Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør det vondt for ham å klippe klør?


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Jeg var nok heldig der, min valp vat kjempevant til kloklipp da han kom i hus 8 uker gammel :) Tok han på fanget (gjerne på ryggen i kosestilling) og han sovnet gjerne iløpet av kloklippen. Hehe!

Jeg klippa klør 1 gang i uka da og gjør det fremdeles;)

Anbefaler sterkt klotang av merket "Millers forge", de er skarpe og så å si lydløse :) Koster heller ikke mye! Det er den beste klotanga jeg har hatt og kommer ikke til å bytte den ut ever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han elsker jo kos, så det å bli tatt på går jo flott. :)

Jeg er kjempeflink til å rose og gi godbit når han er rolig, altså, det er ikke det det står på! Jeg prøver å ikke dille, men herregud da. Jeg skulle gjerne ha tvunget ham til dette her jeg, hvis jeg bare hadde klart det, haha. Det viktigste er at jeg ikke klipper feil, og så lenge han egler seg, så er det supervanskelig.

Som jeg nevnte, så er baklabbene helt ok å klippe på - der gjør det ham ingenting at jeg klipper, men heller at jeg holder fast. Så der kan jeg faktisk klippe med en gang jeg tar den opp - for SÅ å måtte holde den fast og vente til han slutter å egle, høhø. Det er hvertfall greit at det bare er to av fire bein som jeg faktisk er litt bekymret for at skal gjøre vondt.

Jeg får prøve som du sier, å prøve å "legge kommando" på å roe seg ned. Nå i dag har jeg klart å unngå at han blir helt krakilsk og vrir seg og hyler og kommer med en sånn aggresiv-lydende skjærende ÆÆÆÆÆ-lyd. Så jeg føler meg litt flink bare for dét. Og så har vi klippet to hele klør. Haha.

Jeg skal prøve å gjøre dette daglig fremover. Ikke nødvendigvis klippe, men øve på det. Folk sier at en gang i uka er flott, men her i huset tror jeg nok at det må gjøres litt oftere, gitt.

Våte klør var lurt! Det skal jeg prøve neste gang!

Ja, jeg skjønner godt at det blir slitsomt. :P Det er jo ikke akkurat lite lyd i de små shiba-valpene heller.

Jeg satte Kuma på fanget/halveis liggende på ryggen. Da holder jeg hun tett og godt. Prøv å finn noe som funker. Jeg tror det viktigste er at du er komfortabel.

Hvis det ikke løser seg så kan du jo spørre oppdretteren din om hjelp og. Jeg vet ihvertfall at min gjerne ville hatt hjulpet til om jeg hadde problemer med det. :)

Edit:

Jeg var nok heldig der, min valp vat kjempevant til kloklipp da han kom i hus 8 uker gammel :) Tok han på fanget (gjerne på ryggen i kosestilling) og han sovnet gjerne iløpet av kloklippen. Hehe!

Jeg klippa klør 1 gang i uka da og gjør det fremdeles;)

Ja, Kuma var også veldig vant med kloklipp. Da hun skjønte det ikke var noen vits i å protestere, så la hun seg ned og slappa av istedenfor. Og har sovna flere ganger nå. Sååå ille var det egentlig.. De klarer fort å gjøre mye ut av seg de shibaene. :P

Edit2: Jeg hadde en når/da feil. :icon_redface::x

Endret av :)Kine
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg VELDIG bevisst på å ikke gjøre, altså. Det er en masete rase fra før, så vi jobber så mye som mulig med å ikke la ham oppnå noe med å hyle. :)

Ikke enig. :aww:

Vi har jo skrevet litt sammen om dette tidligere, og iogm at jeg og "mine" shibavenner er av de få med shiba som ikke sliter med kloklipping og heller aldri har gjort det, vil jeg tru vi gjør noe riktig. (Min yngste har en enorm motor og alltid dårlig tid, men har aldri vært noe problem å klippe, fordi det at jeg tar på henne er udelt positivt). Rotrening er VIKTIG, det samme med håndtering. Ikke bare på potene, men at hele hunden vender seg til at du eier kroppen hans og at all din berøring er god. Jeg anbefaler deg også å kutte ut den klipperen du har, og heller benytte en vanlig tånegleklipper for mennesker. Jeg har hatt mine liggende i fanget og massert og kost og deretter glidende gått over til å klippe klør, og sagt med rolig stemme at dette går fint og at de får slutte å tulle. Jeg synes det er dritsøtt fortsatt å se på videoen av bebis-knertis som er så ivrig og skjønn og SÅ gjerne vil kose og susse mens jeg klipper negler. :wub: Men det ER ekkelt og vanskelig å "klippe inn" den første hunden, spesielt så meningssterke skapninger! :P

Det at han hyler og bærer seg er selvsagt et utslag av dramatikeren i han, for enda er han så liten at han oppfører seg som et naturbarn, og da er det viktig å skrike litt, hehe. Men du vil IKKE ha en shiba du må gå i kamp med for noe så lite som negleklipping, så det å tvinge han eller holde han fast og la han hyle og protestere vilt er en meget dårlig idé. At du legger opp til massetilvending og pusler litt med føttene hver dag, er en veldig god idé. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke enig. :aww:

Vi har jo skrevet litt sammen om dette tidligere, og iogm at jeg og "mine" shibavenner er av de få med shiba som ikke sliter med kloklipping og heller aldri har gjort det, vil jeg tru vi gjør noe riktig. (Min yngste har en enorm motor og alltid dårlig tid, men har aldri vært noe problem å klippe, fordi det at jeg tar på henne er udelt positivt). Rotrening er VIKTIG, det samme med håndtering. Ikke bare på potene, men at hele hunden vender seg til at du eier kroppen hans og at all din berøring er god. Jeg anbefaler deg også å kutte ut den klipperen du har, og heller benytte en vanlig tånegleklipper for mennesker. Jeg har hatt mine liggende i fanget og massert og kost og deretter glidende gått over til å klippe klør, og sagt med rolig stemme at dette går fint og at de får slutte å tulle. Jeg synes det er dritsøtt fortsatt å se på videoen av bebis-knertis som er så ivrig og skjønn og SÅ gjerne vil kose og susse mens jeg klipper negler. :wub: Men det ER ekkelt og vanskelig å "klippe inn" den første hunden, spesielt så meningssterke skapninger! :P

Det at han hyler og bærer seg er selvsagt et utslag av dramatikeren i han, for enda er han så liten at han oppfører seg som et naturbarn, og da er det viktig å skrike litt, hehe. Men du vil IKKE ha en shiba du må gå i kamp med for noe så lite som negleklipping, så det å tvinge han eller holde han fast og la han hyle og protestere vilt er en meget dårlig idé. At du legger opp til massetilvending og pusler litt med føttene hver dag, er en veldig god idé. :)

Må si meg enig med Sandy her. Lexi var flink til å hyle litt de første ukene her, liten dramadronning :P Men etter mye dulling og kosing, og av og til en saks borti ei klo, ligger hun nå som et slakt i sofaen når jeg klipper klør. Hun syns det bare er kos :D

Jeg har også gjort akkurat det samme med resten av gjengen her, og har aldri hatt noen problemer. Selv dronning Kiri, som ingen fikk røre klørne når jeg fikk henne som 2-åring, syns det er helt greit nå.

Og litt OT: syns det er litt synd at du regner shiba som en masete rase... Det er ikke min erfaring i det hele tatt. Mine er energiske, og liker å få brukt seg, men har aldri opplevd dem som masete :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og litt OT: syns det er litt synd at du regner shiba som en masete rase... Det er ikke min erfaring i det hele tatt. Mine er energiske, og liker å få brukt seg, men har aldri opplevd dem som masete :)

Fortsette OT: Nei, jeg synes også det var rart. Men jeg kan jo skjønne det hvis Tinkie mener masetet med mye bråk. For bråkete kan de jo absolutt være når de er små valper med mye meninger. :P Men shibaen er en av de mest laidbacke rasene jeg kjenner til. Roer seg lett overalt! Nettopp en av de tingene jeg elsker med shibaen er at den ikke finnes masete. :P

Edit: Ja, der hadde det kommet et nytt innlegg gitt. :P

Ellers så må jeg bare signere det Sandra og Bikipile sier om tilvenning til klipping. :)

Endret av :)Kine
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, når jeg sa masete, så mener jeg pratsom. :) Sånn, veldig flink til å si fra om han irriterer seg over noe og sånn. :P

Jeg får begynne å ta ham oppi sofaen og klippe med negleklipper istedet. Kanskje det utgjør forskjellen! :) Det er uansett verdt et forsøk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg holdt ham på fanget og klippet to klør med neglesaks. Det var mye lettere å bare ta littegrann, og han kom bare med et lite pip istedenfor et hyl. Han tygde fortsatt på hendene mine, men jeg ventet med å slippe til han hadde gitt seg, selvfølgelig. Vi innlemmet også litt håndtering i treningen i stad, jeg tok opp én og én fot og klikket når han hadde vært rolig i noen sekunder. Så får jeg fortsette sånn her og satse på at det går seg til etter hvert! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg også å kutte ut den klipperen du har, og heller benytte en vanlig tånegleklipper for mennesker.

Nå tok jeg ham skikkelig i fanget og klippet tre til, med neglesaks. På bakføttene denne gangen. Hurra altså, dette var mye greiere og lettere! Tusen takk folkens! Det kommer fortsatt protester, men de er mye greiere å ha med å gjøre nå. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...