Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for andre hunder/ passeringproblemer


Mud
 Share

Recommended Posts

Mozza er verdens tøffeste bortsett fra når det kommer til andre hunder.

Planen har vært å bare ta tiden til hjelp, men etter at hun rømte i panikk søndag ser jeg at det er mulig mengdetrening ikke er nok. Jeg bor slik til at det er umulig å skjerme henne i treningsperioden, bare over gaten her bor det 8 hunder, og ofte må vi passere andre hunder svært nære.

Jeg er ikke vant til å ha passeringsproblemer pga redsel, helt ærlig er jeg ikke vant til hennes behov når det kommer til å takle frykt.

Å be henne skjerpe seg osv fungerer svært dårlig på Mozza, det samme med ignorering av frykt. Hun trenger litt oppmuntring henne.

Jeg føler jeg må ha en plan på dette, og at jeg må være mer bevisst, men føler meg litt på tynn is, og det hjelper jo ikke jenta noe særlig.

Her er en oversikt over de to siste dagers hundemøter, så får dere et lite inntrykk:

Hund:toller hannhund.

Hundens oppførsel: stirrer og blir dratt baklengs fra Mozza.

Avstand: ca 5 meter

Mozza's reaksjon: bjeffer som en gal

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund: malle

Hundens oppførsel: ligger lydig i dekk i grøftekanten og stirrer

Avstand: ca 5 m

Mozza's reaksjon: bjeffer som en gal og passerer den hoppende på to ben

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Dette var i går, i tilegg lekte hun med Kiomy som hun kjenner fra før, og hun hilste på tolleren senere på turen etter at hun hadde oppholdt seg i nærheten av den lenge. Hun underkastet seg totalt og skalv, og viste liten interesse for mer kontakt.

I dag:

Hund: labrador hannhund

Hundens oppførsel: satt lydig i grøfta og vekslet i mellom å se på Mozza og eier

Avstand: ca 2 meter

Mozza's reaksjon: bjeffing til vi var på siden av hunden, da hylte hun vettskremt og prøvde å snu

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund : mops

Hundens oppførsel: snuste med rumpa til

Avstand: ca 10 meter

Mozza's reaksjon: tre - fire bjeff før hun fant ut at det var bedre å leke fvf med meg

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund: cocker

Hundens oppførsel: virrer rundt i flexi, lite interessert i m

Avstand: ca 1 m?

Mozza's reaksjon: demper, går i en bue unna, ingen lyd

Min reaksjon: roser og belønner'

Hund: cavalier

Hundens oppførsel; virrer rundt i flexi, lite interessert i M

Avstand: 30 cm

Mozza's reaksjon: søker støtte hos meg ved å holde kontakt

Min reaksjon: roser og belønner

Jeg roser og godsnakker med henne fra jeg ser en hund i det fjerne for å bygge en "god stemning". Hunder hun har hilst på er helt ok, så lenge de ikke maser.

Noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det ser ut som du er på god vei jeg :)

Nei, jeg føler ikke det...Vi er der vi var for 4 uker siden liksom :(

De siste hundemøtene gikk bra fordi hundene var mindre enn M og svært lite opptatt av henne... Alt annet har gått så fort med henne, så jeg føler at det er noe jeg bommer grovt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så det i ettertid at det var småttiser. Jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner deg. Har du prøvd å leke radar og hele tiden være føre var henne i forhold til de store? Slik at du kan fange kontakten med henne FØR hun rekker å se de? Eller så får du bare bli som andre småhundeiere :P Kryss gaten! (det siste var en fleip)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motbetinging? Min redde hannhunden ble mye mindre redd og utagerte sjeldnere når han etter hvert skjønte at andre hunder medførte godbiter. Etter hvert søkte han ofte selv støtte i meg. Startet med å presentere godbitene når jeg så den andre hunden, før han gjorde det. Ventet etter hvert litt lenger slik at han rakk å se hunden først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så det i ettertid at det var småttiser. Jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner deg. Har du prøvd å leke radar og hele tiden være føre var henne i forhold til de store? Slik at du kan fange kontakten med henne FØR hun rekker å se de? Eller så får du bare bli som andre småhundeiere :P Kryss gaten! (det siste var en fleip)

Hun er heldigvis ikke sånn som speider etter hunder, så jeg rekker alltid å belønne, rose og få engasjement før hun oppdager de. Jeg belønner henne for kontakt og småtrener innkalling etc, til hun utagerer. Da sier jeg rolig "nei", smånapper lett i båndet og belønner igjen med en gang hun tar kontakt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at timingen er alt, men kan det ikke hende at disse belønningene oppfattes av hunden som en belønning på at hun har "skjelt ut" den andre hunden? Hver gang hun gjør det, får hun belønning rett etterpå...? Det er jo fare for at godbitene kan forsterke det hele, mener jeg, når det gjelder "utagerende bjeffing".

Jeg så en annen person som trente på passering med hunden sin her om dagen. Det var noen som skulle passere oss, en NSD Tolling Retriever m/kvinnelig eier. Jeg så på lang avstand at hunden ble tatt i bånd straks eieren fikk øye på oss, og så var hun nede i lommen og hentet en godbit. Denne holdt hun i lukket hånd rett over hundens hode (han gikk ved foten), så gikk de kjapt rett fremover mens hun oppmuntret hunden og roste den verbalt. Hunden skjelte veldig med øya mot min hund, men holdt nesa klistret til godbiten og passerte uten problemer eller bjeffing. Jeg måtte snu meg da de hadde passert for å se :-), og noen meter lenger borte stanset de, hunden fikk klapp og belønningen hun hadde i hånda.

I mitt hode er det på en måte mer logisk å belønne en vellykket forbipassering, fremfor å vente til hunden agerer med utskjelling, og så belønne etter bare et blikk på eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at timingen er alt, men kan det ikke hende at disse belønningene oppfattes av hunden som en belønning på at hun har "skjelt ut" den andre hunden? Hver gang hun gjør det, får hun belønning rett etterpå...? Det er jo fare for at godbitene kan forsterke det hele, mener jeg, når det gjelder "utagerende bjeffing".

Jeg har også tenkt på det, så jeg er nøye på å bare belønne når hun tar kontakt med meg.. Men som sagt: jeg føler jeg gjør noe galt..

Motbetinging? Min redde hannhunden ble mye mindre redd og utagerte sjeldnere når han etter hvert skjønte at andre hunder medførte godbiter. Etter hvert søkte han ofte selv støtte i meg. Startet med å presentere godbitene når jeg så den andre hunden, før han gjorde det. Ventet etter hvert litt lenger slik at han rakk å se hunden først.

Jeg prøver jo forsåvidt det ved å belønne og rose før hun oppdager hunden, er hun veldig treig til å se den så gjør jeg henne oppmerksom på den så hun ikke skal skvette for mye.

MarieR: har brukt den metoden på en hundeaggresiv omplasseringshund før, med stort hell. Men da satt grunnlydigheten, jeg hadde stort sett mulighet til å holde avstand, og vi møtte ikke hunder i det vi gikk ut døra. Bor midt i byen og det er svæært tett med hunder her.. Vi MÅ passere hunder nærmere enn hun egentlig takler på hver eneste tur. Ev risikere påkjørsel :P

Jeg har også med meg ungen på ca 90% av turene så jeg kan ikke drive for mye grøftetråkking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer hvis du bare overser bjeffinga og oppførselen hennes og bare lar det "gå over"? Hvis hun skjønner at det ikke er noe farlig, så kanskje hun roer seg?

Det var det jeg begynte med, men siden ignorering av frykt virker så dårlig på Mozza på andre ting så har jeg blitt skeptisk.

Jeg lurer rett og slett på om jeg ikke gjør det jeg tror jeg gjør. Tror kanskje jeg bør få noen utenfra til å se.

Noen som har noen tips til hvem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også ville satser på kinderegg/sladermetoden(e) eller noe i den retninga på dette. I hovedsak går det vel ut på å senke kravene til hunden, gi den noe den håndterer fint - jobbe med det til det fungerer bra og deretter gradvis øke kravene (i dette tilfellet, sannsynligvis avstand til den/de hunden(e) Mozza reagerer på.)

Vi har selv en monstersuperoverivrighilser som utvikla seg mot relativt voldsom utagering når vi møtte andre hunder på tur (vi tolka det som ren frustrasjon). Tok et passeringskurs med Camilla Lien på Canis hundeskole i Hønefoss og lærte en del om prinsippene med "kinderegget" og sladring. Nå har vi gode verktøy å jobbe videre med hjemme, og mener helt bestemt at ting går bedre allerede nå etter kun noen få uker.

Det er klart, vårt "problem" hadde et annet utgangspunkt, men på det kurset var der alle typer - fra ivrige hilsere til beinharde voktere via vettskremte nervebunter. Poenget er at prinsippene rundt dette bør kunne hjelpe de fleste. Det er en "soft" og hyggelig måte å trene bort slike ting på, men til gjengjeld får man ta seg god tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: etter at varmtvannstanken røyk ser jeg at jeg må vente med sånne hunderelaterte utgifter :P

Jlkm: jeg har god tro på metoden, og har brukt den før, men den er ikke praktisk gjennomførbar siden jeg bor midt i byen med stor hundetetthet og ikke har lyst til å skjene ut i gata med barnevogn for å trene hund.. Pga brøytekanter er det i tillegg umulig å gå noe annet enn rett frem med vogna. Heldigvis er de fleste vi møter oppegående nok til å enten legge ned eller få hunden i sitt ved passeringer, men det hjelper lite når M får spader bare en hund ser på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, skjønner problemet. Vi har litt av det samme selv, om enn kanskje ikke i like stor grad. For oss er løsninga å enkelt og greit gjøre det beste ut av det, og heller godta et og annet tilbakesteg. Men, så har vi nok bedre muligheter for å ta store buer rundt andre hunder enn deg, sannsynligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror faktisk dette kan gå bra jeg.. Vi drev massiv trening i elveparken i dag og hun bjeffet på 5 av ca 20 hunder hvorav den ene hun bjeffet ( og knurret på faktisk ) var collien som jagde henne. Hun husket han tydelig og han har i tillegg en lite oppvakt eier som slapp bikkja mot oss når vi gikk opp en liten bakke for å unngå de. Men hun roet seg og når vi passerte den for andre gang kom det bare et lavt knurr selv om den bare var 5 m unna og veldig stirrete.

Virker som løsningen er masse ros før, under og etter passering i tillegg til at jeg viser henne tydelig at jeg tar ansvaret ved å få henne til å gå bak meg eller på andre siden av meg ( og vogna ) fra hun ser hunden. Hun vil jo gjerne buse frem først, men hun lar mer enn gjerne meg ta ansvaret når jeg krever det.

Vi passerte mange store hunder med bare vognbredden i mellom uten annet enn et dempet kroppspråk. Fortsetter vi sånn er jeg svært optimistisk :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo samme problemet som deg. Mitt problem eskalerte da jeg trives best å gå tur i skogen hvor vi ikke møter andre hunder, og etter en goood del måneder slik, og uten fellestreninger pga snø og is ute, så ble hun et monster. Vi har ikke trent så veldig mye på det i det siste, da jeg alltid har en tendens til å bruke opp godbitene til annen trening før vi er ferdig med turen og møter da en hund, men jeg ser forbedring allerede etter å ha dratt på fellestrening igjen. De siste gangene vi var på fellestrening før vinteren skulle hun spise andre hunder på trening. Dette har hun aldri gjort før. Nå, var hun grei med alle hundene på trening. I går passerte vi 2 hunder på en del meters avstand, og hun gikk kjempe fint forbi :)

Jeg vet egentlig ikke hva som har skjedd. Hun har jo vært innbilt og dermed veldig snill og leken med andre hunder i det siste. Ellers så tror jeg det hjelper at de faktisk får møte masse hunder. Gjøre positive ting som å trene i nærheten av andre hunder. Jeg har begynt å ikke forvente en reaksjon fra henne. For om jeg går rundt å tenker: "Nå kommer det en hund, den kommer Blondie til å klikke på" også strammer jeg inn båndet osv, så klikker hun, garantert! Hvis jeg ser hunden og tenker: "Dette er helt normalt. Det er bare en hund. Vi skal passere den, og det kommer til å gå fint" så går det faktisk fint.

Men det hjelper nok også masse å putte hunden i arbeid. Be den gå fvf. De fineste passeringene våre har vært når Blondie har trent fvf med meg :ahappy:

Det er bra ting går fremover for deg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elveparken i dag. Søndag, fint vær, Drammens mest populære turområde: jeg orker ikke telle hvor mange hunder vi møtte. Ikke ETT bjeff! Hun har begynt å ta kontakt med meg i påvente av godbiter og bryr seg egentlig ikke fryktelig mye.

Herregud, denne bikkja er bra! :D

Megamarie: var faktisk 3 stk i går som sa til meg at jeg ikke burde gå i elveparken med en redd hund. Jeg tenker helt motsatt, hvordan skal man komme over en frykt hvis man ikke møter den? Kontrollert selvsagt. Ser ut til at det virker :D

Magisk!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...