Gå til innhold
Hundesonen.no

Flat coat retriver redd for dører


Sindre99
 Share

Recommended Posts

Har en flat coat retriever som ikke tør å gå igjennom dører og over dørkarmer? Den er fortsatt veldig ung, har vokst opp i en liten stall hvor jeg kjøpte den da den var 6 måneder. Veldig problematisk å få den til å gjøre fra seg ute, bli med ut etc. Dette vil sansynligvis gå over med tid, men har dere noen supre tips til å gjøre prosessen smidigere/mildere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør/har du gjort da? Tvinger du den bare over? Hvis du gjør det så gir du den jo bare flere negative opplevelser med dørene.

Du kan ta på den et bånd og gå over dørstokker. Hvis den stritter imot så stopp opp, men hold båndet litt stramt. "lokk" den med båndet, og slakk opp båndet med en gang hunden beveger seg fremover. Gjenta og gjenta til det går av seg selv uten protest.

Eller, hvis den f eks liker tennisballer, kan du jo kaste ballen og få den til å løpe etter den over dørstokken.

Eller, legge godbiter på andre siden av dørstokken, og si "værsågod"

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kontaktet oppdretter? Hvis du oppgir lokalisering kan jeg eventuelt tipse deg om noen flat-mennesker som kanskje kan hjelpe rent praktisk? :) Gjør det gjerne på en privat melding om du ikke vil skrive det her :)

Er det noe som har skremt den eller gjort den redd for dette, som du vet? Uansett er det viktig å gjøre dette positivt (selv om du selv vet at det blir ubehagelig for hunden på forhånd dersom den ikke er komfortabel med situasjonen), gjerne avled den på en positiv måte om mulig. Type "lek" den ut døren. Gjør noe den kan, og ros/gi den godbiter mens dere går ut. Unngå at det blir enda mer negativt.

Nå er jo valpen i "spøkelsesalderen" hvor alt plutselig kan virke skummelt, men det høres ut som dette har vært slik hele tiden? For det er jo ikke typisk flat i det hele tatt..

Om du sliter med å få den husren/gjøre fra seg ute ta valpen ut hver gang den har spist/lekt/sovet/eller det er lenge siden sist. Ros alltid mye om den gjør fra seg. Gå gjerne litt, men la den snuse og holde på. Noen valper glemmer å gjøre fra seg når det skjer mye morsomt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølse! (les: hva som helst som hunden elsker. Kan være leverpostei, frolic, ost, leker etc. Men det må være høyt verdsatt av hunden! Noe den gjør alt for å få)

Har passet hund som ikke likte vann ei uke, men med pølse leverte jeg fra meg en hund som hoppet uti på eget initiativ. Har også passet hund som var redd for støvsuger, men ved å legge pølser på støvsugeren tok det omtrent en halv time før hunden gikk bort til den helt selv. Osv.

Du kan, som nevnt over, legge noe skikkelig fristende på andre siden av dørstokken og så bare venter du. Jeg vil argumentere for at dette er selvbelønnende fordi a) hunden får godbiten når den krysser dørstokken og b) den får mestringsfølelse for å ha klart det. Så du kan bare legge snadder på andre siden og sette deg og lese bok. Kan du også finne ut om det er det å krysse stokken som er problemet eller å gå igjennom døra? Hvis det er stokken som er kjipt, kjører du pølselokk over alle pinner osv du møter på din vei. Er det døra blir det pølselokk hver gang du finner en dør du kan gå igjennom :)

Når det er frykt må gradvis eksponeringstrening til, gjerne ved hjelp av at hunden selv er motivert for å våge seg på det skumle og da er snadder uvurderlig. Du som har retriever burde ikke ha noe problem med å få opp motivasjonen når det er mat involvert. Jeg mener at frykten vil gå over av seg selv etterhvert som hunden har krysset dørstokken noen ganger og da trenger du ikke bruke pølse mer.

Det var denne dørstokkmila, altså... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tanken min gikk også til utrolig gode godbiter som du kun bruker når dere trener på å passere dør/dørstok. Treor jeg ville gått så langt tilbake som å lage en sti/ legge godbiten san at mestringen for å få den kommer fort. kke strekke skrekken alt for mye i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...