Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Uff, det høyrest så fælt ut :no: . Det vil seie, eigentleg høyrest det jo heilt overkommeleg ut, når alt er gjort på eitt minutt, men fy søren, den dørstokken må jo vere halvannan kilometer høg!

Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Slike operasjonar skal i utgangspunktet rette opp synet ein gong for alle. Det dei derimot ikkje gjer, er å forebygge dei synsproblema som kjem seinare, i praksis langsynthet som ein normalt får når ein er i alderen 40 - 60 år. På den andre sida, dette vil jo kome uansett, og om ein ikkje tek operasjonen, blir ein både nærsynt og langsynt, og må bruke anten vanlege brillar til vanleg og lesebrillar til lesing og småputl, eller progressive brillar (ulik styrke i ulike delar av glaset).

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag var jeg på forundersøkelse hos Memira i Stavanger. Dette gikk kjempefint og jeg har allerede fått tid og dato for "operasjonen". Så nå gleder jeg meg veldig mye til å slippe stress om morgenen

Noen som har erfaring med dette? Hvilken synsstyrke hadde du? Hvordan gikk du frem når du skulle bestille time? Hvilken klinikk gikk du til? Hvor lang ventetid? Hvordan opplevde du inngrepet?

Må bare dobbelposte meg selv. I går tok jeg laseroperasjonen som jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg kan vel fortelle litt hvordan det var og hva jeg opplevde fra jeg gikk inn til jeg gikk ut. J

Skrevet

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Skrevet

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

+1 fra punkt til prikke :P

Skrevet

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Skrevet

Takk for at du deler erfaringen din! :) Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Det er i bunn og grunn èn behandling, med mindre det en svært skjelden gang må inn igjen for et nytt inngrep. Det pga over/ underkorrigering av synet. Da er det en LITT annen behandling man må igjennom og som har lengre bli- frisk- tid.

Øynene mine føles 100% og jeg føler jeg ser kjempebra!

Behandlingen vil ikke hindre øynene mine i å eldes. Det er naturlig at øynene vil følge en viss aldring når jeg nærmer meg 40- 45 år gammel.

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Dersom synet går tilbake til samme utgangspunkt, er det inkludert i prisen å få et nytt inngrep. Dette er svært, svært skjeldent.

Bare ca. 10% opplever komplikasjoner etter inngrepene sine og dette kan ofte skyldes på personlig slurv i hygiene og/ eller mangel på at de ikke er flinke nok til å bruke medfølgende øyedråper. En skjelden gang kan hornhinna flytte litt på seg slik at den ikke ligger helt på plass, men kirurgen skjekker dette noen minutter etter inngrepet, pluss at du blir kalt tilbake dagen etterpå for en skjekk, så går det et par dager eller uker til neste kontrolltime. Jeg er positivt overrasket hvor nøye de følger deg opp :)

Den operasjonen jeg gjennomgikk er den helt nye metoden. Den er kjapp, enkel, har kort recoveringstid og skal være mindre ubehagelig. Det finnes en eldre versjon, som ofte brukes på eldre mennesker eller for dem med veldig tykk hornhinne. Dette har en litt røffere recoveringstid, der du bør sykemelde deg en liten stund etter.

Jeg var på jobb i går, to dager etter inngrepet og allerede dagen etter inngrepet var jeg ute og kjørte bil i to timer.

Beklager om jeg gjentar meg selv litt ofte her. Orker ikke lese igjennom alle innleggene mine :P

Skrevet

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

Skrevet

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Skrevet

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Ahem... Det finst faktisk dei som går i dørken når ein tek blodprøve i biologitimen på gymnaset... :aww:

  • Like 1
Skrevet

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Skal innom opptikeren etterpå, så skal høre med han da. De har fått memira i Drammen ser jeg, så kan håpe han har et samarbeid med de :)

  • 2 weeks later...
Guest Jonna
Skrevet (endret)

Da har jeg vært til undersøkelse hos Memira i Lillestrøm. Første hun gjor var å måle om jeg hadde tykk nok hornhinne for om ikke den var det så var det ikke noe poeng i å gå videre. Den var vist mer enn tykk nok og over gjennomsnitte.

Så var det litt sånn optiker testing av synet mitt utifra forje synsundersøkelse i 2010, hvordan jeg så med og uten briller. En listen justering på det ene øyet mitt fra sist, men det var så lite at det var innenfor at de kunne fikse. Sist titting med lys inn på øyet for å se etter evt andre ting, bla viste det seg at jeg har en tett kanal som gjør at jeg fortere blir tørr på ene øyet og litt lys ømfintlig, og når jeg tenker meg om så stemmer det. Bare jeg som er vant med det.

Hun var veldig fornøyd med at jeg sminket meg lite *ler* Også fikk jeg beskjed om å aldri sminke meg i våtkanten for det forverret og kunne tette slike smøre kanaler.

Så fikk jeg to alternativ til hva de kunne gjøre, det var Lasik og Lasek. Den ene er litt billigere, mer smerte og du får en uke sykemelding. Den er litt mer unøyaktig ettersom de bruker en ostehøvel lignene dings :blink: til å ta av det øverste laget av øyet og dermed kunne være de tok mer/mindre av det som skulle av.

Den andre var en ren laser behandling, mer nøyaktig i sin utførelse. Mindre smerte og egenmelding 1-2 dager. Men da dyrere.

Resultatet vil i sluttenden bli det samme.

Fikk god innføring i hvordan det utføres, informasjon om at det gikk under pasient erstatning, hva som skjedde om det ikke ble bra, hvordan jeg skulle behandle det etterpå, om jeg hadde hjelp hjemme osv osv.

Ettersom jeg har veldig mye på tapeten og bor alene så kjente jeg at 1 uke sykemelding med slørete syn var litt for mye. Og gikk for den dyrere versjonen.

Jeg kunne faktisk reise å gjøre det i dag om jeg ville :twitch: , men det var litt for kjapt :lol: så det ble midten av mai.

Edit:

Jeg hadde vist veldig store pupiller og konsekvensen av det var at jeg kunne få litt farge-hallisunerende syn en stund, det kunne også være jeg alt hadde det uten at jeg viste om det/tenkte over det :lol:

Endret av Jonna
Skrevet

Grattis Jeanette - tror du kommer å bli inderlig fornøyd altså!

Jeg opererte øynene for 5 år siden eller noe slikt.. Og operasjonen gjorde ikke vondt og var ikke ekkel en gang. Men jeg måtte ligge på et mørkt rom med øya igjen 30 min etter operasjonen - det var kjeeeedelig det! Så fikk jeg på noen digre plastlokk over øynene med plaster rundt som jeg skulle ha på hele første dagen og sove med om natten den første uka sånn at jeg ikke kom til å gnikke meg i øya i søvne. De der digre plastlokkene var jeg ikke så veldig glad for da jeg skulle ta bussen hjem fra Sandvika.. så vel ut som en tulling som hadde kledd seg ut som flue eller noe slikt.

Jeg fikk med noen sovetabletter med beskjed om å sove 3-4 timer med en gang jeg kom hjem. Videre måtte jeg bruke solbriller ute for å skjerme øynene mot trekk og vind, hvilket i utgangspunktet var greit hadde det ikke vært oktober. Jeg fikk ingen sykmelding og neste dag var det på jobb. Man føler seg ikke så veldig smart der man står ute i tussmørkret en oktober morgen med solbriller og spør andre ved holdeplassen hvilken buss er det som kommer nå for det ble så sinnsykt mørkt med solbriller..

Men den første morgenen der, når man griper av gammel vane etter brillene før man innser at man faktisk kan se - uten briller - det var stort det! (Jeg var -7 på det ene øyet og -8 på det andre før operasjonen).

Pr idag er jeg -1 og -0.75 på øynene. Klarer meg helt fint uten briller sånn til vanlig men har kjørebriller (pga litt nærsynt hvilket forsterkes i mørker) og lesebriller (er blitt langsynt..).. men det er pga at jeg begynner å bli svært tilårskommen .. ungfolen er kun på innsiden her i gården! Selv om det er 5 år siden, så fryder jeg meg fremdeles over å kunne gå i kulde eller regnvær og bli svett på ski uten at brillene dugger, det er så befriende og så vanvittig deilig altså.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...