Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hunden?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Nei, vi er ikke uenige. Jeg ser på det som korrigering. Men i teorien, så blir det jo ikke sett på som korrigering. Så derfor lurte jeg på om noen visste hva forfatteren av artikkelen mente. Men etterhvert så så jeg at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da spiller det ingen rolle. Det var bare slurve-lesing av meg først. :)

Jammen da så :) mente heller ikke at du var uenig, jeg tydet spørsmålet ditt som om du var usikker. Var nok ikke bare du som slurvet med lesingen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha jeg duller veldig på den måten Emilie beskriver! :P

Hverdagslydighet så vet jeg ikke helt. Jeg tror det er ganske rase og individsavhengig hvor mye som skal til for å nå inn med en beksjed. (Eller kommer dette også ann på hvor store beskjeder og reaksjoner hunden er vant til å få på ting?)

Mine hunder er ihvertfall myke og lydhøre så jeg trenger ikke bruke store bokstaver, knapt nok ikke noen bokstaver i det hele tatt.

Det kan jo virke veldig dullete - men samtdig så vet jeg at jeg gjør så lite som skal til, men så mye som trengs.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Duller" nok helt klart mye, men til gjengjelg så har jeg en myk, rolig og generelt utrolig snill hund som sjelden finner på noe tull, men har ikke problemer med å si nei til han om han gjør noe han vet godt selv ikke er lov, eller si strengere "Sitt" for eksempel om han velger å overhøre meg helt utendørs når det kommer andre hunder forbi f.eks. Kan også bruke fingeren mot han (et lite dult), bare for å få han til å se på meg istedet for noe veldig annet interessant når jeg prøver å få kontakt med han.

Hardere metoder hadde gjort det helt mot sin hensikt med min hund, og trengs rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duller nok litt ja, men forventer til gjengjeld at de skal høre på meg når de får beskjed om noe.. De får ikke velge selv når det passer å sette vaksine, klippe klør, bade osv. Aldri. Tror man skaper mye usikkerhet hos bikkja ved å hele tiden "spørre den", eller gi den for mange valg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det kommer helt an på hva som legges i dulling og hva som menes med for mye dulling. Hva er konsekvensen av for mye dulling, for det må det vel være siden det har blitt et tema? Den tror jeg isåfall er veldig individuell, alt ettersom hva dulling egentlig er og hva annet enn dulling hunden blir utsattfor i hverdagen.

Jeg aner ikke om andre synes jeg duller for mye med hunden min (ikke bryr jeg meg heller):

Jeg har en rase som har egne meninger, ser an hva konsekvensen kan være før den vurderer om den "gidder" å høre, ser hvilke muligheter den har å velge mellom og prøver stort sett alltid å komme unna med det den ønsker seg. Samtidig er det også litt individavhengig. Marvin er en sådan, han kan høre om han vil men han kan også se an hvem han er sammen med og hva man driver med samtidig for kanskje han slipper billigere unna. Jeg må være 100% konsekvent i det jeg vil ha igjennom hele tiden (i starten var det slitsomt, nå er jeg vant til det og tenker ikke over det. Men noe har jo satt seg pga aldern og dermed avtatt noe), og en som skal passe han antagelig vil få mye mer styr med Marvin enn hva jeg har (alt ettersom). Så for en som ser meg snakke i veldig store bokstaver til hunden min tilsynelatende uten grunn, kanskje vil synes ganske negativt om meg og hvordan jeg håndterer hunden min. (Ihvertfall de som skriker høyest når det kommer til at hunden opplever ubehag bare man sier bø)

Samtidig er det en hund/rase som lett kan vippes av pinnen og gå ned i kjellern og bli en usikker hund. En usikker kooiker er ikke spesielt trivelig hund (men det er jo ingen). Så i en annen situasjon tatt ut av kontekst, kan jeg for tilsynelatende ingen ting gi han i overkant mye ros, suss og oppmerksomhet. Men det er alltid en grunn for det jeg gjør.

I tillegg til dette er jeg kosete av meg, og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal kose, skvise og mose hunden(e) mine så lenge de liker det. Marvin sover i senga med meg, men han vet at hvis han tar passen min så havner han på gulvet. Så jeg sover alltid natten gjennom uten å legge merke til hunden min. Jeg setter stor pris på hund i sofaen, så det er en selvfølge at hunder får lov til hos meg. Men han har lært seg å spørre når vi er borte, for det er ikke sikkert det er lov på besøk.

Min hund får nok mer suss og kos enn gjennomsnittet, tror jeg. Og skal jeg få gi meg selv litt kred på èn ting, så må det være at jeg har formet en god og stabil kooiker, en trivelig sådan som elsker alt av mennesker og andre hunder/dyr. Til og med hanner (med enkelte unntak, spesielt hannkooikere). Han ser alltid an meg hvis det oppstår situasjoner han blir litt usikker på, og jeg har aldri styret med noe som helst egentlig. Ikke med hjemme-alenetrening, ikke med at han kan skade seg, høye lyder, nyttårsaften, kjøre fly osv. Og dette har jeg gjort med en balanse mellom trygghet og kos eller kall det "dulling", og helt klare regler i hveragen.

Mens noen hevet øyebryn og stilte store ?? med at jeg kunne ta med hunden min på fly, spesielt en KOOIKER!, det hadde de aldri gjort. Tenke seg til å få ødelagt hunden sin av en sånn traumatisk opplevese. Vel, de tok feil i mitt tilfelle og jeg visste det.

Jeg anser hundeholdet mitt som veldig balansert. Jeg vet hva jeg vil med det, og jeg har klare grenser på alt fordi jeg må det. Men de kommer som de oppstår, jeg lager ikke reglene på forhånd bare for å ha regler. Jeg gir mine hunder/dyr masse kos og oppmerksomhet. Vi er sammen, og det så mye som mulig og hjertet mitt smelter for en liten, myk tass som har tusen ulike ansiktsutrykk og gjerne vil sitte på fanget til mamsen. Det får han selvfølgelig lov til.

Jeg synes ikke jeg duller for mye med min hund, fordi han er en lykkelig, omgjengelig hund med god psyke. (Og igjen, kooikerne sliter med mentalitet, så man må nesten ha det i bakhodet)

Jeg oppfatter for mye dulling som at det vil komme noe negativt ut av det, og det kan ikke jeg se i mitt hundehold.

Så lurer jeg litt på hvorfor dette emnet har kommet opp? Har hunder i dag et problem med at de blir for mye dullet med?

Jeg har ikke tenkt på dette før jeg, for å være helt ærlig. Jeg liker å la ting være enkelt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller gjerne jeg :) Bikkja er veloppdragen (stort sett), fungerer i miljøene vi ferdes og vi har det bra både hund og mennesk. Så lenge vi har det fint og ikke plager andre, så forbeholder jeg meg retten til å ha hund på en måte som jeg synes er trivelig på alle plan - og det inkluderer dulling i hauger og lass :D

PS! Jeg har ikke lest artikkelen. Hva som defineres som dulling er ulikt da..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan dulle masse jeg, men får ikke bikkja de grensene jeg satte for ham driter han til slutt i kommandoene han får. Noe jeg klart og tydelig ser skjer nå når jeg har flyttet. Min mor vet ikke å være konsekvent eller sette grenser og duller altfor mye, noe som har resultert i ei bikkje som tydelig sitter å vurderer om han skal gidde å følge kommando eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange innlegg jeg er enig med!

Jeg er helt enig i at det er skille på trening og hverdagslydighet. Men som Marie har jeg en veldig myk hund, og det trengs ikke mer enn et nei og hun gir seg som oftest. Hun kan få timeout hjemme om hun vokter, hun ville aldri fått timeout på trening om hun ikke ville sitte eks. Så derfor er jeg også enig i at det må være en balanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jepp.... Her er det minst 50 nuss per hund hver dag... Men det kule er at han yngste min. Akuratt 1 år gammel er en pøbel , håndfull liten adhd gutt. Nusser jeg på han eller blåser på magen hans går han i transe.. han EEEEELSKER det... Folk bare ler når de ser det. Fra å gå fra å være all over til helt rolig i fanget med øynene lukket.. Så denne dullinga tror jeg de ikke har vondt av.

Vi gærne har det godt <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...