Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I inspirasjon fra en annen tråd her, må jeg bare lage denne!

Med tiden, enten det blir før eller etter hundene har gått bort, skal vi ha ny hund.

Vi er jo forgapt i Staffordshire bull terriere, så det blir nok en ny (eller to :innocent: ) med tiden.

Dette er en rase som passer oss helt utmerket mtp lærevillighet, pelstype, størrelse, tålmodighet mot mennesker, at den kan brukes til alt vi liker som tur i skog og mark samt lydighetstrening og agility og utseende. Jepp! Vi elsker bullehunder! De er nydelige med de kompakte kroppene sine og den kompakte kjærligheten som følger med :wub:

Vi ønsker hunder fra gode linjer, men godt temperament, der hundene er friske uten skavanker av noen slag som kan være negativt for våre pirayaer, som ennå ikke er planlagte hos oppdretterne, men er planlagt hos oss :P Vi ønsker hunder som er lettere å sosialisere og som (nå dagdrømmer jeg) kan gå OK overens med andre hunder.

Så!

Her kommer debatten:

Er det best å velge fra Nordiske "linjer" mtp at det kan foregå mye rusk i utlandet, bl.a i UK?

Med "rusk" mener jeg der hundene blir brukt i kamper, eller der hunder som henger sammen med visse ungdomsgjenger blir trent opp til å vise aggressiv adferd mot andre mennesker og hunder.

Nå forstår jeg jo det at det kan foregå saker og ting her i Norge også, men dette er jo lettere å finne ut av. Man kjøper vel hunder av annerkjente oppdrettere der man kan følge hundene deres mtp. adferd og sykdomshistorie. Det er en god del oppdrettere i Norge jeg kunne tenke meg å få hund av, men... MEN! Det er jo mye stress og hundeaggresjon i rasen, da, og jeg vet ennå ikke hvor godt de norske oppdretterne prøver å avle vekk dette.

Noen som har noen kloke ord? :twitch:

Skrevet

Hvis du er så heldig at det er en god del oppdrettere i Norge du kan tenke deg hund fra er jo saken enkel.. Kjøp fra en av de.

Det er uansett land ingen seriøse oppdrettere som driver med hundekamper, og de som ville drevet med slikt gjør det neppe med registrerte hunder uansett.

Skrevet

Dritt finner man da uansett.

Vet vel om "oppdrettere" på staff jeg aldri ville kjøpt hund av, da det avles på hunder med ustabilt gemytt og ikke minst totalt ukjent helsestatus på alle fronter.

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Så hvorfor gå over bekken etter vann liksom...

Skrevet

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Skrevet (endret)

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Hva med denne kennelen? http://www.staffbrilliant.com/

Jeg har truffet en del hunden fra dem både på kurs, utstilling og på stranda om sommer'n. Veldig trivelige hunder både mot andre hunder, barn og meg som er litt ekstra *kosemorse, staffer er så vakre*, helsestatus vet jeg dog ikke noe om.

Edit: glemte å legge til linken :whistle:

Endret av Gullulven
Skrevet

Hvor seriøst er det nå å ikke øyelyse hannen sin før den brukes i avl?

Og det samme med tispa han parres med..

Ingen av de er røntget for HD eller AD heller, og hannen er godt over maxvekt etter rasestandarden.

Som om ikke det holder gjorde de enda en kombinasjon med AD Troya der hun (ikke røntget altså) er parret med en hannhund som har HD D.

Den hannhunden er i det minste øyelyst da.

Brilliant (en annen tispe) har HD D, og er ikke øyelyst.. Hun har jaggu hatt et kull hun og. Dette er et avkom etter de to førstnevntes andre kull (hvorfor i all verden de repeterte den kombinasjonen må du spørre noen andre om.. Jeg ser ingen grunn til det!)

En valp etter Brilliant har de valgt å beholde, sannsynligvis for å brukes i avl senere..

Jeg tror egentlig det holder.

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

  • Like 2
Skrevet

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

Så bra at du kikket skikkelig igjennom og informerer, jeg har ikke sett på helsestatusen dems, heller ikke fulgt oppdrettet, bare truffet 3-4 hunder derfra og synes de har trivelig vesen og gemytt :)

Skrevet

Jeg hadde surfet mye på nettet, prøvd å finne en kennel som har hunder du liker og offisielle helsesjekk resultater.

Besøk de du liker best (hvis de bor i Norge), eller ring dem. spørr og grav om hundene dems, spør om helse (om å få se papirer på helsesjekker/HD resultater feks), spørr om temperament, spør om alt! Om hva de fokuserer på i sitt avelsarbeid, hva slags temperament de higer etter osv. Da merker man nok relativt fort hvem som er seriøse og hvem som er useriøse.

Skrevet

.... men noen garanti får man jo aldri uansett da. selv om man kjøper hund fra den perfekte oppdretter kan man jo få en syk hund, eller en som hater andre hunder :P

  • Like 1
Skrevet

.... men noen garanti får man jo aldri uansett da. selv om man kjøper hund fra den perfekte oppdretter kan man jo få en syk hund, eller en som hater andre hunder :P

Skal tenke på dette. Takkelitakk :D

Skrevet

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Skrevet

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Kult! Ærlighet varer lengst! Tyson hadde demodex da han var liten. Jeg har ingen planer ennå om å avle videre på den fremtidige nye hunden, det må man jo se når man kommer til den tiden, men helse er likevel kjempeviktig for meg og jeg skal være nøyere i fremtiden :)

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...