Gå til innhold
Hundesonen.no

Søker stødige lekekamerater!


janelin
 Share

Recommended Posts

Hei,

vi har blitt rådet av vår atferdstrener til å la Oskar omgås og leke med andre hunder i rolige, siviliserte former. Vi har dessverre få/ingen venner eller kjente som har hunder som kan egne seg til dette, derfor legger jeg ut en liten "kontaktannonse" her.

post-8997-0-34321600-1327487122.gif

Vil du leke med meg..?

Oskar er en 14 måneder gammel sussex spaniel hannhund. Snill og søt som dagen er lang, men med noen utfordringer. Noe av det er sikkert ganske typiske unghundfakter (som at han for tiden er "døv", veldig opptatt av andre hunder og tisseflekkene deres osv.), andre ting kan være rasebetinget (lite førerorientert og litt "treg i nøtta" på noen måter), mens atter andre ting bare er hans natur som individ. Han er ekstremt lettstresset og på tuppa utendørs, derfor har vi blitt rådet til å unngå alle situasjoner som kan være kaotiske for ham og som får ham til å gå i svart - som offentlige hundejorder og store forsamlinger av alle slag. I bånd kan han utagere, både mot andre hunder og mennesker, men alt bunner i at han er svært usikker og pysete, og når han er i bånd er angrep det beste forsvar... Jeg føler det er viktig å understreke at han aldri har gjort noen noe, og som oftest når han er løs sammen med andre hunder er det alltid han som ender opp med å bli jaget og pisket rundt. Treneren vår mener han rett og slett bare er sultefôret på positiv kontakt og trygg omgang med andre hunder, og det gir mening. Det er en fryd å se ham leke, løpe og kose seg sammen med andre, det bare skjer så altfor sjelden.

Derfor ønsker vi oss passende lekekamerater som kan bli faste kompiser. Det bør være relativt rolige og ikke for voldsomme hunder (svært gjerne tisper) som er eldre enn ham selv, og som har et godt og stødig hundespråk som han kan lære av. Jeg tenker vel som så at like barn leker best, på noen måter, derfor hadde det kanskje vært aller best om lekekameraten(e) var av passende/noenlunde lik størrelse (Oskar er 20 kilo) og med et noenlunde jevnbyrdig energinivå, slik at det ikke blir altfor "feige lag". Men for all del, vi skal ikke være altfor kresne heller - det viktigste er at han får noen faste, gode hundevenner som kan gi ham positive opplevelser. :)

Vi vil gjerne finne flere hunder han kan omgås, men har samtidig blitt rådet til å kun møte én av gangen til å begynne med, slik at det ikke blir for overveldende. Møtene bør finne sted på trygge (helst inngjerdede) områder der hundene kan være løse, lære hverandre å kjenne og bare få "være hund" sammen med hverandre.

Hvis noen vil leke med oss, håper vi dere tar kontakt. Vi er fleksible på tid og sted, har bil og kan komme oss rundt i Oslo og omegn stort sett når som helst på ettermiddager/kvelder og i helger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei janelin. Tror jeg har truffet deg før, i helt andre settinger, gjennom et annet forum, blant annet på Øyafestivalen i 2003.

Håper du finner noen rolige, greie kompiser til hunden din. Jeg bor dessverre ikke i Oslo lengre, hvis ikke skulle jeg gjerne hjulpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil gjerne finne flere hunder han kan omgås, men har samtidig blitt rådet til å kun møte én av gangen til å begynne med, slik at det ikke blir for overveldende. Møtene bør finne sted på trygge (helst inngjerdede) områder der hundene kan være løse, lære hverandre å kjenne og bare få "være hund" sammen med hverandre.

Dette tror jeg blir et helt feil utgangspunkt slik du beskriver hunden din, og jeg må si jeg synes det er et merkelig råd å få fra noen som kaller seg adferdsterapeut.

Jeg ville heller funnet meg EN voksen hund, gått på tur med den og eieren I BÅND (ergo er det også irrelevant mht rase og størrelse), slik at din stressede hund kan lære seg å forholde seg til andre hunder uten at det skal skje noe annet enn at hundene GÅR ROLIG sammen. Velg gjerne ei tispe - jeg ville ikke latt min hund omgås andre hannhunder i den alderen han er i nå, det utvikler seg så fort til knuffing og testing av rang - DET trenger han ikke å få lov til å teste ut, dermed heller ingen vits i å omgås andre hannhunder.

På en slik tur kan man også med fordel ha litt avstand til hverandre - gå på hver sin side av vegen slik at hundene ikke MÅ gå oppi hverandre, men om de finner ut at de vil snuse på samme flekk, så la dem gjerne det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at det kan være verdt å tenke på, er det å miljøtrene der det er andre hunder tilstede, men som driver med sitt. Sitte og henge ut på sidelinjen der andre trener lydighet for eksempel? Lære hunden din at andre hunder ikke har noe med ham å gjøre, rett og slett.

Jeg tenker at det kan være greit å ta med i betraktning at det at hunder er flokkdyr, ikke betyr at de ser på alle hunder i verden som en del av flokken. Det er en svært menneskelig behov, det der med å sosialisere med andre tilfeldige hunde(eie)r(e). Svært få voksne hannhunder ser særlig nytte i å "henge ut i parken" med fremmede hunder (med mindre de fremmede er brunstige tisper, så klart).Det har derfor vel så stor verdi å trene på at hunden din kan slappe av i nærheten av (og ikke bli fiksert på) andre hunder, som det har å trene på at han skal bli kompiser med de. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treneren vår mener han rett og slett bare er sultefôret på positiv kontakt og trygg omgang med andre hunder, og det gir mening. Det er en fryd å se ham leke, løpe og kose seg sammen med andre, det bare skjer så altfor sjelden.

Jeg leste hva du skrev, og så leste jeg svarene dine. Jeg er enig med alle sammen! :) Det vil si: Er hunden din en sosial type, så trenger han både å få bruke språket sitt (og bli hørt) med hunder som tilfører han noe positivt, og enda mer trenger nok også det å tilvennes (trene/miljø) at han ikke trenger å forholde seg til alle hunder på denne jord. To forskjellige ting, og som for en sosial type hund er begge deler viktig nok det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rottweilertispe som er veldig snill og grei. Vi kan godt være med på turer i bånd i hvert fall, hender hun blir litt voldsom når hun skal leke med andre hunder. Så kan de jo heller leke sammen når de har blitt ordentlig kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan også være med å gå tur. Min eldste tispe er veldig rolig og ignorerende, men også rettferdig oppdragende. I bånd blir dette uansett ikke noe tema, men hvis de skal være løse sammen, er hun både leken og tydelig. Den yngste er veldig glad og rask, og liker å løpe og leke.

Vi har jo forøvrig truffet hverandre før på Ekerbergsletta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...