våre har vært når Blondie har trent fvf med meg :ahappy:

Det er bra ting går fremover for deg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elveparken i dag. Søndag, fint vær, Drammens mest populære turområde: jeg orker ikke telle hvor mange hunder vi møtte. Ikke ETT bjeff! Hun har begynt å ta kontakt med meg i påvente av godbiter og bryr seg egentlig ikke fryktelig mye.

Herregud, denne bikkja er bra! :D

Megamarie: var faktisk 3 stk i går som sa til meg at jeg ikke burde gå i elveparken med en redd hund. Jeg tenker helt motsatt, hvordan skal man komme over en frykt hvis man ikke møter den? Kontrollert selvsagt. Ser ut til at det virker :D

Magisk!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...