Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimal

Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det. Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte kom

Da har jeg endelig fikset videoen fra Bronsemerkeprøven vi tok i høst. Gikk helt strålende synes jeg, for å ha vært det første vi har meldt oss på. Alt mitt snakk i årevis om å debutere i LP 1 har ikk

Posted Images

Skrevet

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

Skrevet
9 minutter siden, simira skrev:

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie :wub: Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det? :)
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. :) Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Skrevet
5 hours ago, Orca said:

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie :wub: Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det? :)
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. :) Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

Skrevet
3 timer siden, simira skrev:

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

Kult! Sikkert en jeg hadde likt veldig godt, den ultimate drømmen er jo en Dixie i stor variant :P

Skrevet
17 hours ago, Kaisen said:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig:teehe:

Jeg tipper det er søsteren til Orca. ;)

  • Like 1
Skrevet
På 17.3.2017 at 8:53 PM, Kaisen skrev:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig:teehe:

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne på Boligjakten! :P

På 18.3.2017 at 2:21 PM, simira skrev:

Jeg tipper det er søsteren til Orca. ;)

Stemmer det og, hehe :D Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år :) Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Orca skrev:

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne! :P

Stemmer det og, hehe :D Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år :) Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

Og de trives enda i leiligheten? :D

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Og de trives enda i leiligheten? :D

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

Det gjør de, og forholdet er bra enda :P De har jo lagt mer og mer merke til hvor merkelig konstuert leiligheten er etter de flyttet inn, spotter overalt og veldig rare løsninger :P De har tenkt å gjøre om alt på sikt når de har økonomi til det. Men det var beliggenheten de falt for, den er virkelig helt perfekt, 2 minutter å gå til skogen som er full av både grusveier og småstier. Og hundene kan gå løse nesten fra døra. Jeg sitter faktisk i leiligheten dems akkurat nå :P Og deilig balkong med super utsikt! 

Skrevet

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert :P Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da :P Komisk

Skrevet
Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert :P Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da :P Komisk

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne?:teehe: virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne:D

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne?:teehe: virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne:D

Jepp... Det var henne og jeg som fant på navnene på tull en gang, troløse som vi er... :P Hehe nei men hvordan kan man være begeistret for slike kryp :P Jeg synes de er det mest kjedelige kjæledyret i verden. De har bare den ene nå da, Jehova. :P

Hehe ja hun var søt, selvom hun så ganske molefonken ut :P

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem. :)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem. :)

Hehehe jeg hørte det av søsteren min akkurat og var helt sikker på jeg kom til å finne innlegget ditt her :P Takk for fine ord om lille Dixie <3
 

Så koselig at du likte henne, vi får gå en tur sammen snart da,på tide det etter å ha hengt på ymse samme hundefora i 10 år ;) 

Det er så morsomt, for dette er ikke første gangen Dixie blir gjenkjent, hun er liksom litt kjendis. Ofte siden hun er både meg og søsteren min sin, så blir hun gjenkjent her og der av mine venner og hennes venner :P  Ofte sånn neimen hei Dixie! Og personen som går med henne bare "hm?"

En gang hadde vi besøk av Lunatic her inne, som skulle hilse på og passe henne, så hadde hun med seg en kamerat. Noen uker senere hadde roomien møtt på en totalt fremmed som spurte om hun kjente en hund som het Dixie. Det viste seg at det var kameraten til Lunatic, som dukket opp på samme fest, hvor kompisen til roomien min hadde bilde av Dixie som profilbilde på Facebook, så viste det seg at kameraten til Lunatic kjente roomien min sin kamerat, og llurte på hvordan han kjente Dixie. Og roomien min måtte jo forbølffet fortelle at hun BOR sammen med Dixie. :P Mange slike fortellinger om Dixie :P

En annen gang hadde roomien min med seg Dixie til en venn, hvor de plutselig hadde støtt på søsteren min og kjæresten, og det var før de hadde møtt roomien min, og de bare "Dixie??" Ganske komisk, Dixie altså <3

  • Like 1
  • 8 months later...
Skrevet

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimalt da Dixie stresser i bil, men alene kan hun ikke etterlates. Så hun har kjørt mye varebil i 2017, og vært mye på kontoret hos besteforeldrene mine, og vært hos meg når jeg har fri.

Dixie ble 14 år 16.oktober! Verdens flotteste 14-åring spør du meg. Man merker godt alderen hennes, blir mye somling på tur og snusing på alt mulig, og hun er blitt en stabeis. Eller er det hørselen? Ikke godt å vite. Vi vet hun hører dårlig i allefall. Men ellers er hun likevel usedvanlig sprek for alderen - hun går ikke stivbent og subber på tur. Hun traver og gallopperer fremdeles, med godt tempo. Veldig annerledes enn andre gamle hunder jeg treffer på, syns som oftest at andre gamle hunder jeg treffer ser stive ut som en stokk, og subber i slow motion. Dixie har enda mye bevegelse i kroppen selvom hun iblandt er litt stiv. en absolutt sprek for alderen. Det er så godt å se henne rulle seg i snøen eller grusne i glede, eller får et lite "kick" og gallopperer av gårde. <3 Hun går daglig opp trapper til min eller søsteren min sin leilighet, uten hjelp. Det har kanskje hjulpet på å holde henne i god form?

Ellers sover hun mye og gjør ikke veldig mye ut av seg, forutenom at hun må tas med overalt. Hun kan være alene kortere stunder, men ikke mange timer. Dette blir en utfordring framover da livssituasjonen min og søsteren min endres. Jeg håper vi klarer å ordne en løsning. Har tidligere søkt dagpass til henne men uten hell. Hundebarnehage er nok ikke aktuelt da det høres hektisk ut, og de krever forskring på hunden. Foreløpig kan jeg ha henne med på jobb i dyrebutikken men jeg håper jo på fast fulltidsjobb i 2017. Prøver ikke å ta problemene på forskudd. Nyter hver stund vi har med henne. Det må man med en hund som er så gammel. Hver dag er en bonus og jeg prøver legge bekymringene til side og nyte de glade stundene hun har. Når jeg bekymrer meg kjenner jeg på hvor glad jeg er at jeg kjøpte Lotta. Hun vil være der når Dixie er borte. Det er en stor trøst, selvom det uansett vil være grusomt den dagen Dixie må slippe.  Prøver å skyve bort tanken.

Helsemessig har Dixie vært flere ganger hos dyrlegen i år, for vaksine og undersøkelser. Blodprøvene har vært helt fine. I høst fant dyrlege tenner som måtte trekkes, det ble 4 til sammen. Mye bedre ånde etterpå og håper hun ikke hadde hatt vondt lenge. 

Har hatt henne med på et par lydighetstreninger med Lotta, i tilfelle hun hadde litt lyst til å trene, hun er jo ofte kjempegiret hjemme i stua på å trene. Men på lydighetstrening på hundeklubb orker hun ikke :P 

Her er noen bilder av finingen fra i år. Hun er så vakker <3 Aldri møtt en så nydelig, gammel hund. Hun kler de grå hårene så godt og <3
 

IMG_7324.thumb.jpg.2db6cae815a2df1cb18ac317aa412a4c.jpg

IMG_7376-2.thumb.jpg.b09ccc218424cfbcefadd82281bdeb1f.jpgIMG_7387-2.thumb.jpg.f54d99f3a06801d5331c99c32c7c11d3.jpgIMG_7453-2-4.thumb.jpg.a9ae8906d091e71d3f36930027811aa5.jpgIMG_7363.thumb.jpg.dd9ccc31cbf71f0aaf2f779623bf567a.jpg

IMG_7496-2-3.jpg

IMG_7568-2-2.jpg

IMG_7811-2-2.jpg

IMG_0274-2.jpg

IMG_1355-2.jpg

IMG_1398-2.jpg

IMG_1366-2.jpg

IMG_1434-2.jpg

IMG_1466-2.jpg

IMG_1592.jpg

IMG_1565.jpg

IMG_1604.jpg

IMG_1613-2.jpg

IMG_1676.jpg

IMG_1705.jpg

IMG_1736-2.jpg

  • Like 15
Skrevet

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del :) Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker :P

Skrevet
18 timer siden, Lunatic skrev:

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del :) Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker :P

Åååh er du hjemme igjen? :D Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne :) Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og :P

Skrevet
På 2.1.2018 at 10:18 PM, Orca skrev:

Åååh er du hjemme igjen? :D Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne :) Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og :P

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag :P

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke? :) 

Skrevet
På 4.1.2018 at 7:13 AM, Lunatic skrev:

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag :P

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke? :) 

Bare å si fra :)

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet

Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det.

Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte komme. Oktober den høsten begynte hun å tisse inne, ofte, og tisset på seg i sengen sin uten at hun merket det. Blodprøver viste at hun hadde begynnende nyresvikt. Hun begynte også å bli ustødig i bakparten. Svaiet litt om hun sto i ro, og hendte hun kollapset i bakparten. Hun var ikke plaget av det, reiste seg bare igjen og så ikke ut til å ha smerter. :) Men med familien ble det besluttet at det var på tide å la henne slippe, før hun ble sykere. Nyresvikten ville bare gå en vei, og vi ville heller la henne reise mens hun var smertefri og livsglad. Separasjonsangsten begynte også å tære veldig på oss som familie, spesielt da innetissingen gjorde det umulig å plassere henne bort til passere. Men Dixie ble en veldig gammel dame, hun ble 15 år og 3 måneder. Jeg er ufattelig glad for at vi fikk ha henne så lenge, og at vi sto i med separasjonsangsten og tilrettela så lenge vi kunne. 
Det var forferdelig å gå rudnt og vente på den datoen vi hadde bestemt. Men det var det rette. Dyrlegen kom hjem til oss, så hun slapp å oppleve noe redsel hos dyrlegen som hun var så redd for. Det gikk fort og hun sovnet uten ene neste rykning eller noe, veldig fredfullt. 

Etterpå opplevde jeg overraskende lite sorg, selv om jeg selvfølgelig savnet henne ufattelig mye, og ikke klarte se på filmer og bilder på lenge lenge. Livet mitt etter den julen endret seg veldig, jeg fikk min første faste relevante jobb etter studier, jeg flyttet fra kollektiv til en leilighet alene, og fikk en helt ny frihet. Det er klart at det for meg personlig var en lettelse å ikke lenger være tynget av separasjonsangsten, det hadde vært noe som hang over meg i mange år, og gjorde meg veldig sliten.

Men jeg tror også det har veldig mye å gjøre med at jeg gjennom de siste årene hennes faktisk var veldig flink til å sette pris på de vakre øyeblikkene vi hadde. Jeg har aldri tenkt "ååh, om jeg bare hadde satt mer pris på ", for det gjorde jeg, hver eneste gang vi hadde sånne fine stunder. Jeg husker jeg ofte tenkte for meg selv, "dette er kvalitetstid, dette øyeblikket skal jeg huske", hver gang hun løp av gårde og var så sprek tross alderen, kastet seg i gresset for å rulle seg, ulte av glede, tøyset med de teite små pipelekene hun var så glad i, den rare måten hun lekte på, hvor sassy hun var når hun ville ha viljen sin, hvor fin hun var når vi trente sammen, hvordan hun var noe som knyttet søsteren min og meg sammen, alltid kunne vi le av henne selvom vi akkurat hadde kranglet, vi samarbeidet alltid om Dixie. Jeg fikk også tatt veldig mange vakre bilder av henne de siste årene siden jeg skaffet meg kamera i 2013, og også tatt mange fine små videosnutter. Så jeg sitter igjen med ufattelig mange gode minner, lærdom, og takknemlighet over å ha vært så heldig å ha hatt en hund som fikk bli så gammel. ❤️

Dette bildet fikk jeg trykket i stort format, og var julegave til søsteren min julen som var nettopp. Hun ble veldig glad, og det trillet noen tårer hos hele familien da hun pakket opp bildet. Jeg skal få trykket et bilde til meg selv også. 

Takk for alt, fineste Dixieline. ❤️

 

IMG_7363-2.jpg

  • Like 2
  • Sad 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...