Gå til innhold
Hundesonen.no

Når det er kaldt..


AquilaWaiting
 Share

Recommended Posts

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig bekledning. På det kaldeste i fjor hadde doberen Dovretrøye innerst, ullvest over og Katadhindekken på toppen, samt hjemmesydde doble fleecesokker på beina. Mor har godt med klær så meg er det ikke synd på. Reven får sokker på beina (haaaat!) men isolerer best selv (mmm, shibapels FTW!), så ingen dekken på henne.

Når vi er godt nok kledt kjører vi på som vanlig. Eller, det vil si, de hardeste snørekjøringsturene lar vi bli med når det bikker minus femten, for å ta vare på luftveiene.

Men nå har altså doberen forfryst halen sin, så vi må sy nytt vinterdekken med halebeskyttelse på. Tenker stjele snittet til back on track, men bruke varmere materialer. Mye å ta hensyn til med pelsløs ulv :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tar potesokker på hundene og kuldemaske på meg og ut. Har ikke astma men får bronkitt hver gang det blir under 5 til 10 minus og jeg skal ut og gå på ski og jeg elsker å gå på ski.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn fin hals jeg fikk til hjul som jeg kan ta opp mot fjeset, også bruker jeg lue, ullundertøy og et par jakker og bukser. :lol: Jeg er en frysepinn, ellers går det greit. Jeg er faktisk positivt overrasket over basenjien. Jeg trodde han skulle fryse mye mer enn det han gjør, men han går gladelig i snøfonner uten sokker og dekken på. Men enn lenger tur enn ti min uten det tar vi ikke. Flatten bryr seg ikke om kulda overhode, og kunne like gjerne bodd ute, han. Men vi må ha på potesokker på lengre turer, ellers klumper det seg under potene, og blir ubehagelig og gå. Her vi bor salter de ikke på sideveiene overhode (takk og lov!), så da går det innmari fint å gå med potesokker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hiver potesokker på terven, boblejakke og sokker på bulldoggen, lue, votter og varm jakke på meg og tut og kjør. Bulldoggen bryr seg mindre om kulda enn det terven gjør og snø elsker de begge - og så lenge det ikke blåser stiv kuling med storm i kasta så er det ganske kos å gå tur også i kulde.

Innrømmer imidlertid at når kvikksølvet krøp ned mot -30 for ett par år siden så ble turene veeeeeeeldig korte. Da var det altfor kaldt for meg i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Når det blir kaldt tar jeg på meg ludde-onepiecen min (ikke si til noen at jeg har), uggs og "bjørnefitte". Jeg bruker også alltid hals eller skjerf. Ikke fordi jeg egentlig fryser uten, men for å bevare stemmen. Jeg er veldig varmblodig, og det skal mye til før jeg fryser. Men jeg liker ikke vinter så veldig godt.

Tinka får genser på seg, og havner nok på armen hvis hun har baset mye i snøen og er kald og våt.

Også går vi på tur sånn:

:brr:

Ingen av oss er veldig glad i mer enn 5-, og vi leker gjerne "førstemann" hjem fra tur. Også førstemann under dyna! :lol:

Men vi er nok mer ute på sommerstid, jeg skal innrømme det. Ulltepper og kakao er vinterdagenes høydepunkt for oss begge to. Hun maser aldri på tur når det er minusgrader, liksom. Om morgenen må hun nesten løftes ut av sengen.

Glad jeg og hunden har samme meninger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar på potesokker når det kryper under 10 kalde sånn ca. Det er kaldt i Bergen det! :P

Labbisen som jeg hadde før, brukte også dekken de 2 siste vinterne hun levde. Da lå temp jevnt mellom 13 og 23 kalde, noe som ble i meste laget for en gammel dame :)

Harly har dekken på i bil (har varebil) og under oppvarming/nedgåing før og etter trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på kurs i -16 + stiv kuling og piskende snø. Da kreperte de beste av oss. Hundene ble holdt mye i bilen med tepper og dekken. Ute så hadde vi på strikkagenser og dekken + potesokker, eierne gikk i termodresser og luer og tykke votter. Var ikke spesielt behagelig kurskveld :D

Til vanlig nå så har Issi et dekken og potesokker. Og amiga har snart en halvdekken greie (lite som passer hu) og potesokker. Ekke lett å kle på bikkja når hun har en form som ikke ligner grisen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke tur med mine i bånd når det er så kaldt. Da er det kun doturer. Mine klarer seg fint flere dager uten tur, så det er ikke noe problem. I dag viste graderstokken -20, så da løp de i 15 minutter før den ene begynte å løfte på beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tur er det uansett temperatur, selv i 20 - 25 minus som det var her stort sett hele vinteren i fjor, men turene blir litt mer "effektive" enn vanlig, når vi er ute så går vi liksom, ikke noe stopping og snusing og basing da, og da naturlig nok noe kortere... Bruker lite dekken og sokker, sokker brukes mest pga evt skarpt føre og is, ikke så mye pga kulde. Linux syns nemlig det er mye værre å ha på sokker enn å fryse litt i begynnelsen av en tur;) Og han har gode poter og god pels... Ordentlig (bra) dekken har vi faktisk ikke hatt før i år, og det brukes stort sett når han ligger i bilen mellom treningsøkter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...