Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Baby, min Grand Danois er fæl til å boffe på lyder. Om hun hører mennesker utenfor vinduet, noen går i trappa (jeg deler inngang med naboen) osv.

Hvordan kan man best mulig trene bort dette? Om jeg ikke sier ifra til henne så går det som regel over til ordentlig bjeffing.

Hun er forøvrig 16 mnd gammel.

Skrevet

Dette handler mye sannsynlig om varsling. Om du gjør et helt spetakkel ut av det når bikkja varsler, risikerer du å forsterke dette (du "bekrefter" på en måte at det er noe å si fra om). Gaia gjør også dette (boffer og snøfter), og i en tid nå har vi prøvd å gjøre absolutt ingenting ut av det (med mindre hun går over i voldsom bjeffing og gauling). Overser henne fullstendig og fjerner oss hvis mulig. Tanken er at det å varsle ikke skal gi henne noen form for effekt eller tilbakemelding, og at det da etter hvert skal bli uinteressant. Så langt aner vi en liten bedring, men det er vel tidlig å kalle det suksess.

Dessuten, bikkja er 16 mnd, mye av den tøysete atferden disse søtingene holder på med i den alderen, forsvinner nesten av seg selv.

Skrevet

Ja jeg har jo tenkt at dette må være varsling, at jeg faktisk kan gjøre det verre ved å si ifra til henne har jeg ikke tenkt over.

Så da kan det være verdt å bare prøve å ignorere så mye som mulig da faktisk?

Skrevet

For oss virker det å være en løsning ja. Det er ikke dermed sagt at det er en universalfix, men jeg hadde villet prøve det ut om jeg var deg. Tanken er enkel - å varsle er ingen vits, for ingen bryr seg. Men gi det mer enn et par dager da.

Skrevet

Jepp, da skal vi prøve det. :)

Hvor lenge har dere drevet med det? Og etter hvor lang tid syns du det begynte å bli bedre?

Skrevet

"Noen uker" er vel det mest presise svaret jeg kan gi på begge spørsmålene tror jeg.. :P

Hvor lang tid det tar, vil nok være litt avhengig av hvor "inngrodd" denne vanen er, tenker jeg. Men jeg ville forventet å merke resultatet etter ei ukes tid i alle fall. Men det er vanskelig å si ...

Skrevet

He he, den "boffing" høres veeldig kjent ut. :w00t:

Vår GD er 20 mndr, og "boffer" i perioder til forskjellige lyder. Det kan være lyder vi mener at han egentlig burde kjenne, eller så er det jo alltid en mulighet for at han hører noe som ikke når våre ører...

Vi har valgt å overse ham når han "boffer". Det vil si han får lov til å si i fra et par ganger, så har vi sagt "Bra! Flik gutt!" og så ignorert ham etterpå. Og det har funket! Han tok det ganske kjapt, men får samtidig lov til å varsle hvis det kommer fremmede. (Praktisk, siden han er "vaktsjef" når huset er tomt, og "barnevakt" innimellom). :innocent:

Gi det en uke eller to, men bestem deg uansett på forhånd for hvilken "metode" du vil bruke, slik at du kan være konsekvent! :thumbs:

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...