Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er kommet opp i en situasjon som er helt ukjent for meg, litt skummelt. Det er slik at Timmi, sheltie hannhunden på snart to år, er blitt veldig merkelig med andre hunder. Virker som om det gjelder bare dominante, pågående hannhunder.

Det startet etter en tur vi gikk for en stund siden. Plutselig støtte vi på to løshunder, en puddeltispe og stor, pelsete blandingshann. Her hvor vi bor er det sjeldent å se hunder i bånd med eier, de springer for det meste løs. Derfor har jeg aldri kontroll på hvilke hunder vi møter. Timmi er derfor ikke blitt noe god på passering heller, for den saks skyld.

De hilste fint først, men så begynte puddelen og Timmi å småleke, og da ble blandingen forbannet, slo ned Timmi i bakken og ristet ham. Puddelen var vel "hans" tispe kan jeg tenke meg? Timmi skrek og ble veldig redd, og jeg måtte rope og gå i mellom hundene for at blandingen skulle slutte å riste. Da Timmi kom seg på beina knurret han veldig på blandingen, tydelig usikker. Vi prøvde å gå vekk, men blandingen fulgte oss lenge, samtidig som den også knurret. Det var da at når blandingen kom nærmere enn 2 meter ca, at Timmi prøvde å jage han vekk. Merkelig, for Timmi har aldri før vært forbannet på andre hunder.

Etter denne episoden har Timmi vært usikker, knurrete og veldig "på" dominante hannhunder. Som sagt har vi ikke kontroll på hvilke hunder vi møter, så er vanskelig å begrense hvem han får møte. Tisper er han helt fin med, det samme med rolige, besinnede hannhunder som ikke presser seg på. Spesielt en hannhund gikk det nylig veldig galt med. Det var en skikkelig energibombe, som hele tiden skulle hoppe på Timmi og dulte borti med labben. Denne hunden ble Timmi veldig sur på. Hvis den kom nærmere meg enn 2-3 meter, knurret han og fløy i nakken på den. Ingen biting, men truende "ha deg vekk fra eieren min" holdning.

Kan tenke meg at han er redd hunden skal gjøre meg noe, fordi han syns den er skummel? Skikkelig trist at det ble sånn, ihvertfall. Er litt rådvill på hva vi skal gjøre nå? Vi MÅ jo gå tur...

Takk på forhånd :)

Skrevet

Dominante hunder er ikke pågående, det er de rolige hundene det går greitt med som er de dominante ;) De hundene dere har problemer med er små/storbøller ev usikre hunder. Bare sånn at definisjonene blir riktig ;)

Selv om dere møter løse hunder på tur, så trenger vel ikke Timmi hilse/leke med alle? Bare gå videre, snakk blidt med Timmi og ros han for å gå ved siden av deg (ha supergodbit på lur). Ikke la han gå et stykke fra deg for å jage vekk hunden som er "plagsom" det er ikke hans ansvar, men DITT. Ikke bry dere om den som ev følger etter, den stopper/snur når den ikke får respons lenger ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg brøler vekk løsbikkjer som kommer mot våre når de går i bånd. Når jeg går med tre om gangen, er det ikke rom for å sortere snille fra dumme. Mine skal ikke hilse, eller hilses på. Ferdig med den saken.

  • Like 2
Skrevet

Det er kanskje greit å huske på at snart 2 år gamle hannhunder snart er voksne hannhunder også, så de vil både bråke mer og havne i mer bråk bare av den grunn - at de er voksne hanner. Det er ikke noe unormalt at ting forandrer seg i den alderen, men det er veldig greit å ta hensyn til det, så man ikke lærer den snart 2 år gamle hannhunden at andre hanner betyr bråk.

Skrevet

Takk for respons :) Høres fornuftig ut. Må bare si at mange av hundene her snur IKKE selv om de ikke får respons. Så akkurat det er litt problematisk. Men vi kan nok øve med supergodbit på sånne som holder litt avstand :) Er usikker på om det er lurt å brøle vekk andre hunder, blir ikke det som et signal om at den der hunden er skummel og bør jages vekk? Siden Timmi er veldig var og oppmerksom på meg så kan jeg tenke meg at det gjør vondt verre..

Ja, har tenkt på at han nok holder på å bli et skikkelig "mannfolk" nå :P Men litt surt er det jo, og siden det kun har vært sånn etter møtet med løshunden som la ham i bakken.. Kanskje det minnet går vekk etter en stund, når han får leke med hunder han går bra med? :)

Edit: Med dominante hunder tenkte jeg på slike som er veldig "alvorlige", høy haleføring, stiv i kroppen, stirrete. Og veldig "du får ikke snuse på meg, men jeg skal så desidert få gjøre det jeg vil med DEG!". Var nok feildefinert av meg ja :)

Skrevet
Edit: Med dominante hunder tenkte jeg på slike som er veldig "alvorlige", høy haleføring, stiv i kroppen, stirrete. Og veldig "du får ikke snuse på meg, men jeg skal så desidert få gjøre det jeg vil med DEG!". Var nok feildefinert av meg ja :)

Jeg syntes du var spot-on. Oppførsel av typen "jeg er sjef og gir meg ikke før du ruller rundt" er nødvendigvis dominans...

At det er overlapp mellom usikkerhet og dominant atferd stemmer godt med hundehviskeren sine tanker om hvordan hunder oppfører seg uten ordentlig grensesetting i heimen.

Skrevet

Jeg syntes du var spot-on. Oppførsel av typen "jeg er sjef og gir meg ikke før du ruller rundt" er nødvendigvis dominans...

At det er overlapp mellom usikkerhet og dominant atferd stemmer godt med hundehviskeren sine tanker om hvordan hunder oppfører seg uten ordentlig grensesetting i heimen.

Det er forskjell på en dominant-aggressiv hund og en dominant hund. En dominant-aggressiv hund kan gjerne sammenlignes med bøllene på skolen, de er slemme og voldsomme fordi de er usikre, og bygger egen selvtillit på å ta de som er svakere enn seg. En dominant hund er selvsikker, og trenger ytterst ytterst ytterst sjeldent å krange med fremmede hunder - og de tar så å si ALDRI initiativ til krangling med fremmede hunder.

CMs tanker om dominans og underkastelse er i beste fall en språkmessig glipp (han er ikke noen innfødt amerikaner, liksom). Poenget er at man som menneske skal utstråle dominans - dvs å være rolig, behersket, selvsikker og tydelig. Akkurat som en ekte dominant hund ville vært. Jeg kan ikke huske å ha sett ett eneste program med CM der han ruser mot ei bikkje, stiller seg over den og "dominerer" den helt ut av det blå, så vidt jeg kan huske, så er han svært opptatt av at ting skal foregå rolig og kontrollert - og han har aldri blitt sint eller stressa av en pjuk bikkje. Så nei, jeg tviler på at CM mener at en liten usikker kranglefant av en wannabe er en ordentlig dominant hund, jeg går ut fra at han snakker om dominansaggresjon.

Skrevet

Poenget mitt var trådstarters bruk av dominans er helt korrekt ihht definisjonen av ordet i alle ordbøker jeg har kommet over, norsk som engelsk.

Aggresjon er helt annet trekk, selv om det gjerne forekommer sammen med dominans. Å bruke uttrykket dominans-aggresjon blir som å snakke om sortpels-lydighet. Hva med å bruke "trygg" eller "sikker", i stedet for å omdefinere betydningen av dominans?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...