Gå til innhold
Hundesonen.no

Søker stødige lekekamerater!


janelin
 Share

Recommended Posts

Hei,

vi har blitt rådet av vår atferdstrener til å la Oskar omgås og leke med andre hunder i rolige, siviliserte former. Vi har dessverre få/ingen venner eller kjente som har hunder som kan egne seg til dette, derfor legger jeg ut en liten "kontaktannonse" her.

post-8997-0-34321600-1327487122.gif

Vil du leke med meg..?

Oskar er en 14 måneder gammel sussex spaniel hannhund. Snill og søt som dagen er lang, men med noen utfordringer. Noe av det er sikkert ganske typiske unghundfakter (som at han for tiden er "døv", veldig opptatt av andre hunder og tisseflekkene deres osv.), andre ting kan være rasebetinget (lite førerorientert og litt "treg i nøtta" på noen måter), mens atter andre ting bare er hans natur som individ. Han er ekstremt lettstresset og på tuppa utendørs, derfor har vi blitt rådet til å unngå alle situasjoner som kan være kaotiske for ham og som får ham til å gå i svart - som offentlige hundejorder og store forsamlinger av alle slag. I bånd kan han utagere, både mot andre hunder og mennesker, men alt bunner i at han er svært usikker og pysete, og når han er i bånd er angrep det beste forsvar... Jeg føler det er viktig å understreke at han aldri har gjort noen noe, og som oftest når han er løs sammen med andre hunder er det alltid han som ender opp med å bli jaget og pisket rundt. Treneren vår mener han rett og slett bare er sultefôret på positiv kontakt og trygg omgang med andre hunder, og det gir mening. Det er en fryd å se ham leke, løpe og kose seg sammen med andre, det bare skjer så altfor sjelden.

Derfor ønsker vi oss passende lekekamerater som kan bli faste kompiser. Det bør være relativt rolige og ikke for voldsomme hunder (svært gjerne tisper) som er eldre enn ham selv, og som har et godt og stødig hundespråk som han kan lære av. Jeg tenker vel som så at like barn leker best, på noen måter, derfor hadde det kanskje vært aller best om lekekameraten(e) var av passende/noenlunde lik størrelse (Oskar er 20 kilo) og med et noenlunde jevnbyrdig energinivå, slik at det ikke blir altfor "feige lag". Men for all del, vi skal ikke være altfor kresne heller - det viktigste er at han får noen faste, gode hundevenner som kan gi ham positive opplevelser. :)

Vi vil gjerne finne flere hunder han kan omgås, men har samtidig blitt rådet til å kun møte én av gangen til å begynne med, slik at det ikke blir for overveldende. Møtene bør finne sted på trygge (helst inngjerdede) områder der hundene kan være løse, lære hverandre å kjenne og bare få "være hund" sammen med hverandre.

Hvis noen vil leke med oss, håper vi dere tar kontakt. Vi er fleksible på tid og sted, har bil og kan komme oss rundt i Oslo og omegn stort sett når som helst på ettermiddager/kvelder og i helger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei janelin. Tror jeg har truffet deg før, i helt andre settinger, gjennom et annet forum, blant annet på Øyafestivalen i 2003.

Håper du finner noen rolige, greie kompiser til hunden din. Jeg bor dessverre ikke i Oslo lengre, hvis ikke skulle jeg gjerne hjulpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil gjerne finne flere hunder han kan omgås, men har samtidig blitt rådet til å kun møte én av gangen til å begynne med, slik at det ikke blir for overveldende. Møtene bør finne sted på trygge (helst inngjerdede) områder der hundene kan være løse, lære hverandre å kjenne og bare få "være hund" sammen med hverandre.

Dette tror jeg blir et helt feil utgangspunkt slik du beskriver hunden din, og jeg må si jeg synes det er et merkelig råd å få fra noen som kaller seg adferdsterapeut.

Jeg ville heller funnet meg EN voksen hund, gått på tur med den og eieren I BÅND (ergo er det også irrelevant mht rase og størrelse), slik at din stressede hund kan lære seg å forholde seg til andre hunder uten at det skal skje noe annet enn at hundene GÅR ROLIG sammen. Velg gjerne ei tispe - jeg ville ikke latt min hund omgås andre hannhunder i den alderen han er i nå, det utvikler seg så fort til knuffing og testing av rang - DET trenger han ikke å få lov til å teste ut, dermed heller ingen vits i å omgås andre hannhunder.

På en slik tur kan man også med fordel ha litt avstand til hverandre - gå på hver sin side av vegen slik at hundene ikke MÅ gå oppi hverandre, men om de finner ut at de vil snuse på samme flekk, så la dem gjerne det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at det kan være verdt å tenke på, er det å miljøtrene der det er andre hunder tilstede, men som driver med sitt. Sitte og henge ut på sidelinjen der andre trener lydighet for eksempel? Lære hunden din at andre hunder ikke har noe med ham å gjøre, rett og slett.

Jeg tenker at det kan være greit å ta med i betraktning at det at hunder er flokkdyr, ikke betyr at de ser på alle hunder i verden som en del av flokken. Det er en svært menneskelig behov, det der med å sosialisere med andre tilfeldige hunde(eie)r(e). Svært få voksne hannhunder ser særlig nytte i å "henge ut i parken" med fremmede hunder (med mindre de fremmede er brunstige tisper, så klart).Det har derfor vel så stor verdi å trene på at hunden din kan slappe av i nærheten av (og ikke bli fiksert på) andre hunder, som det har å trene på at han skal bli kompiser med de. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treneren vår mener han rett og slett bare er sultefôret på positiv kontakt og trygg omgang med andre hunder, og det gir mening. Det er en fryd å se ham leke, løpe og kose seg sammen med andre, det bare skjer så altfor sjelden.

Jeg leste hva du skrev, og så leste jeg svarene dine. Jeg er enig med alle sammen! :) Det vil si: Er hunden din en sosial type, så trenger han både å få bruke språket sitt (og bli hørt) med hunder som tilfører han noe positivt, og enda mer trenger nok også det å tilvennes (trene/miljø) at han ikke trenger å forholde seg til alle hunder på denne jord. To forskjellige ting, og som for en sosial type hund er begge deler viktig nok det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rottweilertispe som er veldig snill og grei. Vi kan godt være med på turer i bånd i hvert fall, hender hun blir litt voldsom når hun skal leke med andre hunder. Så kan de jo heller leke sammen når de har blitt ordentlig kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan også være med å gå tur. Min eldste tispe er veldig rolig og ignorerende, men også rettferdig oppdragende. I bånd blir dette uansett ikke noe tema, men hvis de skal være løse sammen, er hun både leken og tydelig. Den yngste er veldig glad og rask, og liker å løpe og leke.

Vi har jo forøvrig truffet hverandre før på Ekerbergsletta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...