Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke rettigheter har man...


Recommended Posts

Skrevet

Ok, men det er jo bra - det sto noe om at den var chippet og derfor var papirene i orden, så jeg ville bare påpeke at det var en feilaktig konklusjon - men da manglet jeg bare info.

Om jeg skjønner rett, er hunden registrert i Utlandet, solgt til person A i Norge, som har fått export pedigree. Det som da trengs, er at person A og hundens nåværende eier fyller ut et eierskifteskjema, og at dette sammen med export pedigree sendes til NKK.

Hvis export pedigree har blitt borte, kan en bestille nytt fra kennelklubben i Utlandet.

Nemlig - det er jo bare å få en ny print av export pedigree - som sagt, løft telefonrøret til kennelklubben i fødelandet.

Skrevet

Det første jeg ville prøvd var å sende et rekommandert brev til selver (med kopi av annonsen) hvor det gis en frist på f eks to uker til å ordne opp i papirene (gitt at kjøper fremdeles ønsker å ha hunden). Dersom dette ikke fører frem hadde jeg gått til forliksrådet og bedt om hjelp til å heve kjøpet.

Hun har gjort all kommunikasjon på mail,og spart på alt så siste frist for å rydde opp ble gitt til 1. februar. Da har det gått nøyaktig ett år. Veldig greitt å kunne spørre på et sånt sted som dette :)

Skrevet

Uansett må man ha tak i exportpedigreen fra registreringslandet. Og for å få tak i dette må man ta kontakt med de - så det er DER man man må begynne å "nøste".

KANSKJE en skriftlig bekreftelse (på engelsk eller originalspråket) fra selgeren at hunden er solgt til XXXXX her i Norge og at denne behøver et nytt exportpedigree (i kjøperens navn) er tilstrekkelig? Det må man selvsagt sjekke med utenl.kenneklubben.

Papirmessig løser man det ved å skrive dette selv, sende/reise til selgeren og får denne til å signere papiret før man sender det selv til utlandets kennelklubb.

Alt. 2 - purre opp exportpedigreen i selgerens navn, men ha med et eierskifteskjema fra NKK når papirene sendes til NKK. Sjekk med NKK om dette er ok først, såklart.

Alt. 3 - heve kjøpet - men kan kjøperen stole på at selgeren betaler tilbake kjøpesummen? Kjenner de hverandre/bor i nærheten, etc? Etter det er det som hvilket som helst privatkjøp og forliksrådet må kontaktes, antar jeg.

Alt. 4 - godta at man har gjort et dumt kjøp på linje med å kjøpe hvasomhelst annet uten å se til at papirene følger med.

Men det er noe som "skurrer" her - hvordan kan de ha holdt på nesten et år med dette hvis hunden bare er 7 mnd?

Og det høres jo snodig ut hvis man ikke får svar fra hjemlandets kennelklubb - de aller fleste har jo telefontid og da er det stort sett noen der som svarer telefonen også, vil jeg tro.. I værste fall, hvis språkproblemer er et tema, finnes det sikkert noen som snakker språket man kan finne som kan hjelpe en. (Hør med nærmeste språkskole, godkjent tolk, ambassade, etc).

Håper dog det ordner seg for den uheldige kjøperen!

Susanne

Skrevet

Men det er noe som "skurrer" her - hvordan kan de ha holdt på nesten et år med dette hvis hunden bare er 7 mnd?

Susanne

Jeg også hang meg opp i det, men jeg tror hunden var syv måneder da den ble kjøpt.

Skrevet

Hunden er nå 20 mnd. Den var 7 ved overtakelsen. På kontrakten står at hunden er betalt,og kjøpesummen. "Kontakten" med kennelklubben har skjedd via mail,pga det scanna dokumentet som er lagt ved,og pga språket..

Skrevet

Selger blir kontaktet med frist ut uken for å ta de telefoner som trengs og få en skriftlig bekreftelse på at export pedigreet er på vei og blir sendt direkte til NKK .. Så tar hun det derfra. Skal oppdatere.

Guest Gråtass
Skrevet

"men det blir i praksis ikke utført lenger". Spørs om ikke det har blitt til "ikke lov" i mitt hode :icon_redface:

Fra 1. juli 2011 (tror jeg, jeg kan blingse på datoen) er kun chip regnet som gyldig ID-merking av hund. Tatovering vil derfor bli fadet ut av praksis.

At hunden er ID-merket, er heller ikke noe bevis for at hunden HAR papirer, om en med papirer mener stamtavle.

I Norge blir svært mange schäferhunder øretatovert, da Tyskland (ihvertfall inntill nylig) kun godtok dette som id-merking. Så alle som skal stille ut/ trene/ starte hunden sin der må ha tatovering.

Jeg har uten problemer og uten å ha eiedokumentasjon fått export pedigree fra den britiske kennel klubben mot at jeg betalte en viss sum kroner, så kom det i posten, da var det for min del kun å levere dette sammen med import papirene til NKK, så ble hunden registrert på meg. Ingen kjøpekontrakt var signert, da dette var en hund som ble importert som valp og ikke registrert i norge før jeg gjorde det etter kontakt med oppdretter. Så første bud er å kontakte eksportlandet sin kennel klubb å få klarhet i hva som trengs for at de skal sende eier et export pedigree, neste er å kontakte oppdretter, slik at denne kan gi bekreftelse på at den aktuelle hunden er den det snakkes om. Så sende papirene til NKK.

Skrevet

Her er linken til SFXs bekreftelse av gyldig ID. Ikke forbudt, men ugyldig og dermed helt bortkastet.

Edit: Så Gråtass sitt innlegg nå. Ja, så klart. When in Rome osv :)

Skrevet

I Norge blir svært mange schäferhunder øretatovert, da Tyskland (ihvertfall inntill nylig) kun godtok dette som id-merking. Så alle som skal stille ut/ trene/ starte hunden sin der må ha tatovering.

OT, men da er jo ikke øretatoveringen nødvendig for NORSKE myndigheters skyld og for å reise med hunden inn til Norge. Det er Mattilsynet som krever chip for å få hunden inn, altså må de med øretatovering dobbelt ID-merkes, de kan ikke velge øre i stedet for chip.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ser ut til at det ordner seg. Kjøper ble kontaktet av en utenforstående oppdretter av rasen som var nysgjerrig på fremgang i saken. Denne oppdretter har mye kontakt med oppdretter av gjeldende hund. Hun tok så,på eget initsiativ kontakt med oppdretter av hunden og ba henne hjelpe til å rydde opp.Oppdretter kontaktet kennelklubben som nekter å snakke engelsk(de har en i administrasjonen som snakker engelsk og hun er sykemeldt-sukk) Kjøper har nå sendt alle sine opplysninger med en betaling PÅ POSTANVISNING ( steintavle neste liksom,men sånn opererer de i noen land fremdeles:) til kennelklubben i gjeldende land.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...