Gå til innhold
Hundesonen.no

Water has memory


Recommended Posts

Skrevet

Har ikke sagt det ikke er interessant, for min del er det svært interessant å se hvordan man prøver å bevise ting (spesielt siden jeg har en miljøgeologi-eksamen å lese til, da er alt annet interessant :P ). Fant bl.a denne undersøkelsen :

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=16125589

som virket interessant. At jeg er uenig i at noe er sant, betyr ikke at det IKKE er interessant. Det er fascinerende og for all del interessant på sitt vis :)

Skrevet

jeg stiller meg meeeeeeeget tvilsom :P Etter hva jeg vet om vann, har om vann nå på studiet, gir ikke dette noen som helst mening :P

Skrevet

Jeg syntes vel ikke om den filmen jeg.. så lenge de ikke snakker om hva slags metode de bruker for å ta bilde av vanndråpene så blir det litt tullete synes jeg. At alle vanndråper er forskjellige synes jeg ikke er det minste rart så lenge man ikke vet om måleforholdene var helt like, var vannmengden i dråpene helt lik, var dråpene blitt laget på samme måte, var det nøyaktig samme temperatur og luft forhold, målemetoden (viss resultat er laget bilde av..) hva påvirker den, hva baseres den på? At ulike folk lager ulike dråper - ikke det minste rart. At ting endrer seg når man tilsetter en blomst, og at det er forskjellig fra blomstertype til blomstertype - ikke det minste rart, de inneholder litt ulike sammensentinger (urter er jo forskjellige i kjemisk sammensetning), feks kan de gi ulike overflatespenninger, PH, egenvekt, lysbrytningsindeks, ulike mengder vannløselige stoffer osv osv.

Men det er ikke galt å si at vann har minne. Jeg husker da jeg jobbet i Sintef og ble ringt opp av en som drev alternativt med magnetisert vann. Han var på jakt etter en fysisk akseptabel forklaring (all ære til han), og lurte på om vi kunne undersøke mangetisert vann nærmere, han var lei av å bli blåst av og hadde jo klippe tro på dette. Desverre hadde han ikke penger til noen undersøkelse, så det ble aldri gjort noe.

Men vi diskuterte en del, han ble så glad da jeg sa at javisst kunne det kanskje være noe "ekstra" i magnetisert vann. I kvantemekanikken har man en størrelse som heter "spinn". Spinn kan være opp eller ned (kort fortalt), og er en kvantemekanisk størrelse i den forstand at det er ikke et fenomen man ser "med det blotte øyet" eller har noe tilsvarende i vår "vanlige" verden. Men slike ting som MR benytter seg av den egenskapen. Og magnetisering kan påvirke spinn, og det kan ta tid før effekten dør ut slik at det kunne vel være at magnetisert vann hadde helt spesielle egenskaper med endringer i spinn..

Jeg er enormt skeptisk til alternative ting, for jeg vil gjerne ha en "vitenskaplig" forklaring og validering. Men det betyr jo ikke at alternative ting ikke har slike forklaringer! Så alternativt kan ikke forkastes, men absolutt undersøkes nærmere.

  • Like 4
Skrevet

Men det blir jo likevel noe annet enn at vann har 'minne'? Minne som i hukommelse liksom. Hørt om han japaneren som turnerer rundt med bilder av ulike vannkrystaller som har blitt utsatt for ulike typer, ord, musikk osv? :P Vannet responderer visst på alt dette :) Sier d noe stygt til vannet, eller spiller heavy metal, vil vannkrystallene ikke være vakre når du ser på dem i microskop :P Ifølge han her fyren. Han var i Norge og pratet om teorien sin og, og selvsagt ble Ari og Märtha sååå facinert. Tenk så utrolig vann er! Ja det er rett at vann har mange spesielle kjemiske egenskaper som andre stoffer ikke har, men... følelser, og hukommelse? Det stiller jeg meg tvilsom til :)

http://www.altnett.no/no/artikler/filosofi_+_livssyn/Masaru+Emoto.9UFRjW4F.ips

Guest Kåre Lise
Skrevet

Enkelt spm. til dere som er skeptiske.

Er friskt kildevann en myte også da, vann er vann liksom? Og da tenker jeg ikke på typisk flaskevann med allverdens lovord.

Skrevet

Skjønner ikke helt hva du mener Snusken?

("Friskt") Kildevann avhenger av det faktiske kjemiske innholdet, mens "hukommelse" er en påstått kunnskap om at vann husker - uten å inneholde et eneste atom av det aktuelle stoffet.

Skrevet

Datamaskiner har også minne...

Nå vet ikke jeg hvordan en datamaskin sitt minne fungerer, men det er nok ikke minne som i hukommelse slik vi har. Det har sikkert noe å gjøre med reaksjoner og elektrisitet i det dataen er bygd opp av, men ikke minne i den forstand at den HUSKER noe. Kan ikke noen dataeksperter komme på banen ? :)

Vann kan ikke huske, men kjemiske reaksjoner kan skje ja, men den kan ikke huske noe av et stoff det ikke er noe igjen av.

Jeg skjønner heller ikke helt hva du mener Snusken. Hva er en myte? At vannet kommer fra den kilden? Eller at det er en spesiell sammensetning av vannet fra kilden? Vann er vann, men inneholder jo varierende grad av oppløste stoffer. Sikkert noe av det som er greia med kildevannet? Ikke vet jeg.

Skrevet

Nå vet ikke jeg hvordan en datamaskin sitt minne fungerer, men det er nok ikke minne som i hukommelse slik vi har.

Nei, og det var også poenget mitt -- "memory" kan bety mye.

Det er ikke spesielt kontroversielt å bruke begreper fra informasjonsteknologi og kybernetikk på biologiske og kjemiske systemer. Det har blitt gjort siden 40-tallet.

Skrevet

Minne er minne, å kunne hente fram informasjon du har blitt gitt.

Dette kan både mennesker og computere.

Skrevet

Dette med begrepet minne er ikke så rett frem nei. Men det er mye som har "minne", tenk på noe så enkelt som en strikk - man kan strekke den ut, slipp den og den hopper tilbake slik den var - den "husker" hvordan den var. Men også strikker kan bli gamle og glemske og ikke husker sin opprinnelige fasong, men da kaster vi dem.

  • Like 2
Skrevet

Dette med begrepet minne er ikke så rett frem nei. Men det er mye som har "minne", tenk på noe så enkelt som en strikk - man kan strekke den ut, slipp den og den hopper tilbake slik den var - den "husker" hvordan den var. Men også strikker kan bli gamle og glemske og ikke husker sin opprinnelige fasong, men da kaster vi dem.

Det var i disse retningene jeg tenkte da jeg så klippet i denne tråden (kanskje fordi jeg primært ble interessert i forskjellene i form og struktur som vannet viste). At naturen viser et stort mangfold av mønster og strukturer, ta for eksempel snøkrystaller, eller krystaller i det hele tatt, er jo ikke noe nytt. Bak dette ligger det jo en viss logikk, som matematisk og teoretisk anlagte biologer og kjemikere har blitt mer og mer opptatt av.

Men klart, jeg skjønner skepsisen mot homeopati, og er skeptisk selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...