Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig bekledning. På det kaldeste i fjor hadde doberen Dovretrøye innerst, ullvest over og Katadhindekken på toppen, samt hjemmesydde doble fleecesokker på beina. Mor har godt med klær så meg er det ikke synd på. Reven får sokker på beina (haaaat!) men isolerer best selv (mmm, shibapels FTW!), så ingen dekken på henne.

Når vi er godt nok kledt kjører vi på som vanlig. Eller, det vil si, de hardeste snørekjøringsturene lar vi bli med når det bikker minus femten, for å ta vare på luftveiene.

Men nå har altså doberen forfryst halen sin, så vi må sy nytt vinterdekken med halebeskyttelse på. Tenker stjele snittet til back on track, men bruke varmere materialer. Mye å ta hensyn til med pelsløs ulv :D

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tar potesokker på hundene og kuldemaske på meg og ut. Har ikke astma men får bronkitt hver gang det blir under 5 til 10 minus og jeg skal ut og gå på ski og jeg elsker å gå på ski.

Skrevet

Jeg har sånn fin hals jeg fikk til hjul som jeg kan ta opp mot fjeset, også bruker jeg lue, ullundertøy og et par jakker og bukser. :lol: Jeg er en frysepinn, ellers går det greit. Jeg er faktisk positivt overrasket over basenjien. Jeg trodde han skulle fryse mye mer enn det han gjør, men han går gladelig i snøfonner uten sokker og dekken på. Men enn lenger tur enn ti min uten det tar vi ikke. Flatten bryr seg ikke om kulda overhode, og kunne like gjerne bodd ute, han. Men vi må ha på potesokker på lengre turer, ellers klumper det seg under potene, og blir ubehagelig og gå. Her vi bor salter de ikke på sideveiene overhode (takk og lov!), så da går det innmari fint å gå med potesokker. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hiver potesokker på terven, boblejakke og sokker på bulldoggen, lue, votter og varm jakke på meg og tut og kjør. Bulldoggen bryr seg mindre om kulda enn det terven gjør og snø elsker de begge - og så lenge det ikke blåser stiv kuling med storm i kasta så er det ganske kos å gå tur også i kulde.

Innrømmer imidlertid at når kvikksølvet krøp ned mot -30 for ett par år siden så ble turene veeeeeeeldig korte. Da var det altfor kaldt for meg i alle fall.

Skrevet

:lol:

Når det blir kaldt tar jeg på meg ludde-onepiecen min (ikke si til noen at jeg har), uggs og "bjørnefitte". Jeg bruker også alltid hals eller skjerf. Ikke fordi jeg egentlig fryser uten, men for å bevare stemmen. Jeg er veldig varmblodig, og det skal mye til før jeg fryser. Men jeg liker ikke vinter så veldig godt.

Tinka får genser på seg, og havner nok på armen hvis hun har baset mye i snøen og er kald og våt.

Også går vi på tur sånn:

:brr:

Ingen av oss er veldig glad i mer enn 5-, og vi leker gjerne "førstemann" hjem fra tur. Også førstemann under dyna! :lol:

Men vi er nok mer ute på sommerstid, jeg skal innrømme det. Ulltepper og kakao er vinterdagenes høydepunkt for oss begge to. Hun maser aldri på tur når det er minusgrader, liksom. Om morgenen må hun nesten løftes ut av sengen.

Glad jeg og hunden har samme meninger.

  • Like 2
Skrevet

Tar på potesokker når det kryper under 10 kalde sånn ca. Det er kaldt i Bergen det! :P

Labbisen som jeg hadde før, brukte også dekken de 2 siste vinterne hun levde. Da lå temp jevnt mellom 13 og 23 kalde, noe som ble i meste laget for en gammel dame :)

Harly har dekken på i bil (har varebil) og under oppvarming/nedgåing før og etter trening :)

Skrevet

Var på kurs i -16 + stiv kuling og piskende snø. Da kreperte de beste av oss. Hundene ble holdt mye i bilen med tepper og dekken. Ute så hadde vi på strikkagenser og dekken + potesokker, eierne gikk i termodresser og luer og tykke votter. Var ikke spesielt behagelig kurskveld :D

Til vanlig nå så har Issi et dekken og potesokker. Og amiga har snart en halvdekken greie (lite som passer hu) og potesokker. Ekke lett å kle på bikkja når hun har en form som ikke ligner grisen :D

Skrevet

Jeg går ikke tur med mine i bånd når det er så kaldt. Da er det kun doturer. Mine klarer seg fint flere dager uten tur, så det er ikke noe problem. I dag viste graderstokken -20, så da løp de i 15 minutter før den ene begynte å løfte på beina.

Skrevet

Tur er det uansett temperatur, selv i 20 - 25 minus som det var her stort sett hele vinteren i fjor, men turene blir litt mer "effektive" enn vanlig, når vi er ute så går vi liksom, ikke noe stopping og snusing og basing da, og da naturlig nok noe kortere... Bruker lite dekken og sokker, sokker brukes mest pga evt skarpt føre og is, ikke så mye pga kulde. Linux syns nemlig det er mye værre å ha på sokker enn å fryse litt i begynnelsen av en tur;) Og han har gode poter og god pels... Ordentlig (bra) dekken har vi faktisk ikke hatt før i år, og det brukes stort sett når han ligger i bilen mellom treningsøkter...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...