Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytting: heime aleine trening på nytt?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Ser ut til at det muligens blir til at eg flyttar for meg sjølv til hausten av. Men så har eg den lille bomullsdotten min også då, er litt redd for at Pia kan få eit "bjeffeanfall" og bli til ei pest og ei plage for dei stakkars naboane. Så lurer litt på korleis andre har gjort det når det kjem til hund og flytting?

Frøkna har det med å stresse litt på nye plassar, og dermed vurderar eg å ha ho enten i bilen, på verandan eller i bur inne i leiligheta når vi driv med sjølve innflyttinga, for så at ho gjerne kan gjere seg kjent etter dagens mål i leiligheta. Når eg har fri og etter arbeidsdagane, så reknar eg med eg kjem til og gå litt inn og ut for og prøve å venne ho til å vere aleine i nye omgivelsar.

Per dags dato er ho roleg inne og søv, leikar eller gneg på bein når ho er aleine. Kan til tider sjå ting ute på gata som må bjeffast litt på, men etter det eg har fått med meg, så er det minimalt.

Men jobbar ein del, og når eg er 100% innflytta, så lurer eg litt på korleis eg skal gjer det... har nokre alternativ:

1. Levere ho hos mamma før jobb og hente ho etterpå (Pia blir då aleine med mamma's hund, akkurat som den dag i dag), og dagen eg har kortast arbeidsdag, så får eg mamma/pappa/brodern/dama til brodern til og stikke nasa innom for og sjå om alt er OK, evt. også lufte ho.

2. La ho vere aleine og få nokon til og stikke nasa innom for og sjå om alt er OK, lufte ho og/eller ta ho med seg heim til seg.

PS: ho har kun vert 100% aleine her hos mamma. Men har også vert aleine saman med Dina på hytta.

Så kva er å anbefale? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet rett inn og levde normalt fra dag én. Da hadde ikke Tinka og jeg bodd sammen på et års tid, og hun hadde ikke sett meg på fire måneder. Jeg tror det tok en fem-seks dager fra jeg flyttet inn til jeg hadde en helt grusomt lang natt på jobb (dro hjemmefra i fem-tiden på ettermiddagen og kom ikke hjem før i åtte-tiden morgenen etterpå), og før det hadde hun vært alene opp mot tre-fire timer i strekk uten problemer.

Så lenge man har en trygg og god hund som klarer å slå seg i ro på nye steder, ser jeg ikke noen grunn til å styre mer enn nødvendig. Min har hatt tendenser til å være urolig hvis jeg går fra henne på hotellrom eller hvis hun må være alene hjemme hos andre mennesker (dette var vel mer da hun var yngre, for noen år siden), men da vi flyttet hit var det som om hun skjønte at "jah, her skal vi bo." Jeg ville sett det an litt i forhold til hvordan hun reagerer og ser ut til å slå seg til ro i leiligheten mens du er til stede. Ser det ut til å gå greit ville jeg bare satset og latt henne være alene hjemme. Men så har du jo også en plan B om hun trenger litt mer gradvis tilnærming til å være alene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfører meg som om flytting er den største selvfølgelighet. Vi er jo alltid sammen, er bare stedet som er annerledes. Lar dem få sove sammen med meg i senga de første nettene, for jeg innbiller meg at de trenger litt ekstra trygghet og nærhet når alt er så nytt. Jeg flytta faktisk for to dager siden :P Og nå skal jeg la dem være alene i nye leiligheten for første gang, mens jeg går til butikken. Bare går fra dem som vanlig uten noe ekstra styr.

Men det høres ut som en god plan å la hunden være hos moren din i begynnelsen, skader i allefall ikke med en litt myk start :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

De gangene jeg har flyttet med hund så har det siste jeg ahr pakket ned vært senga til hunden. Hunden/e har også vært med på pakkingen under veis og når jeg ahr flyttet tingene fra den gamle boligen og til den nye så er det hundesengene som har kommet opp først. Ellers har jeg levd som en vanlig dag og dem har slått seg godt til rette i ny bolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet fra samboer osv for kort tid siden, 3 uker vel, og GG ble for første gang alenehund. Han var med på hele flytteprosessen, så og luktet hva jeg la i esker, var i den nye leiligheten mens den var tom og fulgte med når jeg pakket ut. det første som ble pakket ut var som lijenta også skriver, hans egen seng.

De første dagene (torsdag og fredag) kjørte jeg han til sambo når jeg var på jobb og hente han etter jobb. Om kveldene passet jeg på å gå litt ut og inn bare for å sjekke hvordan han reagerte. Så brukte jeg den første helgen etter innflytting til hjemme alene trening, tok meg en kjøretur 30min på lørdags morran, dro 1 time på butikken litt ut på dagen lørdagen. Siden dette gikk bra så dro jeg på 2 timers besøk søndagen. Mandagen var jeg på jobb 4 timer, Tirsdagen skulle jeg bare være på jobb 6 timer men ente med å bli forsinket og var hjemmefra i 8 timer, det gikk over alle forventninger, kattene var ikke stresset og husverten hadde ikke hørt en lyd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet fra samboer osv for kort tid siden, 3 uker vel, og GG ble for første gang alenehund. Han var med på hele flytteprosessen, så og luktet hva jeg la i esker, var i den nye leiligheten mens den var tom og fulgte med når jeg pakket ut. det første som ble pakket ut var som lijenta også skriver, hans egen seng.

De første dagene (torsdag og fredag) kjørte jeg han til sambo når jeg var på jobb og hente han etter jobb. Om kveldene passet jeg på å gå litt ut og inn bare for å sjekke hvordan han reagerte. Så brukte jeg den første helgen etter innflytting til hjemme alene trening, tok meg en kjøretur 30min på lørdags morran, dro 1 time på butikken litt ut på dagen lørdagen. Siden dette gikk bra så dro jeg på 2 timers besøk søndagen. Mandagen var jeg på jobb 4 timer, Tirsdagen skulle jeg bare være på jobb 6 timer men ente med å bli forsinket og var hjemmefra i 8 timer, det gikk over alle forventninger, kattene var ikke stresset og husverten hadde ikke hørt en lyd :D

Er jo noko ala det der eg har tenkt på også, som du sikkert las. Så kanskje det er dette eg må prøve ut først då! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo noko ala det der eg har tenkt på også, som du sikkert las. Så kanskje det er dette eg må prøve ut først då! :D

Jeg leste kanskje med feile briller, forsto forslagene dine som enten eller, ikke som stegvis :P

Vi flytter og det er det. Nå har det vel vært noe ferie rundt alle våre flyttinger, men jeg har uansett ikke dillet noe med alenetilværelsen for hundene, nei.

Det er vel ikke å dille når man vet at hunden har vanskelig for å slå seg til ro på ny plass? Da bør man vel ta hensyn til dette å gjøre flyttingen så stressfri og komfortabel som mulig

Edit: unngå dobbelpost

Endret av Gullulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste kanskje med feile briller, forsto forslagene dine som enten eller, ikke som stegvis :P

Det er vel ikke å dille når man vet at hunden har vanskelig for å slå seg til ro på ny plass? Da bør man vel ta hensyn til dette å gjøre flyttingen så stressfri og komfortabel som mulig

Edit: unngå dobbelpost

Neida, d må jo selvfølgelig gjøre det som er rett for dere. Men jeg tror at når alle tingene og menneske(ne) er på plass med kjente lukter og rutiner, slår hunden seg fort til ro og skjønner at nå er dette hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...