Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

vi har blitt rådet av vår atferdstrener til å la Oskar omgås og leke med andre hunder i rolige, siviliserte former. Vi har dessverre få/ingen venner eller kjente som har hunder som kan egne seg til dette, derfor legger jeg ut en liten "kontaktannonse" her.

post-8997-0-34321600-1327487122.gif

Vil du leke med meg..?

Oskar er en 14 måneder gammel sussex spaniel hannhund. Snill og søt som dagen er lang, men med noen utfordringer. Noe av det er sikkert ganske typiske unghundfakter (som at han for tiden er "døv", veldig opptatt av andre hunder og tisseflekkene deres osv.), andre ting kan være rasebetinget (lite førerorientert og litt "treg i nøtta" på noen måter), mens atter andre ting bare er hans natur som individ. Han er ekstremt lettstresset og på tuppa utendørs, derfor har vi blitt rådet til å unngå alle situasjoner som kan være kaotiske for ham og som får ham til å gå i svart - som offentlige hundejorder og store forsamlinger av alle slag. I bånd kan han utagere, både mot andre hunder og mennesker, men alt bunner i at han er svært usikker og pysete, og når han er i bånd er angrep det beste forsvar... Jeg føler det er viktig å understreke at han aldri har gjort noen noe, og som oftest når han er løs sammen med andre hunder er det alltid han som ender opp med å bli jaget og pisket rundt. Treneren vår mener han rett og slett bare er sultefôret på positiv kontakt og trygg omgang med andre hunder, og det gir mening. Det er en fryd å se ham leke, løpe og kose seg sammen med andre, det bare skjer så altfor sjelden.

Derfor ønsker vi oss passende lekekamerater som kan bli faste kompiser. Det bør være relativt rolige og ikke for voldsomme hunder (svært gjerne tisper) som er eldre enn ham selv, og som har et godt og stødig hundespråk som han kan lære av. Jeg tenker vel som så at like barn leker best, på noen måter, derfor hadde det kanskje vært aller best om lekekameraten(e) var av passende/noenlunde lik størrelse (Oskar er 20 kilo) og med et noenlunde jevnbyrdig energinivå, slik at det ikke blir altfor "feige lag". Men for all del, vi skal ikke være altfor kresne heller - det viktigste er at han får noen faste, gode hundevenner som kan gi ham positive opplevelser. :)

Vi vil gjerne finne flere hunder han kan omgås, men har samtidig blitt rådet til å kun møte én av gangen til å begynne med, slik at det ikke blir for overveldende. Møtene bør finne sted på trygge (helst inngjerdede) områder der hundene kan være løse, lære hverandre å kjenne og bare få "være hund" sammen med hverandre.

Hvis noen vil leke med oss, håper vi dere tar kontakt. Vi er fleksible på tid og sted, har bil og kan komme oss rundt i Oslo og omegn stort sett når som helst på ettermiddager/kvelder og i helger.

Skrevet

Hei janelin. Tror jeg har truffet deg før, i helt andre settinger, gjennom et annet forum, blant annet på Øyafestivalen i 2003.

Håper du finner noen rolige, greie kompiser til hunden din. Jeg bor dessverre ikke i Oslo lengre, hvis ikke skulle jeg gjerne hjulpet.

Skrevet

Heisann - ja, det kan sikkert stemme! Selv om jeg ikke klarer å kode meg fram til hvem du er, sånn helt uten videre. Men ja, da var det jo litt synd for meg at du ikke bor i Oslo lenger i alle fall.

Skrevet
Vi vil gjerne finne flere hunder han kan omgås, men har samtidig blitt rådet til å kun møte én av gangen til å begynne med, slik at det ikke blir for overveldende. Møtene bør finne sted på trygge (helst inngjerdede) områder der hundene kan være løse, lære hverandre å kjenne og bare få "være hund" sammen med hverandre.

Dette tror jeg blir et helt feil utgangspunkt slik du beskriver hunden din, og jeg må si jeg synes det er et merkelig råd å få fra noen som kaller seg adferdsterapeut.

Jeg ville heller funnet meg EN voksen hund, gått på tur med den og eieren I BÅND (ergo er det også irrelevant mht rase og størrelse), slik at din stressede hund kan lære seg å forholde seg til andre hunder uten at det skal skje noe annet enn at hundene GÅR ROLIG sammen. Velg gjerne ei tispe - jeg ville ikke latt min hund omgås andre hannhunder i den alderen han er i nå, det utvikler seg så fort til knuffing og testing av rang - DET trenger han ikke å få lov til å teste ut, dermed heller ingen vits i å omgås andre hannhunder.

På en slik tur kan man også med fordel ha litt avstand til hverandre - gå på hver sin side av vegen slik at hundene ikke MÅ gå oppi hverandre, men om de finner ut at de vil snuse på samme flekk, så la dem gjerne det.

  • Like 4
Skrevet

En annen ting er at det kan være verdt å tenke på, er det å miljøtrene der det er andre hunder tilstede, men som driver med sitt. Sitte og henge ut på sidelinjen der andre trener lydighet for eksempel? Lære hunden din at andre hunder ikke har noe med ham å gjøre, rett og slett.

Jeg tenker at det kan være greit å ta med i betraktning at det at hunder er flokkdyr, ikke betyr at de ser på alle hunder i verden som en del av flokken. Det er en svært menneskelig behov, det der med å sosialisere med andre tilfeldige hunde(eie)r(e). Svært få voksne hannhunder ser særlig nytte i å "henge ut i parken" med fremmede hunder (med mindre de fremmede er brunstige tisper, så klart).Det har derfor vel så stor verdi å trene på at hunden din kan slappe av i nærheten av (og ikke bli fiksert på) andre hunder, som det har å trene på at han skal bli kompiser med de. :)

  • Like 1
Skrevet

Treneren vår mener han rett og slett bare er sultefôret på positiv kontakt og trygg omgang med andre hunder, og det gir mening. Det er en fryd å se ham leke, løpe og kose seg sammen med andre, det bare skjer så altfor sjelden.

Jeg leste hva du skrev, og så leste jeg svarene dine. Jeg er enig med alle sammen! :) Det vil si: Er hunden din en sosial type, så trenger han både å få bruke språket sitt (og bli hørt) med hunder som tilfører han noe positivt, og enda mer trenger nok også det å tilvennes (trene/miljø) at han ikke trenger å forholde seg til alle hunder på denne jord. To forskjellige ting, og som for en sosial type hund er begge deler viktig nok det ;)

Skrevet

Jeg har en rottweilertispe som er veldig snill og grei. Vi kan godt være med på turer i bånd i hvert fall, hender hun blir litt voldsom når hun skal leke med andre hunder. Så kan de jo heller leke sammen når de har blitt ordentlig kjent.

Skrevet

Vi kan også være med å gå tur. Min eldste tispe er veldig rolig og ignorerende, men også rettferdig oppdragende. I bånd blir dette uansett ikke noe tema, men hvis de skal være løse sammen, er hun både leken og tydelig. Den yngste er veldig glad og rask, og liker å løpe og leke.

Vi har jo forøvrig truffet hverandre før på Ekerbergsletta. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...