Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser ting utendørs


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå to stykk hunder som leter etter ting å spise når vi er ute og de er løse. Den ene er værre enn den andre og leter etter pinner som kan spises opp. Lar jeg de holde på, spiser de ganske mye rart (avhengig av hvor vi er, stranda eller skogen) På stranda er det mye rart som ligger, alt fra fiskerester, bein, skall, skjell, tang og drivved. I skogen er det masse stokker og greiner og diverse skit fra andre dyr.

Problemet er ikke at de spiser det, men at de spyr etterpå. INNE! Er lei av å tørke opp! Dette skjer ikke hver gang, men hvis de har spist mye, feks Chanti har tygget i seg et par stokker eller hvis Nitro har spist mye diverse.

Nå er det et sabla styr med å få de til å ikke spise så mye. Mye roping og hoying og ta bort ting. Det er ikke noe koselig når man må kjefte så mye på turene. Min forrige hund spiste også masse drit, spesiellt i fjæra. Hun ble utrolig dårlig i magen etterpå, så ille at jeg valgte å bruke munnkurv på henne når vi var i fjæra.

Så alle mine hunder har spist ting ute.

Gjør din hund dette? Gjør ALLE hunder dette? Er det vanlig at de spyr jevnlig opp ting de har spist ute? Og hvis dette er tilfellet, hvordan unngår du dette?

Jeg har ikke lyst å bruke munnkurv på mine, selv om jeg har brukt det iblant. Nitro liker ikke munnkurv, så han ligger mest og ruller og gnur seg på marka, kontra å gå tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det. Ikke så mye når vi går på tur, men finner hun noe spiselig så vil hun nok stoppe opp og ta det. Men hun leter ikke aktivt etter ting å spise når vi er på tur nei. Vårt største "problem" er når hun står i bånd ute. Da finner hun seg alltid en eller annen pinne å spise opp. Kvister og røtter og blader ol går også ned. Og da hender det hun kaster det opp igjen. Stykkevise pinner blanda med slim og gugg :P:thumbs: Ikke koselig. Og det værste er at hun ikke gidder å gå ut av senga si for å spy engang :P Bare sitter oppi der og spyr på teppet sitt og alt. Også sover videre :P Raring.

Når vi er på tur så kan jeg si slipp eller a-a til henne og hun slipper det hun har som hun ev kan spise (unntatt msk mat, men det spyr hun jo ikke av). Når hun står ute er det ikke så mye jeg får gjort siden jeg ikke er der hele tiden, men pleier av og til å sende med henne et tyggebein ut.

Men nei, har ingen spesielle råd å komme med. Kanskje hvis de liker å bære ting så kan du gi dem noe å bære på turen? Liksom en jobb..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene her gjør også det. Forrige uke spiste hun en sånn gjennomsiktig plastpose... Heldigvis går alt igjennom og hun har hittil ikke kastet opp noe rart.

Har merket at hvis jeg styrer og ordner fælt med å få hun til å slutte å gjøre det blir hun gjerne mer glupsk, så jeg prøver å la det gå. Det som irriterer meg mest er når hun står og gafler innpå med hestemøkk, men også her blir hun bare verre hvis jeg kjefter.

Heldigvis så bor vi i skogen så det er ikke et så stort problem - der finner hun bare organiske ting alikevel og pinner er liksom ikke SÅ godt. (det hender nå og da jeg forbanner mennesker som driter i skogen!) Det var verre når vi bodde i byen og hun åt tamponger og spy...................... Heldigvis slipper hun på kommando om hun er i bånd og vet at hun ikke slipper unna, når hun er løs derimot blir hun bare ivirigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Hadde personlig hatt de i bånd eller munnkurv løs/i langline om jeg hadde hatt en spiser utendørs, er mye farlig de plutselig kan komme over.

Forøvrig spiste hunden min en ZooLac-kork (veldig liten) for ikke lenge siden, SVÆRT ulikt han å gjøre noe slik, men var vel fordi han synes ZooLac smaker såå utrolig godt av en eller annen grunn. Det er jo plast og gikk bare like hel gjennom fordøyelsessystemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Signerer denne, jeg gikk bevist inn for å trene a-a og spytt ut på GG når han var liten, for Sha var sånn som gnafset i seg alt og det var til tider skummelt. Jeg trente mye ved å legge fristelser forran han inne og "feller" ute hvor vi skulle gå på tur. Brukte a-a når han snuste på eller når han var på vei mot "fellene", belønte når han lot være, streng spytt ut om han tok det i munnen og var rask med belønningen når han gjorde det. Stort sett fungerer disse kommandoene fint den dag i dag, det eneste jeg virkelig må bytte med han eller bare se gli ned i gamper på GG er halvråtten fisk i fjæra :x han elsker fisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke klarer å hindre hundene i å ete ting, så bruk munnkurv. Det er ikke bra for tennene at de spyr så mye, magesyren tærer voldsomt på emaljen.

At Nitro ikke liker den er ingen unnskyldning, har resignerer etterhvert, og gjør han ikke det, nei da får du mosjonere han i fart med sykkel, ski ol istedet.

Valpis hadde en kort periode der hun åt kattebæsj som valp, nå er det en og annen hæstepære som går ned, ellers eter ikke mine noe ute. Finner man en pinne skal den lekes med, ikke tygges på. Tyggesaker/ben får de inne hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.... hvorfor ha støvsuger når du har fransk bulldog sier jeg bare. Hermine soper innpå det hun finner både utendørs og innendørs og det er kul kramp å få henne til å slutte - jeg har gitt opp egentlig. Blir hu sjuk så blir hu sjuk - alt er neppe like sundt, men kryss i taket, enn sålenge har det gått greit.

Hemligheten er å gå fort når jeg går tur sånn at hun ikke får tid til å tenke at hun bør spise ting. Hun har heldigvis slutta å eta dritten sin, så litt steiner, plastikkbiter og annen snadder får jeg heller leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er mine såpass fisefine at de går i lange buer rundt mye sånt ekkelt. Dog har da en og annnen grillet kyllingskrott forsvunnet meeeeget raskt.. (Pokker ta folk som hiver mat på gaten!)

Dog har den lille bostonen spist mye merkelig her hjemme, da.. Mange små plastduppedingser som har passert gjennom den lille kroppen, liksom. Men ute står det bare løøøøøpe i hodet på henne hvis hun er løs, og når vi subber gatelangs er hun i bånd så da har jeg jo kontroll selv om hun ikke virker særlig interessert i å finne spiselige ting der.

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Hvis det er slike som også brukes til lure coursing, så tror jeg det finnes mange forskjellige typer, både åpne og mindre åpne. Tøfflus har sikkert begrep om hvor man kan kjøpe slikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanja forrige hunden min(Engelsk Setter) spiste svært sjelden ting ute.Hun jeg har nå som er blanding av Labrador og Gordon Setter er veldig kresen på godbiter men,ting hun finner ute er nam,nam ja! Kaster aldri opp da heldigvis.

Hun er for det meste løs og er flink til slippe når jeg ser hun skal til spise noe.Men,må passe på etter hun har sluppet for ellers løper hun tilbake spiser det når jeg går.Kom akkorat inn fra en tur nå hvor hun spiste i seg mye.Det er spesielt mye søppel en plass så jeg skal bli flinkere til passe på der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda fråtser også når vi går tur, spesielt bæsj :x (Hun spiser også pinner og andre ting hun finner, men ikke plastikk heldigvis.)

Og hun VET at det ikke er lov, så hun forter seg å ta en pære i munnen så løper hun avgårde for å spise den :angry: I fjor "tok" jeg henne akkurat i det hun slukte en bæsj, og det hjalp faktisk, da holdt hun seg unna bæsj, men i år er det glemt. Hun spiser nemlig mest bæsj på vinteren. Men siden hun aldri kaster opp, så tenker jeg bare ja-ja, ser jeg at hun prøver seg så sier jeg enten nei (som ikke hjelper hver gang), eller overser det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde ikke brydd meg så lenge det ikke kom i retur igjen så ofte. I begynnelsen sa jeg ingenting om de spiste ting siden jeg visste at de ikke ble dårlig i magen slik som min forrige, men så begynte de å spy opp ting etterpå (på kvelden, natten eller dagen etter), så da måtte jeg begynne å si NEI. De er egentlig ganske lydige, og de slipper når jeg er veldig streng eller kommer bort til dem, men når de er to, så løper de hver sin vei og sniker seg til ting, eller løper ute av rekkevidde slik at de klarer å sluke i seg før vi klarer å komme bort til dem. Så den kjeftinga har egentlig ikke så god effekt lengere (og det er slitsomt å rope så mye) :P Har prøvd med langtau, men også der blir det mest bare mas og kjas, dra hunden hit og dit. Jeg orker ikke stå der som en hauk når vi er på tur eller sitter og skal kose oss. Så munnkurv er vel den beste løsningen. Nå har jeg slike plastmunnkurver, men vet at det finns mye lettere og tynnere utgaver til løp. Men spørs hvor solide de er med tanke på rullig og gnuing i marka, da bøyes de vel fort de tynne strengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Obelix river opp alt av trær og busker han kommer over som han vil ha. Han er helt desperados når det kommer til kvister, pinner og stokker. Han drar gjerne med seg det største og lengste han kan finne og kommer i full galopp mot oss på en trang sti. "Se her hva jeg fant!", liksom. Ellers vil han gjerne plukke diverse boss langs veien, spiselig eller ikke. Alt skal lekes med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...