Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En litt kinkig sak. Men en bekjent av meg som er oppdretter av en minatyrrase sliter med fôrverten sin. Hunden er snart to år gammel og fôrvert har hatt hunden hele tiden.

Greien er at oppdretter pleier gi beskjed i god tid i forveien før h*n melder på utstillinger, så fôrvert vet ca halvannen-2 mnd før FRISTEN går ut at hunden skal på utstilling den og den mnd. Likevel har det skjedd flere ganger at fôrvert ikke møter opp for å levere hunden(oppdretter pleier ringe ca uke før og minnne på og sms 3-4 dager før og dagen før) , svarer ikke på tlf, sms eller facebook og når oppdretter endelig får kontakt sier bare fôrvert at h*n "glemte det"

Oppdretter er nå ganske lei av denne oppførselen, h*n ønsker hunden tilbake da det står i kontrakten at fôrvert fikk bli fôrvert fordi oppdretter ønsket se hunden ofte og at h*n trodde det kom til å skje siden de bor få km fra hverandre.

Reiser oppdretter for å hente hunden til avtalt tid, åpnes ikke døren.

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Skrevet

Jeg vil fortsatt tro at oppdretter ikke bare kan troppe på døra og hente bikkja uten ev bråk. Oppdretter bør stevne inn forvert til forliksrådet og få en dom derfra. Det koster ikke så mange kronene. Møter ikke forvert opp der,og legger fram sin side vinner oftest oppdretter fram, og da kan den troppe opp på døra og hente sin eiendom.

Skrevet

Det bør kanskje opplyses hva som faktisk står i kontrakten dem i mellom, før noen egentlig kan si noe særlig om saken? Alt avhenger jo av hva de ble enige om og signerte på. Avtalebrudd er normalt oppsigelsesgrunn. Men også det bør nevnes spesifikt i en fôrvert-avtale; at gjentatte avtalebrudd kan føre til at hunden hentes tilbake.

Har avtalen et konkret innhold som er brutt gjentatte ganger, som her å skulle stille på utstilling, så ville jeg ansett det som grunn til å ta tilbake hunden, ja.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.
Skrevet

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.

I prinsippet enig, men man kan jo lure på årsaken til at fôrvert ikke vil la oppdretter få se hunden, spesielt når oppdretter bare bor noen km. unna.

Skrevet

Som andre sier, det kommer jo an på hva kontrakten sier.

Samtidig, en sak har alltid to sider...

Har hørt flere som sliter litt med forvert, samt forverter som sliter med oppdretter.

Jeg tenker at vil man ha råderetten og full bestemmelsesrett over hunden sin, da blir man IKKE forvert.

For det skal jo være et samarbeide mellom to parter.

Føler man at man kan få til et slikt samarbeide, ja da kan man bli forvert.

Men fortsatt skal man ikke gå inn på en avtale man ikke øsnker å holde, slik som det kan se ut som denne saken er.

Slike saker er grunnen til at jeg ikke ønsker å være forvert.

Usikkerheten det kan gi om samarbeidet ikke fungerer.

Ofte blir det jo ord mot ord...

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg tror egentlig ikke en forvert står så veldig sterkt.. I prinsippet så er jo hunden fortsatt oppdretteren sin hund og i de fleste tilfellene står hunden også på oppdretteren.

Det er litt avhengig av hva som står i kontrakten, men hunden er jo egentlig oppdretteren sin..

Guest Belgerpia
Skrevet

Alt avhenger av hva kontrakten/avtalen sier.

Og så må oppdretter faktisk SNAKKE med forvert, dvs. forklare tydelig hva som forventes og så gi beskjed om at h*n er advart om at dersom ting brytes igjen så må hunden tilbake til oppdretter.

Gjerne ta det skriftlig, send rekomandert brev - da får man kvittering på at brevet er mottatt og det blir fôrverts ansvar å lese brevet.

Skrevet

Det beste rådet jeg har fått er dette: "drit i jussen, finn en løsning". I det ligger det en enkel anbefaling: forhandling! Oppdretter bør ta kontakt med forverten og legge frem sin bekymring, og prøve å forhandle frem en løsning som funker for begge. Kanskje kan man få til at hunden passes hos oppdretter i dagene før utstilling, så slipper forverten ta hånd om forberedelser og slikt, hvis det kan hjelpe? Først når det er på det rene at forvert ikke ønsker å samarbeide og holde sin del av avtalen, kan man gå hardere til verks. Men man kommer som regel best ut av det hvis man kan bli enige seg imellom.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...