Gå til innhold
Hundesonen.no

Laserkorrigering av syn


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Uff, det høyrest så fælt ut :no: . Det vil seie, eigentleg høyrest det jo heilt overkommeleg ut, når alt er gjort på eitt minutt, men fy søren, den dørstokken må jo vere halvannan kilometer høg!

Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Slike operasjonar skal i utgangspunktet rette opp synet ein gong for alle. Det dei derimot ikkje gjer, er å forebygge dei synsproblema som kjem seinare, i praksis langsynthet som ein normalt får når ein er i alderen 40 - 60 år. På den andre sida, dette vil jo kome uansett, og om ein ikkje tek operasjonen, blir ein både nærsynt og langsynt, og må bruke anten vanlege brillar til vanleg og lesebrillar til lesing og småputl, eller progressive brillar (ulik styrke i ulike delar av glaset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag var jeg på forundersøkelse hos Memira i Stavanger. Dette gikk kjempefint og jeg har allerede fått tid og dato for "operasjonen". Så nå gleder jeg meg veldig mye til å slippe stress om morgenen

Noen som har erfaring med dette? Hvilken synsstyrke hadde du? Hvordan gikk du frem når du skulle bestille time? Hvilken klinikk gikk du til? Hvor lang ventetid? Hvordan opplevde du inngrepet?

Må bare dobbelposte meg selv. I går tok jeg laseroperasjonen som jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg kan vel fortelle litt hvordan det var og hva jeg opplevde fra jeg gikk inn til jeg gikk ut. J

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

+1 fra punkt til prikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du deler erfaringen din! :) Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Det er i bunn og grunn èn behandling, med mindre det en svært skjelden gang må inn igjen for et nytt inngrep. Det pga over/ underkorrigering av synet. Da er det en LITT annen behandling man må igjennom og som har lengre bli- frisk- tid.

Øynene mine føles 100% og jeg føler jeg ser kjempebra!

Behandlingen vil ikke hindre øynene mine i å eldes. Det er naturlig at øynene vil følge en viss aldring når jeg nærmer meg 40- 45 år gammel.

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Dersom synet går tilbake til samme utgangspunkt, er det inkludert i prisen å få et nytt inngrep. Dette er svært, svært skjeldent.

Bare ca. 10% opplever komplikasjoner etter inngrepene sine og dette kan ofte skyldes på personlig slurv i hygiene og/ eller mangel på at de ikke er flinke nok til å bruke medfølgende øyedråper. En skjelden gang kan hornhinna flytte litt på seg slik at den ikke ligger helt på plass, men kirurgen skjekker dette noen minutter etter inngrepet, pluss at du blir kalt tilbake dagen etterpå for en skjekk, så går det et par dager eller uker til neste kontrolltime. Jeg er positivt overrasket hvor nøye de følger deg opp :)

Den operasjonen jeg gjennomgikk er den helt nye metoden. Den er kjapp, enkel, har kort recoveringstid og skal være mindre ubehagelig. Det finnes en eldre versjon, som ofte brukes på eldre mennesker eller for dem med veldig tykk hornhinne. Dette har en litt røffere recoveringstid, der du bør sykemelde deg en liten stund etter.

Jeg var på jobb i går, to dager etter inngrepet og allerede dagen etter inngrepet var jeg ute og kjørte bil i to timer.

Beklager om jeg gjentar meg selv litt ofte her. Orker ikke lese igjennom alle innleggene mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Ahem... Det finst faktisk dei som går i dørken når ein tek blodprøve i biologitimen på gymnaset... :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Skal innom opptikeren etterpå, så skal høre med han da. De har fått memira i Drammen ser jeg, så kan håpe han har et samarbeid med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Jonna

Da har jeg vært til undersøkelse hos Memira i Lillestrøm. Første hun gjor var å måle om jeg hadde tykk nok hornhinne for om ikke den var det så var det ikke noe poeng i å gå videre. Den var vist mer enn tykk nok og over gjennomsnitte.

Så var det litt sånn optiker testing av synet mitt utifra forje synsundersøkelse i 2010, hvordan jeg så med og uten briller. En listen justering på det ene øyet mitt fra sist, men det var så lite at det var innenfor at de kunne fikse. Sist titting med lys inn på øyet for å se etter evt andre ting, bla viste det seg at jeg har en tett kanal som gjør at jeg fortere blir tørr på ene øyet og litt lys ømfintlig, og når jeg tenker meg om så stemmer det. Bare jeg som er vant med det.

Hun var veldig fornøyd med at jeg sminket meg lite *ler* Også fikk jeg beskjed om å aldri sminke meg i våtkanten for det forverret og kunne tette slike smøre kanaler.

Så fikk jeg to alternativ til hva de kunne gjøre, det var Lasik og Lasek. Den ene er litt billigere, mer smerte og du får en uke sykemelding. Den er litt mer unøyaktig ettersom de bruker en ostehøvel lignene dings :blink: til å ta av det øverste laget av øyet og dermed kunne være de tok mer/mindre av det som skulle av.

Den andre var en ren laser behandling, mer nøyaktig i sin utførelse. Mindre smerte og egenmelding 1-2 dager. Men da dyrere.

Resultatet vil i sluttenden bli det samme.

Fikk god innføring i hvordan det utføres, informasjon om at det gikk under pasient erstatning, hva som skjedde om det ikke ble bra, hvordan jeg skulle behandle det etterpå, om jeg hadde hjelp hjemme osv osv.

Ettersom jeg har veldig mye på tapeten og bor alene så kjente jeg at 1 uke sykemelding med slørete syn var litt for mye. Og gikk for den dyrere versjonen.

Jeg kunne faktisk reise å gjøre det i dag om jeg ville :twitch: , men det var litt for kjapt :lol: så det ble midten av mai.

Edit:

Jeg hadde vist veldig store pupiller og konsekvensen av det var at jeg kunne få litt farge-hallisunerende syn en stund, det kunne også være jeg alt hadde det uten at jeg viste om det/tenkte over det :lol:

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis Jeanette - tror du kommer å bli inderlig fornøyd altså!

Jeg opererte øynene for 5 år siden eller noe slikt.. Og operasjonen gjorde ikke vondt og var ikke ekkel en gang. Men jeg måtte ligge på et mørkt rom med øya igjen 30 min etter operasjonen - det var kjeeeedelig det! Så fikk jeg på noen digre plastlokk over øynene med plaster rundt som jeg skulle ha på hele første dagen og sove med om natten den første uka sånn at jeg ikke kom til å gnikke meg i øya i søvne. De der digre plastlokkene var jeg ikke så veldig glad for da jeg skulle ta bussen hjem fra Sandvika.. så vel ut som en tulling som hadde kledd seg ut som flue eller noe slikt.

Jeg fikk med noen sovetabletter med beskjed om å sove 3-4 timer med en gang jeg kom hjem. Videre måtte jeg bruke solbriller ute for å skjerme øynene mot trekk og vind, hvilket i utgangspunktet var greit hadde det ikke vært oktober. Jeg fikk ingen sykmelding og neste dag var det på jobb. Man føler seg ikke så veldig smart der man står ute i tussmørkret en oktober morgen med solbriller og spør andre ved holdeplassen hvilken buss er det som kommer nå for det ble så sinnsykt mørkt med solbriller..

Men den første morgenen der, når man griper av gammel vane etter brillene før man innser at man faktisk kan se - uten briller - det var stort det! (Jeg var -7 på det ene øyet og -8 på det andre før operasjonen).

Pr idag er jeg -1 og -0.75 på øynene. Klarer meg helt fint uten briller sånn til vanlig men har kjørebriller (pga litt nærsynt hvilket forsterkes i mørker) og lesebriller (er blitt langsynt..).. men det er pga at jeg begynner å bli svært tilårskommen .. ungfolen er kun på innsiden her i gården! Selv om det er 5 år siden, så fryder jeg meg fremdeles over å kunne gå i kulde eller regnvær og bli svett på ski uten at brillene dugger, det er så befriende og så vanvittig deilig altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...