Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

Jeg får fortelle pensjonisten at hun lever på overtid og burde dævve snart, det ekke normalt for schäferdamer å bli ti år..

Har også ei som blir 10 i år som fortsatt er med på lange skiturer å er like sprek som 5 åringene i huset.

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Edit: og for å være litt politisk ukorrekt. Kunne godt tenkt meg schæfer jeg, men da av utstillingslinjene. Jeg synes ikke bruksschæferen er veldig pen og jeg synes de har altfor mye piping. Jeg får lyst til å rive ut stemmebåndene på bikkja av all den lyden. Min opplevelse er at utstillingsvarianten er mer sanset. Mulig jeg ikke har møtt mange nok, men dette er mitt inntrykk av de jeg har trent med og kjent.

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Hører deg :) Skrev ett langt svar til deg, men slettet. Ja jeg er sår og lei meg, det er ikke til å se bort i fra det.

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

Guilty! :baby:OT: tips? Hun er stort sett stille når hun har gått seg ned litt. Jeg har mer eller mindre sluttet med ball nå. Bruker det litt når jeg trenger fart, men utenom det så er det godbiter. Noen andre tips du har? Tror jeg trenger trollskole hos XO jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det legger jeg ikke skjul på er oppdretter av schæferhund, og stolt av det!, går i bruksmiljø og er aktiv i ipo, har drevet med skogsrundering, er der utannet figurant, har drevet med lydighet og utstilling. Sånn noe mer du vill vite!

Utdannet figurant til skogsrundering? Hva for slags godkjenning/utdanningsprogram er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Dratini

Av sykdommer jeg har bitt meg merke i:

- Spondylose (både i nakke og i rygg, hunder går likevel i avl og bringer sykdommen videre)

- Allergier (både fôr- og midd-allergier)

- Fordøyelsesproblemer

- DM (også kalt schäfervingling), finnes en test som kan gjennomføres bl.a. på denne rasen (fra USA), men den fungerer dessverre ikke på alle raser hvor DM er påvist.

- Mentale brister (ja, jeg legger dette inn under sykdommer). Her store forskjeller mellom bruksoppdrett og utstillingsoppdrett (jeg er utdannet figurant og testleder og har holdt på med tester i endel år).

- Hudproblemer (kløe og/eller våteksem)

Det var de jeg kom på i forbifarten...

Å hvis dere har sjekket kriteriene for å få lov å avle på schæferen i avlsklasse 1, og i schæferhundklubben, så er den langt strengere enn de fleste andre raser!

Schæferhundklubbens krav er da også strengere enn nkk sine, må legges til.

Hvilke krav har Schäferhundklubben til kullet som avlsdyret kommer fra og dets foreldredyr? For det står ikke noe om det i avlsreglementet...

Min raseklubb har spesifikke helsekrav til hele kullet, deriblandt at minst 50% av kullsøsken må være HD-fri (A-B). Kun HD-frie hunder kan avles på. I tillegg er det ikke tillatt å avle på kullsøsken (og videre avl på foreldre) om en valp får levershunt (1 tilfelle i Norge siden 1977). I Schäferhundklubben kan man avle på en hund om den har HD-C (da mot en fri), men ingen krav til kullsøsken. Hva er best, avle på en hund som minst 50% av kullet har frie hofter eller en hund som har C-hofter og hvor resten av kullet har C-D-E (eller ikke er røntget med offisielt resultat)/evt en med A hvor resten av kullet ikke er røntget eller røntget med HD?

Det må også nevnes at jeg vet at Schäfere blir HD-røntget og avlivet når resultatet (uttalt fra veterinær) viser sterk grad HD og hvor eier/oppdretter ikke betaler avgiften til NKK og ergo blir ikke HD-statistikken korrekt (hverken for oppdretter, rasen eller de spesifikke linjenes HD-index). I min raseklubb er det slik at ikke-røntgede hunder blir beregnet som "har HD". Ergo kan ikke oppdrettere jukse.

Vi har krav til at hundene må være minst 30 mnd, da enkelte sykdommer ikke vises så godt på yngre hunder. Mens Schäferhundklubben har krav om 18-20 mnd.

Mentalt har vi nesten det samme, dog for innenlandsparinger må minst en av hundene ha bestått FA da kan den andre ha gjennomført MH (da med resultat: 3-5 på moment 1a, 1b og 1c (tilgjengelighet) og 1-3 på moment 10 (skudd)).

For å pare utenlands kommer øyelysing og bestått FA i tillegg til de norske kravene.

Hunder som mangler flere enn to tenner av typen P1 eller M3, eller mangler andre tenner, kan ikke brukes i avl. Hundenes bitt- og tannstatus skal dokumenteres med veterinærattest. Kan ikke se at schäferhundklubben har slike krav.

Avlshanner og tisper kan få godkjent 2 kull, det kan søkes om ett tredje kull om 80% av avkommene er HD-fri og 50% har bestått de mentale kravene for avl. I tillegg ingen tidligere avkom med arvelige sykdommer.

Utenom alt dette så forplikter oppdrettere seg til å levere inn helseopplysninger på alle tidligere avkom minst en gang i året. Om man ikke gjør dette får man ikke godkjent paring.

Så jeg tror nok at det er flere raseklubber som har strengere krav enn hva din raseklubb har.

*klippe masse bra!*

Enig! ;)

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

Etter å ha deltatt på mange kurs oppgjennom årenes løp kan jeg bare skrive under på dette med lyd og linjer. Ikke skjeldent at det bråkes mest og lengst fra bilene med schäfere i (da oftest de med utstillingslinjer, dårlig av/på-knapp?), mens vi med andre raser får spørsmål om vi i det heletatt har med hunden(e).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det at schæferhunden er så farlig og ustabil og biter.

Hallo : statistisk er det GOLDEN RETRIVER som galant topper bitt topp statestikken!

Hvis du sier det så..

Hvilken statistikk viser du til? Jeg ser frem til å få et svar.

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Jeg tror det føres opp mer enn vi er klar over. En gang jeg ble bitt ganske stygt, ringte vi til legevakten for å få greie på hvor lenge stivkrampevaksinen virket (var sånn i panikktilstand og kunne ikke huske når jeg hadde tatt vaskinen sist, selv om jeg også vet at stivkrampe ikke har forekommet i Norge på veldig mange år *bankibordet*). Det første og i grunnen ENESTE de folka på legevakten var interessert i å vite noe om var selv bittet, at det var fra en HUND, og deretter hvilken hund osv. Vaksinespørsmålet mitt fikk jeg aldri svar på. Kan være jeg er lettere paranoid, jeg følte ikke helt det var min helse som sto i fokus da vi ringte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du sier det så..

Hvilken statistikk viser du til? Jeg ser frem til å få et svar.

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Amerikanerne fører statistikk hvert år og disse kommer alltid med et lite oppslag på vg sin nettside iallefall. Golden toppet den listen i for fjor iallefall, men hvis man ser på antall registrerte golden i forhold til andre raser, er det ikke rart at golden klatrer på listen. Mange kjøper også hunden fordi de tror den er naturlig snill og er kanskje litt snartenkte i forhold til å la hunden være alene med barn som ikke er godt nok oppdratt med hunder. - Fordi det er jo en golden! De er jo født snille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det føres opp mer enn vi er klar over. En gang jeg ble bitt ganske stygt, ringte vi til legevakten for å få greie på hvor lenge stivkrampevaksinen virket (var sånn i panikktilstand og kunne ikke huske når jeg hadde tatt vaskinen sist, selv om jeg også vet at stivkrampe ikke har forekommet i Norge på veldig mange år *bankibordet*). Det første og i grunnen ENESTE de folka på legevakten var interessert i å vite noe om var selv bittet, at det var fra en HUND, og deretter hvilken hund osv. Vaksinespørsmålet mitt fikk jeg aldri svar på. Kan være jeg er lettere paranoid, jeg følte ikke helt det var min helse som sto i fokus da vi ringte...

De kan føre det i journalsystemene, men det føres ingen som helst statistikk for dette uansett.

Slik statistikk må nemlig hentes ut fra relevante registre, og der registreres ikke slike opplysninger.

Det føres forsåvidt opp at det er bitt fra en hund (Norsk pasientregister), men ikke mer enn dette.

Amerikanerne fører statistikk hvert år og disse kommer alltid med et lite oppslag på vg sin nettside iallefall. Golden toppet den listen i for fjor iallefall, men hvis man ser på antall registrerte golden i forhold til andre raser, er det ikke rart at golden klatrer på listen. Mange kjøper også hunden fordi de tror den er naturlig snill og er kanskje litt snartenkte i forhold til å la hunden være alene med barn som ikke er godt nok oppdratt med hunder. - Fordi det er jo en golden! De er jo født snille!

Jada, men er nå amerikanernes statistikk relevant for oss? Nei

Hvordan er statistikken bygget opp? Er den korrigert for populasjon?

Statistikk kan være så mangt.. Er det ikke en statistikk korrigert for populasjon og andre relevante variabler er den null verdt som annet enn et propagandaverktøy.

Jeg har til gode å få se grunnlagstallene for en slik statistikk tilpasset vår kultur (Det er vesentlig forskjell på amerikansk og norsk kultur på enkelte områder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, men er nå amerikanernes statistikk relevant for oss? Nei

Hvordan er statistikken bygget opp? Er den korrigert for populasjon?

Statistikk kan være så mangt.. Er det ikke en statistikk korrigert for populasjon og andre relevante variabler er den null verdt som annet enn et propagandaverktøy.

Jeg har til gode å få se grunnlagstallene for en slik statistikk tilpasset vår kultur (Det er vesentlig forskjell på amerikansk og norsk kultur på enkelte områder)

Jeg mener ikke å argumentere i mot deg, men heller en "forklaring" på hvorfor TS mener det er gjeldende at golden er mer farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En liten oppdretter av eksteriørshæfer har da gitt levert 4 hunder til tjeneste. og de er kun han.

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli rimelig lei alt tullsnakk rundt schøferhunden!

Og nå vil jeg provosere litt tilbake.

Alle disse merkelige sykdommene schæferen skal ha store problemer med, allergi, schæferrompe, hudsykdommer og jeg vet ikke hva.

Nå har jeg 4 schæfere og hatt schæfer i 7 år, kjenner oppdrettere som har hatt schæfere i over 30 år, og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE! hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

Det skulle en jo tro at jeg hadde da jeg går i schæfermiljø, på utstilling og konkurranser hvis dette er såååå utbredt.

Det er tull rett og slett!

Schæfer har som alle andre store raser forekomster av HD/AD!

Gjør du skikkelig forarbeid her finner seriøse oppdrettere som har dette som fokus, og du sjekker foreldre dyr og kull foreldredyr har hatt før slik du bør før du anskaffer deg en valp. Og alle disse er friske, da er sannsynligheten for at valpen du tar i dette kullet får HD/AD minimal.

Men da må du å ta med at som mange med såkaldte (familiehunder) som overforer hundene og hundene veier 2 - 5 kg for mye fra de er 3 mnd gamle, får en mye større skjelett belastning enn hvis de er slik de skal være! Da er å sjangsen større for at den kan få problemer med ledd. Det kan altså da overvektige mennesker også(mer utsatt for sykdom og ledd problemer)!

Og det at schæferhunden er så farlig og ustabil og biter.

Hallo : statistisk er det GOLDEN RETRIVER som galant topper bitt topp statestikken!

Og ustabil, ja ja.. Jeg ser jo det når jeg går tur med mine fredlige hunder, så treffer jeg disse fine frøknene med små veske hundene. Å himmel sier jeg bare de henger jo stramt i nåndet hyler og skriker og bjeffer, og skal "TA" mine! Jeg må jo le, for mer ustabile hunder skal du lete lenge etter enn mange av disse små nøstene..

Å det fine geniale, er jo den fantastiske løsningen dere eiere av disse har funnet fram til: å løfte hunden opp! Ti poeng og kryss i taket til alle dere som faktisk tror at det gjør saken bedre.

Det eneste dere forteller hundene deres, er at det som kommer mot de er livsfarlig, og det må dere hvertfall i all evig tid reagere på ellers kan dere risikere å dø!

Å bruksegenskaper, en mer allsidig hund en schæeren skal du lete lenge etter. Å at utstillingslinjer ligger tilbake fra brukslinjer for noe vrøvl. Der jeg trener ser jeg jo hvilke hunder som gjør det bra ulike brukssporter. Eksteriør schæferene slår jo sokkene av mange av de fra brukslinjene, og de ligger hvertfall ikke tilbake.

Selsvsagt har du å brukslinjer som her topper statestikkene.

For all del!

Mange eksteriørschæfere går også til tjenestehunder!

Nei, finn seriøse oppdrettere, og undersøk skikkelig!

SCHÆFER ER VERDENS BESTE HUND!

ps : de stakkars dobermann, rottweiler og eng staffene som å sliter med dårlige rykter, hva er det for ei greie. Supre hunder det å! Knakende kjekke familie hunder! Bare fordi de ser skumle ut og blir brukt i tjeneste.... skjerp dere folkens, disse rasene er fantastiske.

Kjente ord fra oppdrettere dette, Den stakkars rasen er totalforvandlet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sannheten om schæferen, den som ikke har fått med seg det,, enten lukker øynene, er oppdretter, har oppdretter i vennekretsen, er blind,, følger ikke med,, eller juger.

Det er ingen nyheter at oppdrettere krampeholder på å glamorere rasen. Her er også noe.. Det har ingen ting med at jeg ikke er glad i rasen, for det er jeg og jeg ønsker ingen annen rase, men orker rett og slett ikke miste en schæfer igjen i ung alder..

Her er vel sannheten om hva som har skjedd med rasen.

http://home.online.n...er-schaefer.htm

Her er også en godt eksempel..

http://www.costello.dk/sundhed.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja visst er det sykdommer i alle raser, det har jeg heller ikke benektet for schæfer. Men når jeg leser at vanlige sykdommer hos schæfer er sånn og sånn og det er ting jeg aldri har hørt om en schæfer jeg kjenner til har hatt.

Synes nå at det var nettopp det du satt der og gjorde, jeg da...

......og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE! hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er lista over sykdommer og tilstander, sjeldne til vanlige. Genetiske og økt sjanse for å få av både medfødte tilstander og enkelte som trenger en patogen for å slå til. Lista er skremmende lang...

Kilde er min kjære bok: Breed Predispositions to Disease in Dogs and Cats: Alex Gough, Alison Thomas 2nd ed. 2010

German Shepherd Dog (GSD or Alsatian)

Cardiovascular conditions

Aortic stenosis – relative risk 2.6

Mitral dysplasia – relative risk 2.7

Patent ductus arteriosus - uncommon

Pericardial diaphragmatic hernia – uncommon

Pericardial effusion – Aquired (relative risk 2.3)

Persistent lef cranial vena cava – relatively common

Persistent right aortic arch – uncommon (relative risk 4.5)

Tricuspid dysplasia – relative risk 3.1

Ventricular ectopy – familiar genetic predisposition

Dermatological conditions

Acral lick dermatitis – more common in males

Atopy – common, around 10%

Contact hypersensitivity – 50% of affected dogs are GSD

Discoid lupus erythematosus – uncommon

Disorder of the footpads in GSD – often familial, early onset of symptoms

Familial vasculopathy

Fibropruitic nodle – usually over 8 years at onset

Focal metatarsal fistulation of GSD – uncommon

Hyopigmentary disorders

Generalized dermodicosis – common

German Shepherd Dog pyoderma – familial, relative risk 3.7

Greying – may occur at young age

Idiopathic chronic ulcerative blepharitis

Malassezia dermatitis – common

Mucocutaneous pyoderma

Multiple collagenous naevi

Nasal depigmentation – affects white GDS

Nasal folliculitis and furunculosis – uncommon

Pemphigus erythematosus

Pododermatitis

Primary lymphedema

Primary seborrhoea

Pyotraumatic folliculitis – common

Pythiosis

Symmetric lupoid onychodystrphy

Systemic lupus erythematosus – uncommon

Zinc responsive dermatosis

Drug reactions

Ivermectin and milbemycin (white GSD)

Endocrine conditions

Hyperadrenocorticisim (Chushing’s syndrome) – increased risk

Insulinoma – increased risk

Pituitary dwarfism – rare

Primary hypoparathyroidism – increased risk

Gastrointestinal conditions

Aquired megaoesophagus – increased risk

Anal furunculosis (perianal fistula) – at risk

Congenital idopatic megaoesophagus – increased risk

Eosinophilic gastroenteritis, enteritis and enterocolitis

Exocrine pancreatic insufficiency

Gastric dilatation/volvulus – at risk in case series

Gastro-oesophagal intussusception – rare condition seen more frequently in this breed

Lymphocytic-plasmacytic enteritis

Small intenstinal bacterial overgrowth (SIBO) – at risk in case series

Small intestinal volvulus - increased risk

Vascular ring anomaly

Haematological/immunological conditions

Haemophilia A

Haemophilia B

Selective IgA deficiency

Von Willebrand’s disease

Infectious conditions

Cryptococcosis - breed at increased risk in case series

Disseminagted aspergillosis

Parvovirus enteritis - breed at increased risk in case series

Musculoskeletal conditions

Canine idiopathic polyarthritis

Elbow dysplasia – odds ratio 43.7

Fibrotic myopathy of semitendinosus

Glycogen storage disease type III (Cori’s disease) –rare

Gracilis contracture – uncommon

Hip dysplasia – common

Masticatory myopathy – common muscle disease

Metaphyseal osteopathy – uncommon

Panostetitis – common

Shoulder osteochondrosis – common condition

Spondylosis deformans – common

Stifle osteochondrosis – odds ratio 17.5 compared to mixed breeds

Neoplastic conditions

Adrenocortical tumour resulting in hyperadrenocorticisum – breed at risk in case series

Anal sac adenocarcinoma – breed at increased risk in case series

Cerumnious gland tumours – breed at risk in case series

Cutaneous haemangioma – breed at risk in case series

Cutaneous haemangiosarcoma - breed at increased risk in case series

Fibroma – cutaneous – breed at increased risk

Haemangiosarcoma (many sites) – reportat as being at the highest risk of all breeds

Intracutaneous cornifying epithelioma - breed at risk in case series

Melanoma – limbal - breed at increased risk

Myxosarcoma - breed at risk in case series

Nasal cavity tumours - breed at increased risk

Sweat gland tumour - breed at risk in case series

Thymoma – uncommon

Trichoepithelioma - breed at risk in case series

Neurological conditions

Congentital deafness

Congenital vestibular disease – rare

Degenerative myelopathy – common

Discospondylitis – uncommon

Giant axonal neuropathy – rare

Glycogenosis – rare

Idiopathic epilepsy – common

Intervertebral disc disease – relatively common

Lumbosacral disease – 26% of cases in one study

Transitional lumbosacral vertebra – 3.5% of radiographs

Ocular conditions

Cataract

Chronic superficial keratitis (pannus)

Corneal dystrophy

Eversion of the cartilage of the nicitating membrane

Melanoma – limbal - breed at increased risk

Micropapilla – occationally seen

Plasma cell infiltration fof the nictitating membrane - breed at increased risk

Pseudopapiloedema

Retinal dysplasia – multifocal

Physiological conditions

Pronounced eosinophilic response – may be normal in this breed

Renal and urinary conditions

Renal cystadenocarcinomas

Urolithasis – silica - breed at risk in case series

Reproductive conditions

Cryptorchidism - breed at risk in case series

Testicular neoplasia - breed at increased risk

Variation in the interoestrus interval

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å bagatellisere og holde hodet i sanden, men vi må huske at dette er fra USA, de har helt andre linjer enn her i Europa, + at noen av disse dukker opp vel så ofte hos andre raser.

Uansett er det skremmende

Boken er UK basert, ikke amerikansk.

Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken er UK basert, ikke amerikansk.

Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

Æsj *graver hodet ned i sanden igjen*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...