Gå til innhold
Hundesonen.no

Helhet


Poter
 Share

Recommended Posts

Hva legger du i ryddighet? Hvordan synes du hund og eiers attityd skal være? I forhold til attityd tenker jeg det er et viktig aspekt at det skal se ut som ekvipasjen koser seg og har det morsomt sammen. Men ikke at de skal være helt ekstatisk, det må være en ballanse. At hunden kan skifte i intensitet ut fra øvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i ryddighet? Hvordan synes du hund og eiers attityd skal være? I forhold til attityd tenker jeg det er et viktig aspekt at det skal se ut som ekvipasjen koser seg og har det morsomt sammen. Men ikke at de skal være helt ekstatisk, det må være en ballanse. At hunden kan skifte i intensitet ut fra øvelse.

Med ryddighet mener jeg at ting skal se "balansert" ut. Føreren skal ikke mase på hunden mellom øvelsene, hunden skal ikke stresse, føreren skal ikke mase på hunden for å få kontakt før øvelsen starter osv.

En fin attitude syns jeg en fører og hund med masse selvtillit har, og en hund som er motivert uten å mase. Det er ikke såå viktig i LP1, men jeg syns at hunder som henger med hodet under fri ved fot, henger med hodet (og kroppen) på fellessitt osv har dårlige attitude.

Det er jo "småting", men til sammen syns jeg det utgjør helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker på dette med helhet, hva legger du i det og hva synes du er viktige ved helheten?

Oi.. om helhet tenker jeg en hel del!! Hvor skal man starte??

Det blir mer og mer vanlig å dele treningen opp på detaljnivå, noe jeg forsåvidt er stor tilhenger av, men det finnes en fare ved dette som senere kan komme å bite deg i røva. Hunden får ganske mange og ofte heftige belønninger for liten anstrengelse. Jeg mener for all det ikke at det er noe feil i dette, men er målet konkurranser av ulike sorter MÅ jo målet være at hunden skal kunne gå et helt progam før belønning. Har man ikke lært hunden å jobbe over tid finnes det en risiko for at hunden ikke vil få noen god erfaring når man først stiller til start. Belønningene uteblir og hunden kjenner ikke lenger igjen "reglene". Ofte blir mange usikkre, motivasjonen daler eller frustrasjon oppstår- og hunden får vanskeligheter med å utføre momenter den vanligvis kan på trening! Ofte vises ikke dette før man allerede har fått gått noen stevner, og hunden har lært seg/fått rutine på at trening og start er to vidt forskjellige ting.. og VIPS så har man en "stevneklok hund". En slik trend er vanskelig å snu!

Heldigvis kan man unngå denne problematikken ved å legge like stort fokus på HELHETSTRENINGEN som på detaljtreningen!

Ha en plan for hvordan du skal lære hunden å gå suksessivt lengre sekvenser/strekker og først få en belønning i slutten!

For meg handler helheten om å sikkre seg at de nydelige detaljene du har lært hunden også vil fungere etter 5 øvelser med uteblitt belønning. Det er lettere for hunden å å gjøre detaljene separat og når den derfor plutselig skal gå fra et moment/øvelse fra en annen kan man derfor støte på utfordringer. Kjeder er, foruten å være bra for utholdenheten, et genialt verktøy for å se hvor det brister i programmet/øvelsene. Det er bedre å få disse opplevelsene på trening- og kunne jobbe med de før start- enn å stå som et stort spørsmålstegn innenfor ringbåndene stavnedagen.

Helheten handler altså om å få detaljer til å fungere i et helt program, bibeholde hundens engasjement og motivasjon, venne den til de "regler" som gjelder stevnedagen og sist men ikke minst venne deg SELV til noe som likner en konkurransesituasjon!

For å få dette til kreves en HEL DEL!

  • kjeding av momenter og øvelser
  • trening med forstyrrelser
  • innlæring av rutiner- før, etter og mellom øvelsene (bla. for å gjøre hunden sikrere på hva som kommer og skape den riktige sinnsstemning)
  • konkurransemessig trening: bla. kommandering, publikum, ukjente steder-hunder og lukter, nye miljøer, materiellet som står rundt innenfor ringbåndet (kjegler, markeringsteiper etc), at man må inn på et nytt sted og prestere på første forsøk, ventetiden mellom øvelsene etc etc.
  • Trene deg selv på dine egne oppgaver: Hvordan forberede din hund, øve på å være konkurranselik, trene på konkurransemessige belønninger og overganger, MOMENTRUTINENE dine, hvordan DU skal holde fokus og konsentrasjon etc etc

Nei guri.. detta er et stort tema.. Kjenner jeg bare MÅ avslutte her. kunne ha fortsatt i det uendelige.

Ok svar?? :)


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesvar, NBE! :D Takk for informativt svar.

Min første innskytelse er at dette høres overveldende mye ut. Det er jammen meg mye disse hundene skal lære seg! Og det er mye vi eierne også må lære oss. Kan bli litt svett av mindre! Samtidig synes jeg det er befriende å fokusere på noe annet enn detaljene. Jeg kjører meg fort fast i dem og glemmer helheten. Da er det bra å ha noe helt konkret å fokusere på, som er helt annerledes enn detaljene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha.. jeg kjenner meg så godt igjen i svaret ditt Poter! jeg har også VELDIG lett for å henge meg opp i detaljene, men tenker man litt rasjonelt (noe jeg prøver så godt jeg kan å gjøre en gang i blandt) spiller det ingen trille hvor flotte detaljene er dersom man ikke kommer seg gjennom hele programmet!

I begynnelsen syntes jeg også dette hørtes overveldende ut. Gud bedre tenkte jeg, hvordan skal man komme seg gjennom alt dette.

Det er derimot ikke så vanskelig som man skulle tro. Allerede i momenttreningen drar du inn både forstyrrelsene og momentrutinene.

Allerede når hunden kan 2 usle enkeltmomenter bygger du en kjede av disse. Hvis du varmer opp et sted og går kjeden et annet- der hunden ikke har vært tidligere den treningen- har du plutselig noe som likner mer på konkurransetrening. Det skal med andre ord ikke så mye til å begynne å tenke i disse baner, man må bare ha et bevisst forhold til hva man gjør i treningen og hvorfor!

Selv har jeg som regel å gå minimum 1 kjede- i starten av økten- annenhver trening. Jeg varmer opp konkurransemessig og går inn og gjør kjeden. ETTERPÅ trener jeg på det som ikke gikk som forventet.

det som derimot krever litt mer er å reise litt rundt på nye plasser for å trene. Får du et "nytt publikum" er dette et pluss. Så får både du og hunden trent på å prestere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer jeg så får heller Nina si om hun er uenig.

Men det bestemmer du deg for på forhånd, og å tenke gjennom sånne ting er en viktig del av kjedetreningen.

En sånn tjuvstart ville jeg ikke sluppet igjennom, så da ville jeg nettopp lagt øvelsen først i kjeden så du får en ny sjanse uten å måtte bryte midt i kjeden. Noen ting blir man likvel nødt til å slippe gjennom men da gjelder det å vite hva man syntes er greit eller ikke på forhånd. Feks så tok jeg nettopp ruta for første gang i en kjede, og jeg la den da på slutten.

Hvis det ikke gikk skulle jeg bare ta en annen øvelse han kan godt istedet og så belønne det.

Han løp raskt ut og stoppet kjempefint på riktig sted. Eneste var at han var rett på utsiden av ruta, ved kjeglene. Det var blitt mørkere og mørkere mens vi trente så han så nok ikke at han ikke var inne i ruta. Da valgte jeg å belønne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...