Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem sitt ansvar? Kattedritt i sandkassen.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Veldig enig! Prøv å distraher en panikkslagen pus med en frolic liksom. :P

Det funker ikke :P

Der jeg bodde før var det enten ute i bånd eller innekatt. De to første jeg hadde godtok dette uten problemer, men sistmann som ble funnet på trappa til blokken (som enten ble forlatt eller ble med til meg) syntes innelivet 24/7 var kjip, og godtok et par turer ute i uka med flexibånd og sele. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet klatre for å hente den katta fra et tre, et bygg eller lignende etter møte med hunder, takk gud for kort flexibånd ellers hadde det blitt gøy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 179
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud, så teit verden har blitt.. Fugler driter også i sandkassen vet dere, for ikke å snakke om meitemark? Og hva med alle disse duene som driter overalt og for ikke å snakke om sauene på fjellet

Det er sjokkerende hva enkelte klarer å lire av seg av kommentarer! Og at man dømmer folk så til de grader utifra at man har en utekatt! "Ekle, egoistiske mennesker", som tenker på kattens ve og v

Det er katten sitt ansvar!

Er ikke dette ganske så hysterisk?

Poenget var at det er fakta. Leker man i skitt, så må man ikke nødvendigvis ta massen i munnen for å kunne få orm f.eks

Fortsatt, KarpeSkrotum. I en diskusjon over 9 sider, så er det fullt mulig å huske hva andre har skrevet, og også reagere/svare ut i fra det. At du ikke klarer å dra inn andre elementer enn akkurat det du og jeg snakker om, betyr ikke at jeg ikke kan det. At du ikke klarer å se et litt større bilde enn akkurat det du og jeg tegner opp, er ditt problem, ikke mitt.

Ikke når det er en grunn til at jeg reagerte på dine uttalelser - da er det det som gjelder, ikke hva andre har sagt. Når du da forklarer deg, så forholder jeg meg til dine forklaringer, ikke andres. At du ikke klarer å stå for det, men må trekke inn andre ting som vi ikke har diskutert og som er grunnen til uenighet, så er det ditt problem, ikke mitt. Hvis du og jeg siterer hverandre på f.eks burbruk og så sier noen andre plutselig at bur 24/7 er greit, så kommer ikke det automatisk inn i vår diskusjon hvis det ikke er ment av noen av oss. Forøvrig snakket du om at hund bare kunne ta for seg av dyr(husker ikke ordrett) - at andre hadde nevnt det før deg har vel ingenting å si - det er like irrelevant at de alle liksom gjør dette bare for at de er løse.

Huskatter har ALLTID vært holdt for å utrydde mus og rotter det. De har før i tiden bodd i fjøs og stabbur, men jobben deres, grunnen til at de ikke har blitt kjeppjaget fra gård og hus, er fordi at de har holdt skadedyr-bestanden nede. Dette står på Wikipedia:

Bare tull er min erfaring og noe jeg tror du vet det er. Jeg har hatt mange katter og aldri har dette vært grunnen og ingen av de jeg kjenner har hatt det som grunn - man har ønsket seg katt og så har man kjøpt. De fleste kattene jeg har hatt er der de har fått kull pga avglemt pille og 0 tanke på avl. De andre har bare valgt å få et kull og latt være å gi pillen. Let gjerne opp en eller 2 som driver avl av katter her i Norge som har dette som målsetting i sin avl. (som er brøkdel av alle katter som fødes, men greit at du har noe å vise til her)

Ni sider diskusjon, og fortsatt en masse gnål om at katter burde holdes som hunder.. Det er så konstruktivt at jeg føler meg ferdig for nå, kjenner jeg.

Gnål? Som jeg har sagt, så mener jeg både katt og hund skal få slippe bånd jeg. Poenget er at ingen av de har eget behov for bånd - det er vi mennesker som stiller det behovet.

Poenget er at 'slik er det' at vi har hund i bånd men ikke katt - for at sånn ha det alltid vært. Fortsatt er eneste argumentet for ikke katt i bånd at en katt ikke er en hund - som at det er et reelt argument - not.

Det vi vet er at hund OG katt helst selv vil være uten bånd og de begge har behov for dette.

Skal man først argumentere for at katt ikke skal ha bånd, så bør argumentene være med hold og ikke bare 'for det er ikke hund'. Skal man bruke det argumentet, så kan man skaffe seg en annen type katt - en løve elns - bruk samme argument der.

Altså; poenget er at man bør veie reelle argumenter for og imot. Hvorfor har man hund i bånd. Hva er ulempene hvis ikke og hva er fordelene med. Samme med katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er ikke hunder, og hunder er ikke katter. Derfor vil det å holde en katt i bånd/luftegård/innendørs innebære andre konsekvenser for kattens liv enn det det samme vil gjøre for en hunds. Hunden ble domestisert og har levd side om side med mennesket i nærmere 30 000 år. Det er mer enn tre ganger lenger enn tiden vi har holdt den domestiserte tamkatten. Det ER lov å ta hensyn til det, eller man kan velge å ignorere det, avhengig av hvor arrogant man velger å forholde seg til "problemet".

Man bør være oppegående nok å tenke at et rovdyr, som har levd med mennesket i et rimelig begrenset antall år også vil ha større problemer med å tilpasse seg et liv i restriksjon, enn en god del andre arter (som for eksempel beitedyr, o.l. som har et helt annet energinivå/-behov enn rovdyrene).

Katten er heller ikke et flokkdyr på lik linje med hunden, og flokkstruktur stimulerer ikke katten på samme måte som den vil gjøre med en hund. Vi snakker om nok en form for energi hos katten som den ikke kan nyttiggjøre seg av bare ved å få "være med flokken sin", i motsetning til hunden, som ser en helt annen verdi i flokkstruktur.

Om kattebæsj er så inni kålen smertefullt å godta for dere, så burde man i alle fall klare å klekke ut noen bedre argumenter enn at hund og katt er kjæledyr; ergo, hund og katt skal behandles likt. Selvfølgelig er ingen ting umulig, men for meg blir dette et ganske viktig spørsmål om etikk og kattevelferd. Og er det sånn at man burde forby katter da, eller er det helt ok å la dem leve som blokkatter, eller hvordan ønsker man egentlig å håndtere den problematikken? Skal man ved lov forby katt i gitte områder, og hvordan i alle dager skal det være mulig å håndheve denne loven uten å kriminalisere en vesentlig brøkdel av alle nordmenn. For å legge lokk over sandkassene er jo en rein prinsippsak, så det kan man ikke nedverdige seg til å gjøre, selv om det kunne satt en stopper for denne kattedriten som er verre enn både glasskår, søppel, eksrementer fra ville dyr og alt annet avfall.

Kilder? Dyrebeskyttelsen, Wikipedia, hvis noen skulle mene at dette bare er svada. Ellers går det an å ta et raskt googlesøk eller ruste seg med sin egen sunne fornuft, man står fritt til å velge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, jeg anbefaler deg STERKT å prøve å lese hva man har skrevet, for jeg sitter igjen med følelsen av at du har gjentatt deg minst 8 ganger og fått svar. Du er velkommen å ha dine meninger, men å si at "man må komme med bedre argumenter enn at hund og katt er kjæledyr og skal behandles likt" - forteller iallefall meg at du ikke har lest godt nok, da det finnes x antall andre argumenter bare noen centimeter lengre opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, jeg anbefaler deg STERKT å prøve å lese hva man har skrevet, for jeg sitter igjen med følelsen av at du har gjentatt deg minst 8 ganger og fått svar. Du er velkommen å ha dine meninger, men å si at "man må komme med bedre argumenter enn at hund og katt er kjæledyr og skal behandles likt" - forteller iallefall meg at du ikke har lest godt nok, da det finnes x antall andre argumenter bare noen centimeter lengre opp.

Da er vi to :) For øvrig finner jeg ikke noen sterke argumenter for å holde katten i bånd stort annet enn at bæsj er ekkelt osv. Mens Skrotum etterspurte en grunn til at katten ikke burde holdes som en hund, hvor man ikke benyttet "fordi det er en katt", og nå har jeg kommet med det jeg ser på som et rasjonelt og saklig svar. Mer kan jeg ikke gi deg. For meg er det uetisk å holde katter på tilsvarende måte som hund, fordi jeg vet og har erfart at de er forskjellige og har meget ulike behov. Men hvis du er uenig, kan du ikke bare si at du ikke synes synd på kattene, at du synes det er fullstendig på sin plass og moralsk og kattevelferdsmessig forsvarlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...