Jakthunder alene i skogen

[Sanne]

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvor dere opplever alt dette så mange ganger at bikkjene blir nervevrak. Siden jeg ikke har hatt små hunder, så er det kanskje vanskelig for meg å sette meg inn i dette.

Mine er ikke nervevrak, men de blir redde når hunder stormer mot dem! De kan fint passere 10-20-30 hunder på en liten tur uten problemer liksom. Vel Shensi kan bjeffe mot møtende hunder enkelte dager, men det jobbes med. Problemet oppstår når de kommer rennende rett mot... Tror ikke det finnes et menneske på denne jord som ville omtalt hvertfall Shensi som nervevrak, hun er ei real tøff tispe altså. men det er klart man blir usikker når man har blitt sprunget over av relativt svære hunder, rullet flere meter bortover gresset uten mulighet til å komme seg noen vei, brølt opp i trynet, trøkket ned i gresset

Vet ikke jeg, men for meg gir det helt klart mening

[Mud]

Stor radius eller ei, en god jakthund har kontakt med fører til enhver tid!

Altså er de fleste fuglehundene som vimser rundt, en haug med utrente familiehunder, noe som faktisk er fakta i Bærum. Noen er riktignok så heldige at de får være med litt på jakt iløpet av året.

En jakthund har heller ikke behov for å bli sluppet i båndtvangen, det gjelder lovlig sett alle hunder. Når det gjelder løse jakthunder utenfor båndtvang, så skal de være like mye under kontroll, og man skal da selvfølgelig vite hvor de er til enhver tid. Dessverre er ingen perfekte og selvom jeg gjør mitt ytterste for å sørge for at Yaris alltid er under 100% kontroll, så kan jeg feilberegne situasjoner, men da lærer man litt ekstra om hunden sin og seg selv.

Jeg er veldig mye rundere når jeg møter jakthunder med peilerutstyr må jeg innrømme. De har jeg aldri opplevd at har brydd seg noe særlig om mine hunder heller.. De stopper kanskje opp og snuser, før de fyker videre..

For meg er det hunder i arbeide, og det blir noe helt annet. En løs setter på luftetur alene, som tydelig ikke er på jakt eller jakttrening er en annen sak. De oppfører seg ofte anderledes også..

Ikke for det, Loke hadde besøk av en elghund med jaktdekken og gps i hagen han. Gutta lekte så søtt sammen atte

[Mari]

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvor dere opplever alt dette så mange ganger at bikkjene blir nervevrak. Siden jeg ikke har hatt små hunder, så er det kanskje vanskelig for meg å sette meg inn i dette.

WFT? Så unødvendig å kalle andres hunder for nervevrak og å så tvil om erfaringer andre har gjort seg.

Fyda er ikke liten, og hun er langt ifra et nervevrak, hun er faktisk en av de stødigste hundene jeg vet om. Men kommer det løpende en fremmed hund opp i trynet hennes og begynner å krangle, da kommer hun sannsynligvis til å svare. Det ødelegger mye av treningen som jeg har gjort med henne, og hun vil være mer på vakt neste gang det kommer en løshund. Det =/= nervevrak.

Er det en vennlig hund som kommer innom så blir det ingen konflikt. Men det er irriterende for meg alikevel, for hvordan skal jeg vite hva slags hund det er som kommer, når jeg har opplevd både de søte og lekne, og de kjipe og slossete? For tro meg, det er ikke alle som holder "nervevrakene" og "drittbikkjene" sine i bånd. Men pytt pytt, er det sånn?

[Margrete]

WFT? Så unødvendig å kalle andres hunder for nervevrak og å så tvil om erfaringer andre har gjort seg.

Si meg, hvorfor stiller dere ikke spørsmålet til 2ne mf også? De har jo også antydet at de ikke opplever dette som ett vanlig problem. Jeg mistenker på helt ærlig vis at det er nok en forskjell på små hunder kontra store hunder, fordi det er litt vanskelige å gruse en stur hund og bruke denne som fotball.

Angående nervevrak var det satt på spissen, like mye som møkkabikkjer og drittbikkjer er. Ta det for all del personlig, jeg setter meg ned å gråter mine bitre tårer siden jeg har hatt og har drittbikkjer. Ja, den ene var til og med ett fordømt nervevrak!

Personlig synes jeg det er ufint å så mine erfaringer i tvil Jeg bor i tjukkeste setterland og opplever sjeldent dette som noe problem for meg.

Endret 9. April 2012 av Margrete

[Mari]

Si meg, hvorfor stiller dere ikke spørsmålet til 2ne mf også? De har jo også antydet at de ikke opplever dette som ett vanlig problem.

Hvorfor skal jeg det? Jeg har da sagt flere ganger i denne tråden at det ikke er et problem for meg heller, her jeg bor nå.

Men jeg har møtt kjipe løshunder i skogen, i byen, ja, faktisk midt på Carl Johan i løpet av mine åtte-ni år som hundeeier i Oslo. Jeg er sikkert en magnet.

[ida]

Her er det 6 kilosen som alltid går løst og som i teorien skulle blitt meid ned, overfalt, knørva og hoppet på av løshunder vi møter på. Nå har hun bodd her siden juli i fjor og det har enda ikke skjedd. Selv når vi går forbi hundejordet i Frognerparken på vei til AGbanen, får hun gå i fred. Har jeg svært selektiv hukommelse, eller? Nei, hun ligger her og er like hel. Noen reddhare er hun heller ikke.

[Mari]

Personlig synes jeg det er ufint å så mine erfaringer i tvil Jeg bor i tjukkeste setterland og opplever sjeldent dette som noe problem for meg.

Hvem sår dine erfaringer i tvil?

[Mari]

Her er det 6 kilosen som alltid går løst og som i teorien skulle blitt meid ned, overfalt, knørva og hoppet på av løshunder vi møter på. Nå har hun bodd her siden juli i fjor og det har enda ikke skjedd. Selv når vi går forbi hundejordet i Frognerparken på vei til AGbanen, får hun gå i fred. Har jeg svært selektiv hukommelse, eller? Nei, hun ligger her og er like hel. Noen reddhare er hun heller ikke.

Så flott, ida. Ingenting er bedre enn det! Men hva er poenget ditt? At du har gode erfaringer betyr vel ikke at andre ikke har dårlige?

[Margrete]

Dette sklir ut Mari, så jeg legger dette dødt nå.

[Mari]

Dette sklir ut Mari, så jeg legger dette dødt nå.

Ok?

Jeg å legge på sjøl. Hundesonen og lekeland er dårlig match.

[ida]

Så flott, ida. Ingenting er bedre enn det! Men hva er poenget ditt? At du har gode erfaringer betyr vel ikke at andre ikke har dårlige?

Nei, det betyr at jeg står for det jeg sa for lenge siden. Jeg tror at endel tull våre hunder kommer opp, må vi stå til ansvar for selv. Takler ikke våre hunder at andre hunder kommer nær dem, bør vi nok vurdere om vi skal gå så mye der vi vet det er løse hunder.

De aller fleste hunder og eiere pleier å la hundene hilse, uten å tenke seg om. Jeg har også en som andre hunder helst ikke skal bortpå sånn uten videre. Da er det mitt ansvar å be de vi møter om å ta hunden til seg, fordi jeg har med meg ei hurpe. Ingen har lyst til at hunden deres skal hurpes på, så det pleier å gå fint.

Scilos ble flydd på av retrievertisper et par ganger i Østmarka. Vi skulle bare passere og de klikka i vinkel. Siden eieren ikke hadde kontroll på sin hund, slapp jeg Fibi så tispa kunne bryne seg på henne, mens jeg fikk Scilos unna. Begge mine gikk i utgangspunktet i bånd, men når jeg opplever urettmessig angrep fra løse, fremmede hunder, tyr jeg til simple knep. Ja, det har skjedd to ganger på fire år, så det er ikke noe vi stadig blir utsatt for. Da gråt jeg meg gjennom resten av skogen fordi jeg syntes synd på både mine hunder og retrieveren med en idiot til eier. Snakk om brøling og sparking.

Kan sikkert komme med en haug andre eksempler, også jeg. Scilos som spurta imot lille dvergpuddel Stella (er sonenhund), da han skulle hilse på henne første gang. Ikke noe sjakktrekk, akkurat. Han var bare blid han, men det ble jo altfor voldsomt for lille krølle. Vel, så lærte vi at han skal holdes under bedre kontroll når han hilser på småttiser.

Hvis diskusjon derimot hadde dreid seg om møte med flexihunder på vår lille grusvei, hadde jeg snakket i mye større bokstaver. Bevares så mange kørka folk det finnes i andre enden på iddiotboksen. Vi har litt ulik erfaring der også, foresvever det meg

[Margrete]

Bevares så mange kørka folk det finnes i andre enden på iddiotboksen. Vi har litt ulik erfaring der, også, foresvever det meg

Jepp, jeg tror alle bør få seg en schæfer jeg *ler*

[Lotta]

Ja, hun gjorde det. Med collien etter seg til de var langt ute av syne. Nei, jeg hadde ikke kontroll når hun stakk i panikk, det er svært få som har kontroll på pissredde hunder. M er overhodet ikke et nervøst vrak, det eneste hun blir redd av er fremmede hunder som overfaller henne. Hun kan fint leke med andre hunder, men de skal være høflige først. Med hennes bakgrunn er det helt forståelig og sånne episoder er så jækla unødvendige siden det oppretteholder frykten for busete hunder. Jeg ble forøvrig ikke sur på mannen, det var jeg som burde tatt henne i bånd selv om jeg faktisk hadde kontroll frem til bikkja hans ble i overkant uhøflig.

Ellers så signerer jeg Mari til det fulle, sorry, men det er ikke for mye forlangt å holde hunder som buser bort til andre hunder i bånd.

Jeg skjønner ikke at folk ikke synes det er hinsides flaut jeg. De få gangene noe slikt han skjedd meg har jeg skammet meg hinsides og knapt turt å slippe bikkja i månedsvis etterpå. Kommer på en episode hvor jeg nettopp hadde fått Loke, slapp han i skogen kl 07 om morgenen og han skremte vett av en liten puddelsak tilhørende en eier som tydeligvis prøvde å gå i skogen når hun ikke møtte andre stakkar. Det var grusomt flaut.. jeg skjønte med en gang at min manglende kontroll på turbodyret hadde ødelagt mye trening.

Jeg kunne selvfølgelig satt meg på min høye hest og tenkt at det ikke er min feil at hun har en drittbikkje, min ville jo bare leke, men jeg klarer bare ikke være så hensynsløs og unyansert. Alt mulig kan ha skjedd med det puddeldyret før, og det var jeg som ikke hadde kontroll...

Det plager ingen i hele verden at man har en litt engstelig hund, det plager rimelig mange andre at man har en busete hund som ikke kommer på innkalling..

Poenget mitt er Loke, at du hadde Mozza løs uten å ha kontroll på henne... Du synes ikke det er dritflaut, altså - men mener at f eks jeg skulle være flau hvis mine hunder traff en annen hund på en av fjellturene våre og løp bort og hilste før jeg fikk stoppet dem? Enlighten me, please.

[Naos]

En jakthund i godt driv gjennom skogen er ikke nødvendigvis en fare for seg selv eller andre er min påstand. Selv om eieren er et par hundre meter unna. Det er kjedelig, men ikke nødvendigvis så farlig for liv og helse som det fremstår her. Irriterende, ja, men ikke nødvendigvis farlig.

[Anette]

Amiga er ikke akkurat en liten redd hund, hun har trøkk i trynet og sier ifra, men jeg har nå plukket en del hunder av ryggen hennes som kom løse og tar og begynner å filleriste hun. Er det virkelig min feil ? Selvfølglig bråker hun når vi møter løse store og brå hunder for i hennes liv har de løse store og brå hundene lekt fotball eller filleristet hun om jeg ikke har klart å få jaget eller tatt tak i dritthunden først.

Heldigvis møter vi en del snille hunder som tilbyr til lek og vennlig snusing før de dilter avgårde igjen og de gir meg troen på at jeg kan få gå på tur i fred uten at hunden min skal være i fare for å bli pipeleke eller foball.

Jeg er dritt lei løse fuglehunder som hekter seg oppi mine hunder, som skal sniffe de ned og ikke tar et hint når jeg brøler til de eller begge jentene svarer når han klistrer seg på rumpa hennes, jeg er lei feite labradorer som får lov av sin eier å jokke på andres hunder og oppføre seg idiot. Jeg er lei hunder som blir sluppet som oppfører seg aggressivt og truende og hvor eieren knapt bryr seg.

Jeg slipper mine når jeg ikke ser noen i nærheten og jeg har kontroll, ser jeg noen komme kaller jeg de til meg og kobler de på. Men andel dritthunder jeg har møtt på har økt drastisk etter jeg flyttet til holmenkollen..

Jeg gikk lang tur flere dager på rad med mine i bånd og sele og magebelte, og 2 dager på rad møtte vi bare trivelige koselige hunder som enten ble kalt inn når vi møttes eller de hilste pent og gikk. Neste dag møtte jeg 3 drittbikkjer på en tur, ene skulle knøvle kelpien (som ja er redd store brå hunder fordi hun har hatt dårlige erfaringer), den neste prøvde å bite amiga i ryggen, og den siste bare yppet til bråk med begge to. Jeg er ganske godt sanset på tur og ser ann hva jeg møter og går evnt imellom, tar opp Amiga, tar tak i løse hunder osv. Men fortsatt møter jeg på en del hunder jeg ikke får gjort noe med. Eieren kommer løpende etterpå og bare ååh neei, pluto daaa hva har du gjort og hunden bare logrer og eieren tar den med noen meter og sier gå og den løper videre :rolleyes2:

Jeg ønsker egentlig bare det samme jeg gjør, at når man ser noen så kaller man til seg hundene sine og passerer også slipper de igjen. Ingenting mer egentlig

[Lotta]

Stor radius eller ei, en god jakthund har kontakt med fører til enhver tid!

Altså er de fleste fuglehundene som vimser rundt, en haug med utrente familiehunder, noe som faktisk er fakta i Bærum. Noen er riktignok så heldige at de får være med litt på jakt iløpet av året.

En jakthund har heller ikke behov for å bli sluppet i båndtvangen, det gjelder lovlig sett alle hunder. Når det gjelder løse jakthunder utenfor båndtvang, så skal de være like mye under kontroll, og man skal da selvfølgelig vite hvor de er til enhver tid. Dessverre er ingen perfekte og selvom jeg gjør mitt ytterste for å sørge for at Yaris alltid er under 100% kontroll, så kan jeg feilberegne situasjoner, men da lærer man litt ekstra om hunden sin og seg selv.

Beklager dobbeltpost - men hva mener du med at en "jakthund" ikke har behov for å bli sluppet i båndtvangen? Alle hunder, noen mer enn andre, har fysisk og psykisk behov for den trimmen løsløping gir dem - enkelte raser til og med helt uavhengig av de datoene staten har satt for båndtvang.

[Naos]

Jeg ønsker egentlig bare det samme jeg gjør, at når man ser noen så kaller man til seg hundene sine og passerer også slipper de igjen. Ingenting mer egentlig

Det er jeg med på! Så snart man ser/hører noen kaller man inn og passerer, for deretter å slippe når det er god nok avstand til at du vet hunden ikke trekker bakover. Ganske enkelt, egentlig. Og så kan det skje av og til at du ikke fikk med deg at det var noen i nærheten. Da er det dumt at du akkurat da skulle møte den som trengte det minst, men det er en sjanse jeg tar - men ikke i befolkede områder.

[Lotta]

*Klippe*

Jeg gikk lang tur flere dager på rad med mine i bånd og sele og magebelte, og 2 dager på rad møtte vi bare trivelige koselige hunder som enten ble kalt inn når vi møttes eller de hilste pent og gikk. Neste dag møtte jeg 3 drittbikkjer på en tur, ene skulle knøvle kelpien (som ja er redd store brå hunder fordi hun har hatt dårlige erfaringer), den neste prøvde å bite amiga i ryggen, og den siste bare yppet til bråk med begge to. Jeg er ganske godt sanset på tur og ser ann hva jeg møter og går evnt imellom, tar opp Amiga, tar tak i løse hunder osv. Men fortsatt møter jeg på en del hunder jeg ikke får gjort noe med. Eieren kommer løpende etterpå og bare ååh neei, pluto daaa hva har du gjort og hunden bare logrer og eieren tar den med noen meter og sier gå og den løper videre :rolleyes2:

Jeg ønsker egentlig bare det samme jeg gjør, at når man ser noen så kaller man til seg hundene sine og passerer også slipper de igjen. Ingenting mer egentlig

"....... og hunden bare logrer og eieren tar den med noen meter og sier gå og den løper videre...."

Øhh, ikke akkurat beskrivelsen på en angripende, aggressiv og farlig hund i min bok, men....

[Mari]

Nei, det betyr at jeg står for det jeg sa for lenge siden. Jeg tror at endel tull våre hunder kommer opp, må vi stå til ansvar for selv.

Jeg tar ansvar for min hundar atferd fra den dagen jeg får den i hus til den dagen de forlater livet, og jeg holder meg heller på den sikre siden pga rasevalg og ekstra samfunnsansvar. Men det er IKKE mitt ansvar å ha kontroll på alle andres hunder.

Takler ikke våre hunder at andre hunder kommer nær dem, bør vi nok vurdere om vi skal gå så mye der vi vet det er løse hunder.

Som sagt, jeg har møtt kranglete løshunder på Carl Johan. Kanskje jeg skal vurdere å få meg innehund.

De aller fleste hunder og eiere pleier å la hundene hilse, uten å tenke seg om.

Geografisk betinget. Her jeg bor nå er normen å spørre først, hilse etterpå.

Da er det mitt ansvar å be de vi møter om å ta hunden til seg, fordi jeg har med meg ei hurpe. Ingen har lyst til at hunden deres skal hurpes på, så det pleier å gå fint.

Og i denne tråden er det flere som skriver at de har hunder som løper flere kilometer vekk fra de. Så høyt klarer ikke jeg rope. Og som sagt, om de huker til seg bikkja, null problem. Da er det udelt positivt at hunden får springe løs.

Nei, nå MÅ jeg stikke.

[Mud]

Poenget mitt er Loke, at du hadde Mozza løs uten å ha kontroll på henne... Du synes ikke det er dritflaut, altså - men mener at f eks jeg skulle være flau hvis mine hunder traff en annen hund på en av fjellturene våre og løp bort og hilste før jeg fikk stoppet dem? Enlighten me, please.

Jeg syntes det var flaut at jeg ikke tok henne i bånd, siden jeg trodde hun taklet det bedre og at hunden var høfligere. Jo, jeg hadde kontroll når jeg valgte å ha henne løs, jeg hadde derimot ikke kontroll når den andre hunden jagde henne. Det er en forskjell. Min hund var hos meg og under kontroll. Den andre hunden hadde en eier som var flere hundre meter unna og ikke klarte å kalle inn hunden sin. Min hund prøvde å komme inn til meg når jeg kalte henne inn, men ble hindret av den andre hunden. Hun løp ikke bort til andre, hun løp rett hjem, fordi det å komme til meg ikke var et alternativ pga den andre hunden. Det er en ganske stor forskjell, det regner jeg med du skjønner.

Og ja, jeg hadde vært flau hadde mine hunder løpt bort til andres hunder eller andre folk til tross for at jeg kalte de inn. Det er vel derfor mange ikke gidder prøve å kalle inn en gang, men bare later som de ikke ser det?

I min verden er ikke dette noe å diskutere en gang, og det har det aldri vært. Selv ikke når jeg hadde verdens triveligste belgergutt som elsket alt på to og fire bein. Jeg stiller høyere krav til at mitt hundehold ikke skal være til sjenanse for andre enn mange andre gjør skjønner jeg.

[Naos]

Vet ikke hva som er vanlig for disse jakthundene, jeg. Om jeg står stille hører jeg han stort sett alltid inni skogen et sted, da det bråker i busker og kvist der han raser gjennom skogen. Han er jo ikke akkurat en stille løper, ganske uvøren vil jeg si! Men et par hundre meter går han nok. Men så har han aldri stukket av heller, kanskje det er disse stikke-av-hundene som primært går flere kilometer vekk fra eier. Og hunder som er vant til å være på tur helt på egenhånd, uten eier.

Når han har rast fra seg litt går han mye nærmere. Derfor kan det hjelpe å la han rase fra seg på et åpent område, en myr eller lignende. Da holder han seg ofte frem og tilbake der, i åpent lende. Etterpå holder han seg nærmere.

Handler vel kanskje litt om å bli kjent med hunden sin også, og så legge opp ting litt etter det.

[ida]

I min verden er ikke dette noe å diskutere en gang, og det har det aldri vært. Selv ikke når jeg hadde verdens triveligste belgergutt som elsket alt på to og fire bein. Jeg stiller høyere krav til at mitt hundehold ikke skal være til sjenanse for andre enn mange andre gjør skjønner jeg.

Det kan nok hende. Eller så har enkelte av oss resignert når det gjelder hva vi kan forvente av våre omgivelser

[Lotta]

Jeg syntes det var flaut at jeg ikke tok henne i bånd, siden jeg trodde hun taklet det bedre og at hunden var høfligere. Jo, jeg hadde kontroll når jeg valgte å ha henne løs, jeg hadde derimot ikke kontroll når den andre hunden jagde henne. Det er en forskjell. Min hund var hos meg og under kontroll. Den andre hunden hadde en eier som var flere hundre meter unna og ikke klarte å kalle inn hunden sin. Min hund prøvde å komme inn til meg når jeg kalte henne inn, men ble hindret av den andre hunden. Hun løp ikke bort til andre, hun løp rett hjem, fordi det å komme til meg ikke var et alternativ pga den andre hunden. Det er en ganske stor forskjell, det regner jeg med du skjønner.

Det jeg skjønner er at det er forskjell på "kontroll" og "kontroll" i din verden For meg er dette veldig enkelt, du gjorde en feilvurdering mht hvor god innkalling du hadde på hunden din, og hun hadde ikke lært kommandoen "stopp". Det var jo utrolig bra at hun ikke ble skadet/påkjørt på veien hjem.

For meg er det så enkelt som at vi er mennesker, og vi forholder oss til andre levende vesener som ikke kan kontrolleres som roboter. Kanskje eieren av hunden Mozza møtte også feilbedømte hvor god kontroll h*n hadde på sin hund, kanskje h*n tenkte at terrieren Mozza ikke var så lettskremt og løp hjem, kanskje h*n bare var dum?

Og ja, jeg hadde vært flau hadde mine hunder løpt bort til andres hunder eller andre folk til tross for at jeg kalte de inn. Det er vel derfor mange ikke gidder prøve å kalle inn en gang, men bare later som de ikke ser det?

Det kan godt være, og jeg må innrømme at jeg ikke ser det helt store problemet med det, så lenge hunden som kommer for å hilse ikke er aggressiv. Men jeg ser kanskje annerledes på sånt enn mange andre her, siden jeg ikke har trengt å bekymre meg stort for at mine skulle reagere unormalt (les "aggressivt") selv om en fremmed hund kom bort til dem.

I min verden er ikke dette noe å diskutere en gang, og det har det aldri vært. Selv ikke når jeg hadde verdens triveligste belgergutt som elsket alt på to og fire bein. Jeg stiller høyere krav til at mitt hundehold ikke skal være til sjenanse for andre enn mange andre gjør skjønner jeg.

Igjen, det er vel her vi er uenige, tror jeg. Jeg har aldri klart å hisse meg opp noe fryktelig over at andres hunder har kommet løpende bort til mine, hverken bikkjene eller ungene Det finnes viktige ting å bruke irritasjonen sin på, og jeg mener fortsatt at "lufta", fjellet og parken er for alle - med unntak av bitende, utagerende drittbikkjer da

[Gjest]

Lotta, det er jo flott du er så forbarska tolerant, hva med de familiene som ikke utstår bikkjer?

Jeg har f.eks en del søskenebarn som rett og slett ikke liker hunder. Så ille at de faker at ungene har hundeallergi så jeg ikke får ta bikkja med inn i huset på besøk. Det er helt greit for meg at folk er så feige at de ikke tør si sannheten (at de er livredde eller har et problem de ikke klarer å ta tak i ang hunder) - og det krever den nette sum av null kalorier av meg å himle med øynene inni meg før jeg føyer meg for deres regler.

Enn om det var disse jeg møtte på ute på fjellet, uten at jeg kjente til dem? Disse folkene kunne jo faktisk anmeldt meg, og fått bikkja avlivet. De er *så* ekstreme. Bekymrer det deg ikke en liten mini-kalori en gang?

Hund til nytte og glede gnager NKK om, og som tidligere nevnt, jeg har heller bikkja mi i bånd en gang for mye - enn en gang for lite. Den skal ikke være til bry for andre. Den skal være til glede for samfunnet. Jeg har 100% kontroll på bikkja mi, fordi jeg ALDRI slipper den der hvor jeg føler jeg ikke har kontroll. Hvor jeg ikke har god nok innkalling.

Her er det visst en substansiell og konkret forskjell på folk, hvor noen ikke eier skam eller framifråhet - og skal ha bikkja løs på bekostning av andre. Mens noen ikke har lyst å være til bry, og tar 100% ansvar for sitt hundehold.

I mine øyne, iallefall

EDIT: Bikkja mi er forøvrig en oppdragen, snill og ellers lydig dame, som bare er fryktelig glad i mennesker og dyr. Hun gjør ikke en flue fortredt, og hverken bjeffer eller skaper problemer når hun løper bort til mennesker eller dyr. Jeg mener allikevel at det skal være fritt valg for å bli løpt ned av ei bikkje - uansett engel eller jævel.

[tm100008]

Igjen, det er vel her vi er uenige, tror jeg. Jeg har aldri klart å hisse meg opp noe fryktelig over at andres hunder har kommet løpende bort til mine, hverken bikkjene eller ungene Det finnes viktige ting å bruke irritasjonen sin på, og jeg mener fortsatt at "lufta", fjellet og parken er for alle - med unntak av bitende, utagerende drittbikkjer da

Med hundedyret mitt så bryr jeg meg vanligvis lite om det kommer greie hunder bort til oss (eller sviver forbi), men innimellom skjer det at hunder som overhodet ikke burde gå løs kommer bort til oss - og de fleste av disse vet nok eieren allerede at hunden deres har et problem. Da blir jeg ganske irritert.

Jeg kan fint forstå de som har utfordringer med hundene sine og sliter med løse hunder uten kontroll. Jeg passet noen ganger en hund som gjerne grisebanket hunder som kom opp i fleisen hans. Da ble det sånn at du måtte rope bort til eierne om at hvis de var glad i bikkja si, så burde de fange den inn fort som fy. Imens måtte jeg jobbe med å ha kontakt med hunden jeg hadde ansvaret for, for å unngå eventuelle skader på et uskyldig dyr (med sløve eiere). Med en slik hund blir jo løse hunder straks omgjort til en mye større sjenanse enn for en hund som som synes det er helt topp med hilsing her og der.