Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret adferd ift andre hunder - hjelp!


Snickers
 Share

Recommended Posts

Jeg er kommet opp i en situasjon som er helt ukjent for meg, litt skummelt. Det er slik at Timmi, sheltie hannhunden på snart to år, er blitt veldig merkelig med andre hunder. Virker som om det gjelder bare dominante, pågående hannhunder.

Det startet etter en tur vi gikk for en stund siden. Plutselig støtte vi på to løshunder, en puddeltispe og stor, pelsete blandingshann. Her hvor vi bor er det sjeldent å se hunder i bånd med eier, de springer for det meste løs. Derfor har jeg aldri kontroll på hvilke hunder vi møter. Timmi er derfor ikke blitt noe god på passering heller, for den saks skyld.

De hilste fint først, men så begynte puddelen og Timmi å småleke, og da ble blandingen forbannet, slo ned Timmi i bakken og ristet ham. Puddelen var vel "hans" tispe kan jeg tenke meg? Timmi skrek og ble veldig redd, og jeg måtte rope og gå i mellom hundene for at blandingen skulle slutte å riste. Da Timmi kom seg på beina knurret han veldig på blandingen, tydelig usikker. Vi prøvde å gå vekk, men blandingen fulgte oss lenge, samtidig som den også knurret. Det var da at når blandingen kom nærmere enn 2 meter ca, at Timmi prøvde å jage han vekk. Merkelig, for Timmi har aldri før vært forbannet på andre hunder.

Etter denne episoden har Timmi vært usikker, knurrete og veldig "på" dominante hannhunder. Som sagt har vi ikke kontroll på hvilke hunder vi møter, så er vanskelig å begrense hvem han får møte. Tisper er han helt fin med, det samme med rolige, besinnede hannhunder som ikke presser seg på. Spesielt en hannhund gikk det nylig veldig galt med. Det var en skikkelig energibombe, som hele tiden skulle hoppe på Timmi og dulte borti med labben. Denne hunden ble Timmi veldig sur på. Hvis den kom nærmere meg enn 2-3 meter, knurret han og fløy i nakken på den. Ingen biting, men truende "ha deg vekk fra eieren min" holdning.

Kan tenke meg at han er redd hunden skal gjøre meg noe, fordi han syns den er skummel? Skikkelig trist at det ble sånn, ihvertfall. Er litt rådvill på hva vi skal gjøre nå? Vi MÅ jo gå tur...

Takk på forhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dominante hunder er ikke pågående, det er de rolige hundene det går greitt med som er de dominante ;) De hundene dere har problemer med er små/storbøller ev usikre hunder. Bare sånn at definisjonene blir riktig ;)

Selv om dere møter løse hunder på tur, så trenger vel ikke Timmi hilse/leke med alle? Bare gå videre, snakk blidt med Timmi og ros han for å gå ved siden av deg (ha supergodbit på lur). Ikke la han gå et stykke fra deg for å jage vekk hunden som er "plagsom" det er ikke hans ansvar, men DITT. Ikke bry dere om den som ev følger etter, den stopper/snur når den ikke får respons lenger ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brøler vekk løsbikkjer som kommer mot våre når de går i bånd. Når jeg går med tre om gangen, er det ikke rom for å sortere snille fra dumme. Mine skal ikke hilse, eller hilses på. Ferdig med den saken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje greit å huske på at snart 2 år gamle hannhunder snart er voksne hannhunder også, så de vil både bråke mer og havne i mer bråk bare av den grunn - at de er voksne hanner. Det er ikke noe unormalt at ting forandrer seg i den alderen, men det er veldig greit å ta hensyn til det, så man ikke lærer den snart 2 år gamle hannhunden at andre hanner betyr bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for respons :) Høres fornuftig ut. Må bare si at mange av hundene her snur IKKE selv om de ikke får respons. Så akkurat det er litt problematisk. Men vi kan nok øve med supergodbit på sånne som holder litt avstand :) Er usikker på om det er lurt å brøle vekk andre hunder, blir ikke det som et signal om at den der hunden er skummel og bør jages vekk? Siden Timmi er veldig var og oppmerksom på meg så kan jeg tenke meg at det gjør vondt verre..

Ja, har tenkt på at han nok holder på å bli et skikkelig "mannfolk" nå :P Men litt surt er det jo, og siden det kun har vært sånn etter møtet med løshunden som la ham i bakken.. Kanskje det minnet går vekk etter en stund, når han får leke med hunder han går bra med? :)

Edit: Med dominante hunder tenkte jeg på slike som er veldig "alvorlige", høy haleføring, stiv i kroppen, stirrete. Og veldig "du får ikke snuse på meg, men jeg skal så desidert få gjøre det jeg vil med DEG!". Var nok feildefinert av meg ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Med dominante hunder tenkte jeg på slike som er veldig "alvorlige", høy haleføring, stiv i kroppen, stirrete. Og veldig "du får ikke snuse på meg, men jeg skal så desidert få gjøre det jeg vil med DEG!". Var nok feildefinert av meg ja :)

Jeg syntes du var spot-on. Oppførsel av typen "jeg er sjef og gir meg ikke før du ruller rundt" er nødvendigvis dominans...

At det er overlapp mellom usikkerhet og dominant atferd stemmer godt med hundehviskeren sine tanker om hvordan hunder oppfører seg uten ordentlig grensesetting i heimen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes du var spot-on. Oppførsel av typen "jeg er sjef og gir meg ikke før du ruller rundt" er nødvendigvis dominans...

At det er overlapp mellom usikkerhet og dominant atferd stemmer godt med hundehviskeren sine tanker om hvordan hunder oppfører seg uten ordentlig grensesetting i heimen.

Det er forskjell på en dominant-aggressiv hund og en dominant hund. En dominant-aggressiv hund kan gjerne sammenlignes med bøllene på skolen, de er slemme og voldsomme fordi de er usikre, og bygger egen selvtillit på å ta de som er svakere enn seg. En dominant hund er selvsikker, og trenger ytterst ytterst ytterst sjeldent å krange med fremmede hunder - og de tar så å si ALDRI initiativ til krangling med fremmede hunder.

CMs tanker om dominans og underkastelse er i beste fall en språkmessig glipp (han er ikke noen innfødt amerikaner, liksom). Poenget er at man som menneske skal utstråle dominans - dvs å være rolig, behersket, selvsikker og tydelig. Akkurat som en ekte dominant hund ville vært. Jeg kan ikke huske å ha sett ett eneste program med CM der han ruser mot ei bikkje, stiller seg over den og "dominerer" den helt ut av det blå, så vidt jeg kan huske, så er han svært opptatt av at ting skal foregå rolig og kontrollert - og han har aldri blitt sint eller stressa av en pjuk bikkje. Så nei, jeg tviler på at CM mener at en liten usikker kranglefant av en wannabe er en ordentlig dominant hund, jeg går ut fra at han snakker om dominansaggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var trådstarters bruk av dominans er helt korrekt ihht definisjonen av ordet i alle ordbøker jeg har kommet over, norsk som engelsk.

Aggresjon er helt annet trekk, selv om det gjerne forekommer sammen med dominans. Å bruke uttrykket dominans-aggresjon blir som å snakke om sortpels-lydighet. Hva med å bruke "trygg" eller "sikker", i stedet for å omdefinere betydningen av dominans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...