Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimal

Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det. Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte kom

Da har jeg endelig fikset videoen fra Bronsemerkeprøven vi tok i høst. Gikk helt strålende synes jeg, for å ha vært det første vi har meldt oss på. Alt mitt snakk i årevis om å debutere i LP 1 har ikk

Posted Images

Skrevet

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

Skrevet
9 minutter siden, simira skrev:

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie :wub: Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det? :)
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. :) Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Skrevet
5 hours ago, Orca said:

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie :wub: Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det? :)
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. :) Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

Skrevet
3 timer siden, simira skrev:

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

Kult! Sikkert en jeg hadde likt veldig godt, den ultimate drømmen er jo en Dixie i stor variant :P

Skrevet
17 hours ago, Kaisen said:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig:teehe:

Jeg tipper det er søsteren til Orca. ;)

  • Like 1
Skrevet
På 17.3.2017 at 8:53 PM, Kaisen skrev:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig:teehe:

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne på Boligjakten! :P

På 18.3.2017 at 2:21 PM, simira skrev:

Jeg tipper det er søsteren til Orca. ;)

Stemmer det og, hehe :D Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år :) Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Orca skrev:

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne! :P

Stemmer det og, hehe :D Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år :) Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

Og de trives enda i leiligheten? :D

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Og de trives enda i leiligheten? :D

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

Det gjør de, og forholdet er bra enda :P De har jo lagt mer og mer merke til hvor merkelig konstuert leiligheten er etter de flyttet inn, spotter overalt og veldig rare løsninger :P De har tenkt å gjøre om alt på sikt når de har økonomi til det. Men det var beliggenheten de falt for, den er virkelig helt perfekt, 2 minutter å gå til skogen som er full av både grusveier og småstier. Og hundene kan gå løse nesten fra døra. Jeg sitter faktisk i leiligheten dems akkurat nå :P Og deilig balkong med super utsikt! 

Skrevet

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert :P Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da :P Komisk

Skrevet
Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert :P Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da :P Komisk

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne?:teehe: virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne:D

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne?:teehe: virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne:D

Jepp... Det var henne og jeg som fant på navnene på tull en gang, troløse som vi er... :P Hehe nei men hvordan kan man være begeistret for slike kryp :P Jeg synes de er det mest kjedelige kjæledyret i verden. De har bare den ene nå da, Jehova. :P

Hehe ja hun var søt, selvom hun så ganske molefonken ut :P

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem. :)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem. :)

Hehehe jeg hørte det av søsteren min akkurat og var helt sikker på jeg kom til å finne innlegget ditt her :P Takk for fine ord om lille Dixie <3
 

Så koselig at du likte henne, vi får gå en tur sammen snart da,på tide det etter å ha hengt på ymse samme hundefora i 10 år ;) 

Det er så morsomt, for dette er ikke første gangen Dixie blir gjenkjent, hun er liksom litt kjendis. Ofte siden hun er både meg og søsteren min sin, så blir hun gjenkjent her og der av mine venner og hennes venner :P  Ofte sånn neimen hei Dixie! Og personen som går med henne bare "hm?"

En gang hadde vi besøk av Lunatic her inne, som skulle hilse på og passe henne, så hadde hun med seg en kamerat. Noen uker senere hadde roomien møtt på en totalt fremmed som spurte om hun kjente en hund som het Dixie. Det viste seg at det var kameraten til Lunatic, som dukket opp på samme fest, hvor kompisen til roomien min hadde bilde av Dixie som profilbilde på Facebook, så viste det seg at kameraten til Lunatic kjente roomien min sin kamerat, og llurte på hvordan han kjente Dixie. Og roomien min måtte jo forbølffet fortelle at hun BOR sammen med Dixie. :P Mange slike fortellinger om Dixie :P

En annen gang hadde roomien min med seg Dixie til en venn, hvor de plutselig hadde støtt på søsteren min og kjæresten, og det var før de hadde møtt roomien min, og de bare "Dixie??" Ganske komisk, Dixie altså <3

  • Like 1
  • 8 months later...
Skrevet

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimalt da Dixie stresser i bil, men alene kan hun ikke etterlates. Så hun har kjørt mye varebil i 2017, og vært mye på kontoret hos besteforeldrene mine, og vært hos meg når jeg har fri.

Dixie ble 14 år 16.oktober! Verdens flotteste 14-åring spør du meg. Man merker godt alderen hennes, blir mye somling på tur og snusing på alt mulig, og hun er blitt en stabeis. Eller er det hørselen? Ikke godt å vite. Vi vet hun hører dårlig i allefall. Men ellers er hun likevel usedvanlig sprek for alderen - hun går ikke stivbent og subber på tur. Hun traver og gallopperer fremdeles, med godt tempo. Veldig annerledes enn andre gamle hunder jeg treffer på, syns som oftest at andre gamle hunder jeg treffer ser stive ut som en stokk, og subber i slow motion. Dixie har enda mye bevegelse i kroppen selvom hun iblandt er litt stiv. en absolutt sprek for alderen. Det er så godt å se henne rulle seg i snøen eller grusne i glede, eller får et lite "kick" og gallopperer av gårde. <3 Hun går daglig opp trapper til min eller søsteren min sin leilighet, uten hjelp. Det har kanskje hjulpet på å holde henne i god form?

Ellers sover hun mye og gjør ikke veldig mye ut av seg, forutenom at hun må tas med overalt. Hun kan være alene kortere stunder, men ikke mange timer. Dette blir en utfordring framover da livssituasjonen min og søsteren min endres. Jeg håper vi klarer å ordne en løsning. Har tidligere søkt dagpass til henne men uten hell. Hundebarnehage er nok ikke aktuelt da det høres hektisk ut, og de krever forskring på hunden. Foreløpig kan jeg ha henne med på jobb i dyrebutikken men jeg håper jo på fast fulltidsjobb i 2017. Prøver ikke å ta problemene på forskudd. Nyter hver stund vi har med henne. Det må man med en hund som er så gammel. Hver dag er en bonus og jeg prøver legge bekymringene til side og nyte de glade stundene hun har. Når jeg bekymrer meg kjenner jeg på hvor glad jeg er at jeg kjøpte Lotta. Hun vil være der når Dixie er borte. Det er en stor trøst, selvom det uansett vil være grusomt den dagen Dixie må slippe.  Prøver å skyve bort tanken.

Helsemessig har Dixie vært flere ganger hos dyrlegen i år, for vaksine og undersøkelser. Blodprøvene har vært helt fine. I høst fant dyrlege tenner som måtte trekkes, det ble 4 til sammen. Mye bedre ånde etterpå og håper hun ikke hadde hatt vondt lenge. 

Har hatt henne med på et par lydighetstreninger med Lotta, i tilfelle hun hadde litt lyst til å trene, hun er jo ofte kjempegiret hjemme i stua på å trene. Men på lydighetstrening på hundeklubb orker hun ikke :P 

Her er noen bilder av finingen fra i år. Hun er så vakker <3 Aldri møtt en så nydelig, gammel hund. Hun kler de grå hårene så godt og <3
 

IMG_7324.thumb.jpg.2db6cae815a2df1cb18ac317aa412a4c.jpg

IMG_7376-2.thumb.jpg.b09ccc218424cfbcefadd82281bdeb1f.jpgIMG_7387-2.thumb.jpg.f54d99f3a06801d5331c99c32c7c11d3.jpgIMG_7453-2-4.thumb.jpg.a9ae8906d091e71d3f36930027811aa5.jpgIMG_7363.thumb.jpg.dd9ccc31cbf71f0aaf2f779623bf567a.jpg

IMG_7496-2-3.jpg

IMG_7568-2-2.jpg

IMG_7811-2-2.jpg

IMG_0274-2.jpg

IMG_1355-2.jpg

IMG_1398-2.jpg

IMG_1366-2.jpg

IMG_1434-2.jpg

IMG_1466-2.jpg

IMG_1592.jpg

IMG_1565.jpg

IMG_1604.jpg

IMG_1613-2.jpg

IMG_1676.jpg

IMG_1705.jpg

IMG_1736-2.jpg

  • Like 15
Skrevet

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del :) Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker :P

Skrevet
18 timer siden, Lunatic skrev:

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del :) Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker :P

Åååh er du hjemme igjen? :D Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne :) Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og :P

Skrevet
På 2.1.2018 at 10:18 PM, Orca skrev:

Åååh er du hjemme igjen? :D Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne :) Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og :P

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag :P

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke? :) 

Skrevet
På 4.1.2018 at 7:13 AM, Lunatic skrev:

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag :P

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke? :) 

Bare å si fra :)

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet

Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det.

Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte komme. Oktober den høsten begynte hun å tisse inne, ofte, og tisset på seg i sengen sin uten at hun merket det. Blodprøver viste at hun hadde begynnende nyresvikt. Hun begynte også å bli ustødig i bakparten. Svaiet litt om hun sto i ro, og hendte hun kollapset i bakparten. Hun var ikke plaget av det, reiste seg bare igjen og så ikke ut til å ha smerter. :) Men med familien ble det besluttet at det var på tide å la henne slippe, før hun ble sykere. Nyresvikten ville bare gå en vei, og vi ville heller la henne reise mens hun var smertefri og livsglad. Separasjonsangsten begynte også å tære veldig på oss som familie, spesielt da innetissingen gjorde det umulig å plassere henne bort til passere. Men Dixie ble en veldig gammel dame, hun ble 15 år og 3 måneder. Jeg er ufattelig glad for at vi fikk ha henne så lenge, og at vi sto i med separasjonsangsten og tilrettela så lenge vi kunne. 
Det var forferdelig å gå rudnt og vente på den datoen vi hadde bestemt. Men det var det rette. Dyrlegen kom hjem til oss, så hun slapp å oppleve noe redsel hos dyrlegen som hun var så redd for. Det gikk fort og hun sovnet uten ene neste rykning eller noe, veldig fredfullt. 

Etterpå opplevde jeg overraskende lite sorg, selv om jeg selvfølgelig savnet henne ufattelig mye, og ikke klarte se på filmer og bilder på lenge lenge. Livet mitt etter den julen endret seg veldig, jeg fikk min første faste relevante jobb etter studier, jeg flyttet fra kollektiv til en leilighet alene, og fikk en helt ny frihet. Det er klart at det for meg personlig var en lettelse å ikke lenger være tynget av separasjonsangsten, det hadde vært noe som hang over meg i mange år, og gjorde meg veldig sliten.

Men jeg tror også det har veldig mye å gjøre med at jeg gjennom de siste årene hennes faktisk var veldig flink til å sette pris på de vakre øyeblikkene vi hadde. Jeg har aldri tenkt "ååh, om jeg bare hadde satt mer pris på ", for det gjorde jeg, hver eneste gang vi hadde sånne fine stunder. Jeg husker jeg ofte tenkte for meg selv, "dette er kvalitetstid, dette øyeblikket skal jeg huske", hver gang hun løp av gårde og var så sprek tross alderen, kastet seg i gresset for å rulle seg, ulte av glede, tøyset med de teite små pipelekene hun var så glad i, den rare måten hun lekte på, hvor sassy hun var når hun ville ha viljen sin, hvor fin hun var når vi trente sammen, hvordan hun var noe som knyttet søsteren min og meg sammen, alltid kunne vi le av henne selvom vi akkurat hadde kranglet, vi samarbeidet alltid om Dixie. Jeg fikk også tatt veldig mange vakre bilder av henne de siste årene siden jeg skaffet meg kamera i 2013, og også tatt mange fine små videosnutter. Så jeg sitter igjen med ufattelig mange gode minner, lærdom, og takknemlighet over å ha vært så heldig å ha hatt en hund som fikk bli så gammel. ❤️

Dette bildet fikk jeg trykket i stort format, og var julegave til søsteren min julen som var nettopp. Hun ble veldig glad, og det trillet noen tårer hos hele familien da hun pakket opp bildet. Jeg skal få trykket et bilde til meg selv også. 

Takk for alt, fineste Dixieline. ❤️

 

IMG_7363-2.jpg

  • Like 2
  • Sad 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...