Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er godt nok grunnlag til å ta ifra fôrvert hunden?


Synnikken
 Share

Recommended Posts

En litt kinkig sak. Men en bekjent av meg som er oppdretter av en minatyrrase sliter med fôrverten sin. Hunden er snart to år gammel og fôrvert har hatt hunden hele tiden.

Greien er at oppdretter pleier gi beskjed i god tid i forveien før h*n melder på utstillinger, så fôrvert vet ca halvannen-2 mnd før FRISTEN går ut at hunden skal på utstilling den og den mnd. Likevel har det skjedd flere ganger at fôrvert ikke møter opp for å levere hunden(oppdretter pleier ringe ca uke før og minnne på og sms 3-4 dager før og dagen før) , svarer ikke på tlf, sms eller facebook og når oppdretter endelig får kontakt sier bare fôrvert at h*n "glemte det"

Oppdretter er nå ganske lei av denne oppførselen, h*n ønsker hunden tilbake da det står i kontrakten at fôrvert fikk bli fôrvert fordi oppdretter ønsket se hunden ofte og at h*n trodde det kom til å skje siden de bor få km fra hverandre.

Reiser oppdretter for å hente hunden til avtalt tid, åpnes ikke døren.

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil fortsatt tro at oppdretter ikke bare kan troppe på døra og hente bikkja uten ev bråk. Oppdretter bør stevne inn forvert til forliksrådet og få en dom derfra. Det koster ikke så mange kronene. Møter ikke forvert opp der,og legger fram sin side vinner oftest oppdretter fram, og da kan den troppe opp på døra og hente sin eiendom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør kanskje opplyses hva som faktisk står i kontrakten dem i mellom, før noen egentlig kan si noe særlig om saken? Alt avhenger jo av hva de ble enige om og signerte på. Avtalebrudd er normalt oppsigelsesgrunn. Men også det bør nevnes spesifikt i en fôrvert-avtale; at gjentatte avtalebrudd kan føre til at hunden hentes tilbake.

Har avtalen et konkret innhold som er brutt gjentatte ganger, som her å skulle stille på utstilling, så ville jeg ansett det som grunn til å ta tilbake hunden, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.

I prinsippet enig, men man kan jo lure på årsaken til at fôrvert ikke vil la oppdretter få se hunden, spesielt når oppdretter bare bor noen km. unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, det kommer jo an på hva kontrakten sier.

Samtidig, en sak har alltid to sider...

Har hørt flere som sliter litt med forvert, samt forverter som sliter med oppdretter.

Jeg tenker at vil man ha råderetten og full bestemmelsesrett over hunden sin, da blir man IKKE forvert.

For det skal jo være et samarbeide mellom to parter.

Føler man at man kan få til et slikt samarbeide, ja da kan man bli forvert.

Men fortsatt skal man ikke gå inn på en avtale man ikke øsnker å holde, slik som det kan se ut som denne saken er.

Slike saker er grunnen til at jeg ikke ønsker å være forvert.

Usikkerheten det kan gi om samarbeidet ikke fungerer.

Ofte blir det jo ord mot ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror egentlig ikke en forvert står så veldig sterkt.. I prinsippet så er jo hunden fortsatt oppdretteren sin hund og i de fleste tilfellene står hunden også på oppdretteren.

Det er litt avhengig av hva som står i kontrakten, men hunden er jo egentlig oppdretteren sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alt avhenger av hva kontrakten/avtalen sier.

Og så må oppdretter faktisk SNAKKE med forvert, dvs. forklare tydelig hva som forventes og så gi beskjed om at h*n er advart om at dersom ting brytes igjen så må hunden tilbake til oppdretter.

Gjerne ta det skriftlig, send rekomandert brev - da får man kvittering på at brevet er mottatt og det blir fôrverts ansvar å lese brevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste rådet jeg har fått er dette: "drit i jussen, finn en løsning". I det ligger det en enkel anbefaling: forhandling! Oppdretter bør ta kontakt med forverten og legge frem sin bekymring, og prøve å forhandle frem en løsning som funker for begge. Kanskje kan man få til at hunden passes hos oppdretter i dagene før utstilling, så slipper forverten ta hånd om forberedelser og slikt, hvis det kan hjelpe? Først når det er på det rene at forvert ikke ønsker å samarbeide og holde sin del av avtalen, kan man gå hardere til verks. Men man kommer som regel best ut av det hvis man kan bli enige seg imellom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...