Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er godt nok grunnlag til å ta ifra fôrvert hunden?


Synnikken
 Share

Recommended Posts

En litt kinkig sak. Men en bekjent av meg som er oppdretter av en minatyrrase sliter med fôrverten sin. Hunden er snart to år gammel og fôrvert har hatt hunden hele tiden.

Greien er at oppdretter pleier gi beskjed i god tid i forveien før h*n melder på utstillinger, så fôrvert vet ca halvannen-2 mnd før FRISTEN går ut at hunden skal på utstilling den og den mnd. Likevel har det skjedd flere ganger at fôrvert ikke møter opp for å levere hunden(oppdretter pleier ringe ca uke før og minnne på og sms 3-4 dager før og dagen før) , svarer ikke på tlf, sms eller facebook og når oppdretter endelig får kontakt sier bare fôrvert at h*n "glemte det"

Oppdretter er nå ganske lei av denne oppførselen, h*n ønsker hunden tilbake da det står i kontrakten at fôrvert fikk bli fôrvert fordi oppdretter ønsket se hunden ofte og at h*n trodde det kom til å skje siden de bor få km fra hverandre.

Reiser oppdretter for å hente hunden til avtalt tid, åpnes ikke døren.

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil fortsatt tro at oppdretter ikke bare kan troppe på døra og hente bikkja uten ev bråk. Oppdretter bør stevne inn forvert til forliksrådet og få en dom derfra. Det koster ikke så mange kronene. Møter ikke forvert opp der,og legger fram sin side vinner oftest oppdretter fram, og da kan den troppe opp på døra og hente sin eiendom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør kanskje opplyses hva som faktisk står i kontrakten dem i mellom, før noen egentlig kan si noe særlig om saken? Alt avhenger jo av hva de ble enige om og signerte på. Avtalebrudd er normalt oppsigelsesgrunn. Men også det bør nevnes spesifikt i en fôrvert-avtale; at gjentatte avtalebrudd kan føre til at hunden hentes tilbake.

Har avtalen et konkret innhold som er brutt gjentatte ganger, som her å skulle stille på utstilling, så ville jeg ansett det som grunn til å ta tilbake hunden, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.

I prinsippet enig, men man kan jo lure på årsaken til at fôrvert ikke vil la oppdretter få se hunden, spesielt når oppdretter bare bor noen km. unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, det kommer jo an på hva kontrakten sier.

Samtidig, en sak har alltid to sider...

Har hørt flere som sliter litt med forvert, samt forverter som sliter med oppdretter.

Jeg tenker at vil man ha råderetten og full bestemmelsesrett over hunden sin, da blir man IKKE forvert.

For det skal jo være et samarbeide mellom to parter.

Føler man at man kan få til et slikt samarbeide, ja da kan man bli forvert.

Men fortsatt skal man ikke gå inn på en avtale man ikke øsnker å holde, slik som det kan se ut som denne saken er.

Slike saker er grunnen til at jeg ikke ønsker å være forvert.

Usikkerheten det kan gi om samarbeidet ikke fungerer.

Ofte blir det jo ord mot ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror egentlig ikke en forvert står så veldig sterkt.. I prinsippet så er jo hunden fortsatt oppdretteren sin hund og i de fleste tilfellene står hunden også på oppdretteren.

Det er litt avhengig av hva som står i kontrakten, men hunden er jo egentlig oppdretteren sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alt avhenger av hva kontrakten/avtalen sier.

Og så må oppdretter faktisk SNAKKE med forvert, dvs. forklare tydelig hva som forventes og så gi beskjed om at h*n er advart om at dersom ting brytes igjen så må hunden tilbake til oppdretter.

Gjerne ta det skriftlig, send rekomandert brev - da får man kvittering på at brevet er mottatt og det blir fôrverts ansvar å lese brevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste rådet jeg har fått er dette: "drit i jussen, finn en løsning". I det ligger det en enkel anbefaling: forhandling! Oppdretter bør ta kontakt med forverten og legge frem sin bekymring, og prøve å forhandle frem en løsning som funker for begge. Kanskje kan man få til at hunden passes hos oppdretter i dagene før utstilling, så slipper forverten ta hånd om forberedelser og slikt, hvis det kan hjelpe? Først når det er på det rene at forvert ikke ønsker å samarbeide og holde sin del av avtalen, kan man gå hardere til verks. Men man kommer som regel best ut av det hvis man kan bli enige seg imellom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...